¹Jesu Kristi, Davids sønns, Abrahams sønns ættetavle:

¹Ættartala Jesú Krists, sonar Davíðs, sonar Abrahams.

²Abraham fikk sønnen Isak; Isak fikk sønnen Jakob; Jakob fikk Juda og hans brødre;

²Abraham gat Ísak, Ísak gat Jakob, Jakob gat Júda og bræður hans.

³Juda fikk sønnene Peres og Serah med Tamar; Peres fikk sønnen Hesron; Hesron fikk sønnen Ram;

³Júda gat Peres og Sara við Tamar, Peres gat Esrom, Esrom gat Ram,

⁴Ram fikk sønnen Aminadab; Aminadab fikk sønnen Nahson; Nahson fikk sønnen Salmon;

⁴Ram gat Ammínadab, Ammínadab gat Nakson, Nakson gat Salmon,

⁵Salmon fikk sønnen Boas med Rahab; Boas fikk sønnen Obed med Rut; Obed fikk sønnen Isai;

⁵Salmon gat Bóas við Rahab, og Bóas gat Óbeð við Rut. Óbeð gat Ísaí,

⁶Isai var far til kong David. David fikk sønnen Salomo med Urias hustru;

⁶og Ísaí gat Davíð konung. Davíð gat Salómon við konu Úría,

⁷Salomo fikk sønnen Rehabeam; Rehabeam fikk sønnen Abia; Abia fikk sønnen Asa;

⁷Salómon gat Róbóam, Róbóam gat Abía, Abía gat Asaf,

⁸Asa fikk sønnen Josafat; Josafat fikk sønnen Joram; Joram fikk sønnen Ussias;

⁸Asaf gat Jósafat, Jósafat gat Jóram, Jóram gat Ússía,

⁹Ussias fikk sønnen Jotam; Jotam fikk sønnen Akas; Akas fikk sønnen Esekias;

⁹Ússía gat Jótam, Jótam gat Akas, Akas gat Esekía,

¹⁰Esekias fikk sønnen Manasse; Manasse fikk sønnen Amon; Amon fikk sønnen Josias;

¹⁰Esekía gat Manasse, Manasse gat Amos, Amos gat Jósía.

¹¹Josias fikk Jekonja og hans brødre ved den tid da folket blev bortført til Babylon.

¹¹Jósía gat Jekonja og bræður hans á tíma herleiðingarinnar til Babýlonar.

¹²Efter bortførelsen til Babylon fikk Jekonja sønnen Sealtiel; Sealtiel fikk sønnen Serubabel;

¹²Eftir herleiðinguna til Babýlonar gat Jekonja Sealtíel, Sealtíel gat Serúbabel,

¹³Serubabel fikk sønnen Abiud; Abiud fikk sønnen Eljakim; Eljakim fikk sønnen Asor;

¹³Serúbabel gat Abíúd, Abíúd gat Eljakím, Eljakím gat Asór,

¹⁴Asor fikk sønnen Sadok; Sadok fikk sønnen Akim; Akim fikk sønnen Eliud;

¹⁴Asór gat Sadók, Sadók gat Akím, Akím gat Elíúd,

¹⁵Eliud fikk sønnen Eleasar; Eleasar fikk sønnen Mattan; Mattan fikk sønnen Jakob;

¹⁵Elíúd gat Eleasar, Eleasar gat Mattan, Mattan gat Jakob,

¹⁶Jakob var far til Josef, Marias mann, og av henne blev Jesus født, han som kalles Kristus.

¹⁶og Jakob gat Jósef, mann Maríu, en hún ól Jesú, sem kallast Kristur.

¹⁷Således er alle ætt-leddene fra Abraham inntil David fjorten ledd, og fra David inntil bortførelsen til Babylon fjorten ledd, og fra bortførelsen til Babylon inntil Kristus fjorten ledd.

¹⁷Þannig eru alls fjórtán ættliðir frá Abraham til Davíðs, fjórtán ættliðir frá Davíð fram að herleiðingunni til Babýlonar og fjórtán ættliðir frá herleiðingunni til Krists.

¹⁸Men med Jesu Kristi fødsel gikk det således til: Da hans mor Maria var trolovet med Josef, viste det sig, før de var kommet sammen, at hun var fruktsommelig ved den Hellige Ånd.

¹⁸Fæðing Jesú Krists varð með þessum atburðum: María, móðir hans, var föstnuð Jósef. En áður en þau komu saman, reyndist hún þunguð af heilögum anda.

¹⁹Men Josef, hennes mann, som var rettferdig og ikke vilde føre skam over henne, vilde skille sig fra henne i stillhet.

¹⁹Jósef, festarmaður hennar, sem var grandvar, vildi ekki gjöra henni opinbera minnkun og hugðist skilja við hana í kyrrþey.

²⁰Mens han nu grundet på dette, se, da åpenbarte Herrens engel sig for ham i en drøm og sa: Josef, Davids sønn! frykt ikke for å ta din hustru Maria til dig! for det som er avlet i henne, er av den Hellige Ånd;

²⁰Hann hafði ráðið þetta með sér, en þá vitraðist honum engill Drottins í draumi og sagði: ,,Jósef, sonur Davíðs, óttastu ekki að taka til þín Maríu, heitkonu þína. Barnið, sem hún gengur með, er af heilögum anda.

²¹og hun skal føde en sønn, og du skal kalle ham Jesus; for han skal frelse sitt folk fra deres synder.

²¹Hún mun son ala, og hann skaltu láta heita Jesú, því að hann mun frelsa lýð sinn frá syndum þeirra.``

²²Men alt dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier:

²²Allt varð þetta til þess, að rætast skyldu orð Drottins fyrir munn spámannsins:

²³Se, en jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og han skal kalles Immanuel, det er utlagt: Gud med oss.

²³,,Sjá, mærin mun þunguð verða og son ala. Nafn hans mun vera Immanúel,`` það þýðir: Guð með oss.

²⁴Da nu Josef var våknet op av søvnen, gjorde han som Herrens engel hadde pålagt ham, og tok sin hustru til sig.

²⁴Þegar Jósef vaknaði, gjörði hann eins og engill Drottins hafði boðið honum og tók konu sína til sín.Hann kenndi hennar ekki fyrr en hún hafði alið son. Og hann gaf honum nafnið JESÚS.

²⁵Og han holdt sig ikke til henne før hun hadde født sin sønn, og han kalte ham Jesus.

²⁵Hann kenndi hennar ekki fyrr en hún hafði alið son. Og hann gaf honum nafnið JESÚS.