1En salme av David. Herre, jeg kaller på dig, skynd dig til mig! Vend øret til min røst, nu jeg roper til dig!
1Daavidin psalmi. Herra, minä huudan sinua! Riennä avukseni, kuule ääneni, kun sinua huudan!
2La min bønn gjelde som røkoffer for ditt åsyn, mine henders opløftelse som et aften-matoffer!
2Olkoon rukoukseni edessäsi uhrisavuna, olkoot kohotetut käteni iltauhri.
3Herre, sett vakt for min munn, vokt mine lebers dør!
3Herra, aseta vartija suulleni, pane vartio huulteni portille.
4Bøi ikke mitt hjerte til noget ondt, til å gjøre ugudelighets-gjerninger sammen med menn som gjør urett, og la mig ikke ete av deres fine retter!
4Älä anna minun hairahtua pahaan, jumalattomien mielettömään elämään, veljeilemään pahantekijöiden kanssa, nauttimaan heidän herkkujaan.
5La en rettferdig slå mig i kjærlighet og tukte mig! For sådan hodeolje vegre mitt hode sig ikke! Varer det enn ved, så setter jeg min bønn imot deres ondskap.
5Oikein on, jos vanhurskas minua lyö. Auta, etten torju hänen kuritustaan -- se on kuin öljyä pääni hiuksille! Yhä uudelleen minä kohotan rukoukseni jumalattomien pahuutta vastaan.
6Deres dommere blir nedstyrtet og gitt klippen i vold, og selv forstår de at mine ord var liflige.
6Kun heidän johtajansa syöstään jyrkänteeltä, silloin kaikki ymmärtävät, kuinka lempeää minun puheeni oli.
7Som når en pløier og kløver jorden, således ligger våre ben spredt ved dødsrikets port.
7Niin kuin kynnetty ja kuokittu maa, niin ovat heidän luunsa hajallaan tuonelan portilla.
8For til dig, Herre, Herre, ser mine øine, til dig tar jeg min tilflukt; utøs ikke min sjel!
8Herra, minun silmäni katsovat sinuun, sinuun minä turvaan. Älä jätä minua suojaa vaille!
9Bevar mig for fellen som de har stilt op for mig, og for deres snarer som gjør urett!
9Varjele minua, että vältän jumalattomien ansat, pahantekijöiden pyydykset.
10La de ugudelige falle i sine egne garn, mens jeg går uskadd forbi!
10Sotkeutukoot he itse verkkoihinsa, minun tieni kulkekoon niiden ohi!