1En bønn av David. Hør, Herre, på rettferdighet, merk på mitt klagerop, vend øret til min bønn fra leber uten svik!
1Prière de David. Eternel! écoute la droiture, sois attentif à mes cris, Prête l'oreille à ma prière faite avec des lèvres sans tromperie!
2La min rett gå ut fra ditt åsyn, dine øine skue hvad rett er!
2Que ma justice paraisse devant ta face, Que tes yeux contemplent mon intégrité!
3Du har prøvd mitt hjerte, gjestet det om natten, du har ransaket mig, du fant intet; min munn viker ikke av fra mine tanker.
3Si tu sondes mon coeur, si tu le visites la nuit, Si tu m'éprouves, tu ne trouveras rien: Ma pensée n'est pas autre que ce qui sort de ma bouche.
4Mot menneskenes gjerninger har jeg efter dine lebers ord tatt mig i vare for voldsmannens stier.
4A la vue des actions des hommes, fidèle à la parole de tes lèvres, Je me tiens en garde contre la voie des violents;
5Mine skritt holdt fast ved dine fotspor, mine trin vaklet ikke.
5Mes pas sont fermes dans tes sentiers, Mes pieds ne chancellent point.
6Jeg roper til dig, for du svarer mig, Gud! Bøi ditt øre til mig, hør mitt ord!
6Je t'invoque, car tu m'exauces, ô Dieu! Incline vers moi ton oreille, écoute ma parole!
7Vis din miskunnhet i underfulle gjerninger, du som med din høire hånd frelser dem som flyr til dig, fra deres motstandere!
7Signale ta bonté, toi qui sauves ceux qui cherchent un refuge, Et qui par ta droite les délivres de leurs adversaires!
8Vokt mig som din øiesten, skjul under dine vingers skygge
8Garde-moi comme la prunelle de l'oeil; Protège-moi, à l'ombre de tes ailes,
9for de ugudelige, som ødelegger mig, mine dødsfiender, som omringer mig!
9Contre les méchants qui me persécutent, Contre mes ennemis acharnés qui m'enveloppent.
10Sitt fete hjerte lukker de til, med sin munn taler de overmodig.
10Ils ferment leurs entrailles, Ils ont à la bouche des paroles hautaines.
11Hvor vi går, kringsetter de mig nu; sine øine retter de på å felle mig til jorden.
11Ils sont sur nos pas, déjà ils nous entourent, Ils nous épient pour nous terrasser.
12Han er lik en løve som stunder efter å sønderrive, og en ung løve som ligger på lønnlige steder.
12On dirait un lion avide de déchirer, Un lionceau aux aguets dans son repaire.
13Reis dig, Herre, tred ham i møte, slå ham ned, frels min sjel fra den ugudelige med ditt sverd,
13Lève-toi, Eternel, marche à sa rencontre, renverse-le! Délivre-moi du méchant par ton glaive!
14fra menneskene med din hånd, Herre, fra denne verdens mennesker, som har sin del i livet, og hvis buk du fyller med dine skatter, som er rike på sønner og efterlater sin overflod til sine barn.
14Délivre-moi des hommes par ta main, Eternel, des hommes de ce monde! Leur part est dans la vie, Et tu remplis leur ventre de tes biens; Leurs enfants sont rassasiés, Et ils laissent leur superflu à leurs petits-enfants.
15Jeg skal i rettferdighet skue ditt åsyn, jeg skal, når jeg våkner, mettes ved din skikkelse.
15Pour moi, dans mon innocence, je verrai ta face; Dès le réveil, je me rassasierai de ton image.