1Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
1Ingatlah, ya TUHAN, apa yang terjadi atas kami. Pandanglah kami, dan lihatlah kehinaan kami.
2Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
2Harta warisan kami jatuh ke tangan orang lain, rumah-rumah kami didiami orang asing.
3Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
3Ayah kami telah dibunuh musuh; kini ibu kami janda, dan kami piatu.
4Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
4Air minum dan kayu api harus kami beli.
5Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
5Seperti hewan, kami dipaksa bekerja berat, kami lelah, tetapi tak diberi waktu istirahat.
6Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
6Kami pergi mengemis di Mesir, kami minta makanan di Asyur.
7Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
7Leluhur kami berdosa, kini mereka sudah tiada; tapi kami harus menderita, karena dosa-dosa mereka.
8Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
8Kami diperintah oleh orang-orang yang tak lebih dari hamba; tiada yang berkuasa melepaskan kami dari mereka.
9Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
9Di luar kota, pembunuh berkeliaran; nyawa kami terancam ketika mencari makanan.
10Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
10Kami menderita kelaparan, sehingga kulit kami membara seperti perapian.
11Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
11Wanita-wanita di Sion diperkosa, gadis-gadis dinodai di desa-desa Yehuda.
12Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
12Pemimpin-pemimpin kami ditangkap dan digantung, orang-orang tua kami tidak lagi disanjung.
13Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
13Pemuda-pemuda kami dipaksa bekerja dipenggilingan, anak-anak lelaki tertindih pikulan kayu sampai pingsan.
14De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
14Orang tua-tua tak lagi berkumpul di pintu gerbang kota, musik tidak lagi terdengar di kalangan orang muda.
15Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
15Kami telah kehilangan kebahagiaan; tarian-tarian telah berubah menjadi perkabungan.
16Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
16Kebanggaan kami sudah tiada, kami celaka karena telah berdosa.
17Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
17Gunung Sion sepi dan ditinggalkan; di sana anjing hutan berkeliaran. Karena itu hati kami remuk redam, kami menangis hingga penglihatan kami menjadi buram.
18for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
18(5:17)
19Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
19Tetapi Engkau, ya TUHAN, tetap berkuasa, Engkau memerintah selama-lamanya.
20Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
20Masakan Kautinggalkan kami begitu lama? Mungkinkah Kaulupakan kami sepanjang masa?
21Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
21Ya TUHAN, bawalah kami kembali kepada-Mu; kami akan kembali kepada-Mu! Pulihkanlah keadaan kami seperti dahulu.
22For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
22Ataukah telah Kaubuang kami sama sekali? Tak terbataskah kemarahan-Mu kepada kami?