1Til sangmesteren, efter Sjeminit*; en salme av David. / {* SLM 6, 1.}
1Untuk pemimpin kor. Menurut lagu yang kedelapan. Mazmur Daud. (12-2) Tolonglah kami, ya TUHAN, sebab tidak ada lagi orang yang baik, orang yang setia kepada-Mu sudah lenyap.
2Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.
2(12-3) Mereka semua saling membohongi, saling menipu dengan kata-kata yang manis.
3Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.
3(12-4) Hentikanlah kata-kata yang merayu itu, TUHAN, bungkamkan orang-orang bermulut besar,
4Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,
4(12-5) yang berkata, "Kami berkuasa dengan lidah kami! Apa saja dapat kami katakan, dan tak ada yang bisa menghalangi!"
5dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?
5(12-6) Kata TUHAN, "Orang miskin ditindas dan orang sengsara mengaduh. Maka sekarang juga Aku datang memberi ketentraman yang mereka rindukan."
6For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.
6(12-7) Janji TUHAN teguh dan dapat diandalkan, seperti perak murni yang diuji di dalam api.
7Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.
7(12-8) Orang jahat berkeliaran di mana-mana, kejahatan disanjung oleh setiap orang. Tetapi Engkau melindungi kami, ya TUHAN, jagalah kami terhadap orang-orang jahat itu.
8Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.
8(12:7)
9Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.