¹Da tok Elifas fra Teman til orde og sa:

¹Þá svaraði Elífas frá Teman og sagði:

²Kan vel en mann være til gagn for Gud? Nei, bare sig selv gagner den forstandige.

²Vinnur maðurinn Guði gagn? Nei, sjálfum sér vinnur vitur maður gagn.

³Er det til nogen nytte for den Allmektige at du er rettferdig, eller til nogen vinning at du vandrer ulastelig?

³Er það ábati fyrir hinn Almáttka, að þú ert réttlátur, eða ávinningur, að þú lifir grandvöru lífi?

⁴Er det for din gudsfrykts skyld han refser dig eller går i rette med dig?

⁴Er það vegna guðsótta þíns, að hann refsar þér, að hann dregur þig fyrir dóm?

⁵Er ikke din ondskap stor og dine misgjerninger uten ende?

⁵Er ekki vonska þín mikil og misgjörðir þínar óþrjótandi?

⁶Du tok jo pant av dine brødre uten grunn og drog klærne av de nakne.

⁶Því að þú tókst veð af bræðrum þínum að ástæðulausu og færðir fáklædda menn úr flíkum þeirra.

⁷Du gav ikke den trette vann å drikke, og den sultne nektet du brød.

⁷Þú gafst ekki hinum örmagna vatn að drekka, og hinum hungraða synjaðir þú brauðs.

⁸Men den som gikk frem med vold, han fikk landet i eie, og den som var høit aktet, bodde i det.

⁸En hinn voldugi átti landið, og virðingarmaðurinn bjó í því.

⁹Enker har du latt fare tomhendt, og farløses armer blev knust.

⁹Ekkjur lést þú fara burt tómhentar, og armleggir munaðarleysingjanna voru brotnir sundur.

¹⁰Derfor er det snarer rundt omkring dig, og en hastig redsel forferder dig.

¹⁰Fyrir því eru snörur allt í kringum þig, og fyrir því skelfir ótti þig skyndilega!

¹¹Eller ser du ikke mørket og den vannflom som dekker dig?

¹¹Eða sér þú ekki myrkrið og vatnaflauminn, sem hylur þig?

¹²Er ikke Gud høi som himmelen? Og se de øverste stjerner, hvor høit de står!

¹²Er ekki Guð himinhár? og lít þú á hvirfil stjarnanna, hve hátt þær gnæfa!

¹³Og du sier: Hvad vet Gud? Kan han vel dømme gjennem mørket?

¹³Og þú segir: ,,Hvað veit Guð? Getur hann dæmt gegnum skýsortann?

¹⁴Skyene er et dekke for ham, så han ikke ser noget, og på himmelens hvelving vandrer han.

¹⁴Skýin skyggja á hann, svo að hann sér ekki, og hann gengur á himinhvelfingunni.``

¹⁵Vil du følge den sti som syndens menn vandret på i de gamle dager,

¹⁵Ætlar þú að halda fortíðar leið, þá er ranglátir menn hafa farið?

¹⁶de som blev bortrykket før tiden, og under hvis føtter grunnen fløt bort som en strøm,

¹⁶Þeir er kippt var burt fyrir tímann og grundvöllur þeirra skolaðist burt sem straumur,

¹⁷de menn som sa til Gud: Vik fra oss, og som spurte hvad den Allmektige vel skulde kunne gjøre for dem,

¹⁷þeir er sögðu við Guð: ,,Vík frá oss! og hvað gæti hinn Almáttki gjört fyrir oss?``

¹⁸enda han hadde fylt deres hus med det som var godt? - Men de ugudeliges tanker er lang fra mine tanker. -

¹⁸og það þó hann fyllti hús þeirra blessun. _ Hugarfar óguðlegra sé fjarri mér!

¹⁹De rettferdige så det* og gledet sig, og de uskyldige spottet dem: / {* JBS 22, 16.}

¹⁹Hinir réttlátu sjá það og gleðjast, og hinn saklausi gjörir gys að þeim:

²⁰Sannelig, våre fiender er tilintetgjort, og ild har fortært deres overflod.

²⁰,,Vissulega er andstæðingur vor að engu orðinn, og eldurinn hefir eytt leifum þeirra.``

²¹Forlik dig nu med ham, så vil du få fred! Og så skal lykke times dig.

²¹Vingast þú við Guð, þá muntu vera í friði, við það mun blessun yfir þig koma.

²²Ta imot lærdom av hans munn og legg dig hans ord på hjerte!

²²Tak á móti kenning af munni hans, og fest þér orð hans í hjarta.

²³Vender du om til den Allmektige, da skal din lykke bli bygget op igjen; men du må få urett bort fra dine telt.

²³Ef þú snýr þér til hins Almáttka, auðmýkir þig, ef þú rekur ranglætið langt burt frá tjaldi þínu _

²⁴Kast ditt gull i støvet og ditt Ofir-gull blandt bekkenes stener!

²⁴já, varpaðu gullinu í duftið og skíragullinu ofan í lækjamölina! _

²⁵Så skal den Allmektige være ditt gull, være som dynger av sølv for dig,

²⁵þá skal hinn Almáttki vera gull þitt, vera þér hið skærasta silfur.

²⁶for da skal du glede dig i den Allmektige og løfte ditt åsyn til Gud.

²⁶Já, þá munt þú hafa yndi af hinum Almáttka og lyfta augliti þínu til Guðs.

²⁷Du skal bede til ham, og han skal høre dig, og du skal opfylle dine løfter,

²⁷Biðjir þú til hans, bænheyrir hann þig, og heit þín munt þú greiða.

²⁸og setter du dig noget fore, da skal det lykkes for dig, og over dine veier skal det skinne lys;

²⁸Og áformir þú eitthvað, mun þér heppnast það, og birta skína yfir vegu þína.

²⁹når de fører nedover, skal du si: Opover! Han skal frelse den som slår sitt øie ned;

²⁹Þegar þeir liggja niður á við, þá kallar þú ,,Upp á við!`` og hinum auðmjúka hjálpar hann.Hann bjargar jafnvel þeim, sem ekki er saklaus, já, hann bjargast fyrir hreinleik handa þinna.

³⁰han skal redde endog den som ikke er uskyldig; ved dine henders renhet skal han bli reddet*. / {* når du beder for ham. 1TI 2, 8. JAK 5 16.}

³⁰Hann bjargar jafnvel þeim, sem ekki er saklaus, já, hann bjargast fyrir hreinleik handa þinna.