1Til sangmesteren, med strengelek; efter Sjeminit*; en salme av David. / {* kanskje en viss toneart, 1KR 15, 21.}
1Au chef des chantres. Avec instruments à cordes. Sur la harpe à huit cordes. Psaume de David. Eternel! ne me punis pas dans ta colère, Et ne me châtie pas dans ta fureur.
2Herre, straff mig ikke i din vrede og tukt mig ikke i din harme!
2Aie pitié de moi, Eternel! car je suis sans force; Guéris-moi, Eternel! car mes os sont tremblants.
3Vær mig nådig, Herre! for jeg er bortvisnet. Helbred mig, Herre! for mine ben er forferdet,
3Mon âme est toute troublée; Et toi, Eternel! jusques à quand?...
4og min sjel er såre forferdet; og du, Herre, hvor lenge?
4Reviens, Eternel! délivre mon âme; Sauve-moi, à cause de ta miséricorde.
5Vend om, Herre, utfri min sjel, frels mig for din miskunnhets skyld!
5Car celui qui meurt n'a plus ton souvenir; Qui te louera dans le séjour des morts?
6For i døden kommer ingen dig i hu; hvem vil prise dig i dødsriket?
6Je m'épuise à force de gémir; Chaque nuit ma couche est baignée de mes larmes, Mon lit est arrosé de mes pleurs.
7Jeg er trett av mine sukk, jeg gjennembløter min seng hver natt; med mine tårer væter jeg mitt leie.
7J'ai le visage usé par le chagrin; Tous ceux qui me persécutent le font vieillir.
8Borttæret av sorg er mitt øie; det er eldet for alle mine fienders skyld.
8Eloignez-vous de moi, vous tous qui faites le mal! Car l'Eternel entend la voix de mes larmes;
9Vik fra mig, alle I som gjør urett! For Herren har hørt min gråts røst,
9L'Eternel exauce mes supplications, L'Eternel accueille ma prière.
10Herren har hørt min inderlige begjæring, Herren tar imot min bønn.
10Tous mes ennemis sont confondus, saisis d'épouvante; Ils reculent, soudain couverts de honte.
11Alle mine fiender skal bli til skamme og såre forferdet; de skal vike tilbake, bli til skamme i et øieblikk.