1En salme av David; til ihukommelse.
1Psaume de David. Pour souvenir. Eternel! ne me punis pas dans ta colère, Et ne me châtie pas dans ta fureur.
2Herre, straff mig ikke i din vrede, og tukt mig ikke i din harme!
2Car tes flèches m'ont atteint, Et ta main s'est appesantie sur moi.
3For dine piler har rammet mig, og din hånd er falt tungt på mig.
3Il n'y a rien de sain dans ma chair à cause de ta colère, Il n'y a plus de vigueur dans mes os à cause de mon péché.
4Det er intet friskt i mitt kjød for din vredes skyld, det er ingen fred i mine ben for min synds skyld.
4Car mes iniquités s'élèvent au-dessus de ma tête; Comme un lourd fardeau, elles sont trop pesantes pour moi.
5For mine misgjerninger går over mitt hode, som en tung byrde er de mig for tunge.
5Mes plaies sont infectes et purulentes, Par l'effet de ma folie.
6Mine bylder lukter ille, de råtner for min dårskaps skyld.
6Je suis courbé, abattu au dernier point; Tout le jour je marche dans la tristesse.
7Jeg er kroket, aldeles nedbøiet; hele dagen går jeg i sørgeklær.
7Car un mal brûlant dévore mes entrailles, Et il n'y a rien de sain dans ma chair.
8For mine lender er fulle av brand, og det er intet friskt i mitt kjød.
8Je suis sans force, entièrement brisé; Le trouble de mon coeur m'arrache des gémissements.
9Jeg er kold og stiv og aldeles knust, jeg hyler for mitt hjertes stønnen.
9Seigneur! tous mes désirs sont devant toi, Et mes soupirs ne te sont point cachés.
10Herre, for ditt åsyn er all min lengsel, og mitt sukk er ikke skjult for dig.
10Mon coeur est agité, ma force m'abandonne, Et la lumière de mes yeux n'est plus même avec moi.
11Mitt hjerte slår heftig, min kraft har sviktet mig, og mine øines lys, endog det er borte for mig.
11Mes amis et mes connaissances s'éloignent de ma plaie, Et mes proches se tiennent à l'écart.
12Mine venner og mine frender holder sig i avstand fra min plage, og mine nærmeste står langt borte.
12Ceux qui en veulent à ma vie tendent leurs pièges; Ceux qui cherchent mon malheur disent des méchancetés, Et méditent tout le jour des tromperies.
13Og de som står mig efter livet, setter snarer, og de som søker min ulykke, taler om undergang, og på svik tenker de den hele dag.
13Et moi, je suis comme un sourd, je n'entends pas; Je suis comme un muet, qui n'ouvre pas la bouche.
14Og jeg er som en døv, jeg hører ikke, og som en stum, som ikke later op sin munn.
14Je suis comme un homme qui n'entend pas, Et dans la bouche duquel il n'y a point de réplique.
15Ja, jeg er som en mann som ikke hører, og som ikke har motsigelse i sin munn.
15Eternel! c'est en toi que j'espère; Tu répondras, Seigneur, mon Dieu!
16For til dig, Herre, står mitt håp; du skal svare, Herre min Gud!
16Car je dis: Ne permets pas qu'ils se réjouissent à mon sujet, Qu'ils s'élèvent contre moi, si mon pied chancelle!
17For jeg sier: De vil ellers glede sig over mig; når min fot vakler, ophøier de sig over mig.
17Car je suis près de tomber, Et ma douleur est toujours devant moi.
18For jeg er nær ved å falle, og min smerte er alltid for mig.
18Car je reconnais mon iniquité, Je suis dans la crainte à cause de mon péché.
19For jeg bekjenner min misgjerning, jeg sørger over min synd.
19Et mes ennemis sont pleins de vie, pleins de force; Ceux qui me haïssent sans cause sont nombreux.
20Og mine fiender lever, er mektige, og mange er de som hater mig uten årsak.
20Ils me rendent le mal pour le bien; Ils sont mes adversaires, parce que je recherche le bien.
21Og de som gjengjelder godt med ondt, står mig imot, fordi jeg jager efter det gode.
21Ne m'abandonne pas, Eternel! Mon Dieu, ne t'éloigne pas de moi!
22Forlat mig ikke, Herre! Min Gud, vær ikke langt borte fra mig!
22Viens en hâte à mon secours, Seigneur, mon salut!
23Skynd dig å hjelpe mig, Herre, min frelse!