¹Og det skjedde da Jesus hadde endt denne tale, da drog han bort fra Galilea og kom til Judeas landemerker på hin side Jordan.

¹Þegar Jesús hafði mælt þessum orðum, fór hann úr Galíleu og hélt til byggða Júdeu handan Jórdanar.

²Og meget folk fulgte ham, og han helbredet dem der.

²Fjöldi manna fylgdi honum, og þar læknaði hann þá.

³Og fariseerne kom til ham, fristet ham og sa: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru for enhver saks skyld?

³Þá komu til hans farísear og vildu freista hans. Þeir spurðu: ,,Leyfist manni að skilja við konu sína fyrir hvaða sök sem er?``

⁴Han svarte og sa: Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne

⁴Hann svaraði: ,,Hafið þér eigi lesið, að skaparinn gjörði þau frá upphafi karl og konu

⁵og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød?

⁵og sagði: ,Fyrir því skal maður yfirgefa föður og móður og bindast konu sinni, og þau tvö skulu verða einn maður.`

⁶Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.

⁶Þannig eru þau ekki framar tvö, heldur einn maður. Það sem Guð hefur tengt saman, má maður eigi sundur skilja.``

⁷De sa til ham: Hvorfor bød da Moses å gi hustruen skilsmissebrev og skille sig fra henne?

⁷Þeir segja við hann: ,,Hvers vegna bauð þá Móse að gefa konu skilnaðarbréf og skilja svo við hana?``

⁸Han sa til dem: For eders hårde hjertes skyld gav Moses eder lov til å skilles fra eders hustruer; men fra begynnelsen av har det ikke vært således.

⁸Hann svarar: ,,Vegna harðúðar hjartna yðar leyfði Móse yður að skilja við konur yðar, en frá upphafi var þetta eigi þannig.

⁹Men jeg sier eder at den som skiller sig fra sin hustru, uten for hors skyld, og gifter sig med en annen, han driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.

⁹Ég segi yður: Sá sem skilur við konu sína nema sakir hórdóms og kvænist annarri, drýgir hór.``

¹⁰Hans disipler sa til ham: Står saken så mellem mann og hustru, da er det ikke godt å gifte sig.

¹⁰Þá sögðu lærisveinar hans: ,,Fyrst svo er háttað stöðu karls gagnvart konu, þá er ekki vænlegt að kvænast.``

¹¹Men han sa til dem: Ikke alle fatter dette ord, men bare de som det er gitt.

¹¹Hann svaraði þeim: ,,Þetta er ekki á allra færi, heldur þeirra einna, sem það er gefið.

¹²For der er gildinger som er født slik av mors liv, og der er gildinger som er gildet av menneskene, og der er gildinger som har gildet sig selv for himlenes rikes skyld. Den som kan fatte dette ord, han fatte det!

¹²Sumir eru vanhæfir til hjúskapar frá móðurlífi, sumir eru vanhæfir gjörðir af manna völdum, sumir hafa sjálfir gjört sig vanhæfa vegna himnaríkis. Sá höndli, sem höndlað fær.``

¹³Da bar de små barn til ham, forat han skulde legge sine hender på dem og bede; men disiplene truet dem.

¹³Þá færðu menn til hans börn, að hann legði hendur yfir þau og bæði fyrir þeim, en lærisveinar hans átöldu þá.

¹⁴Men Jesus sa: La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til.

¹⁴En Jesús sagði: ,,Leyfið börnunum að koma til mín, varnið þeim eigi, því að slíkra er himnaríki.``

¹⁵Og han la sine hender på dem og drog derfra.

¹⁵Og hann lagði hendur yfir þau og fór þaðan.

¹⁶Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hvad godt skal jeg gjøre for å få evig liv?

¹⁶Þá kom til hans maður og spurði: ,,Meistari, hvað gott á ég að gjöra til þess að öðlast eilíft líf?``

¹⁷Men han sa til ham: Hvorfor spør du mig om det gode? Det er bare en som er god. Men vil du gå inn til livet, da hold budene!

¹⁷Jesús sagði við hann: ,,Hví spyr þú mig um hið góða? Einn er sá hinn góði. Ef þú vilt inn ganga til lífsins, þá haltu boðorðin.``

¹⁸Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke slå ihjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd,

¹⁸Hann spurði: ,,Hver?`` Jesús sagði: ,,Þú skalt ekki morð fremja, þú skalt ekki drýgja hór, þú skalt ekki stela, þú skalt ekki bera ljúgvitni,

¹⁹hedre din far og din mor, og: du skal elske din næste som dig selv.

¹⁹heiðra föður þinn og móður, og þú skalt elska náunga þinn eins og sjálfan þig.``

²⁰Den unge mann sa til ham: Alt dette har jeg holdt; hvad fattes mig ennu?

²⁰Þá sagði ungi maðurinn: ,,Alls þessa hef ég gætt. Hvers er mér enn vant?``

²¹Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!

²¹Jesús sagði við hann: ,,Ef þú vilt vera fullkominn, skaltu fara, selja eigur þínar og gefa fátækum, og munt þú fjársjóð eiga á himnum. Kom síðan, og fylg mér.``

²²Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik.

²²Þegar ungi maðurinn heyrði þessi orð, fór hann brott hryggur, enda átti hann miklar eignir.

²³Og Jesus sa til sine disipler: Sannelig sier jeg eder: Det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike.

²³En Jesús sagði við lærisveina sína: ,,Sannlega segi ég yður: Torvelt verður auðmanni inn að ganga í himnaríki.

²⁴Atter sier jeg eder: Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.

²⁴Enn segi ég: Auðveldara er úlfalda að fara gegnum nálarauga en auðmanni að komast inn í Guðs ríki.``

²⁵Men da disiplene hørte det, blev de meget forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst?

²⁵Þegar lærisveinarnir heyrðu þetta, urðu þeir steini lostnir og sögðu: ,,Hver getur þá orðið hólpinn?``

²⁶Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.

²⁶Jesús horfði á þá og sagði: ,,Fyrir mönnum eru engin ráð til þessa, en Guð megnar allt.``

²⁷Da svarte Peter ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig; hvad skal da vi få?

²⁷Þá sagði Pétur við hann: ,,Vér yfirgáfum allt og fylgdum þér. Hvað munum vér hljóta?``

²⁸Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt mig, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.

²⁸Jesús sagði við þá: ,,Sannlega segi ég yður: Þegar allt er orðið endurfætt og Mannssonurinn situr í dýrðarhásæti sínu, munuð þér, sem fylgið mér, einnig sitja í tólf hásætum og dæma tólf ættkvíslir Ísraels.

²⁹Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller akrer for mitt navns skyld? skal få mangefold igjen og arve evig liv.

²⁹Og hver sem hefur yfirgefið heimili, bræður eða systur, föður eða móður, börn eða akra sakir nafns míns, mun fá margfalt aftur og öðlast eilíft líf.En margir hinir fyrstu munu verða síðastir og hinir síðustu fyrstir.

³⁰Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.

³⁰En margir hinir fyrstu munu verða síðastir og hinir síðustu fyrstir.