¹Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:

¹Þá tók Jesús enn að tala við þá í dæmisögum og mælti:

²Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.

²,,Líkt er um himnaríki og konung einn, sem gjörði brúðkaup sonar síns.

³Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.

³Hann sendi þjóna sína að kalla til brúðkaupsins þá, sem boðnir voru, en þeir vildu ekki koma.

⁴Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!

⁴Aftur sendi hann aðra þjóna og mælti: ,Segið þeim, sem boðnir voru: Veislu mína hef ég búið, uxum mínum og alifé er slátrað, og allt er tilbúið, komið í brúðkaupið.`

⁵Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;

⁵En þeir skeyttu því ekki. Einn fór á akur sinn, annar til kaupskapar síns,

⁶og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.

⁶en hinir tóku þjóna hans, misþyrmdu þeim og drápu.

⁷Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.

⁷Konungur reiddist, sendi út her sinn og lét tortíma morðingjum þessum og brenna borg þeirra.

⁸Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;

⁸Síðan segir hann við þjóna sína: ,Brúðkaupsveislan er tilbúin, en hinir boðnu voru ekki verðugir.

⁹gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!

⁹Farið því út á vegamót, og bjóðið í brúðkaupið hverjum þeim sem þér finnið.`

¹⁰Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.

¹⁰Þjónarnir fóru út á vegina og söfnuðu öllum, sem þeir fundu, vondum og góðum, svo að brúðkaupssalurinn varð alskipaður gestum.

¹¹Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.

¹¹Konungur gekk þá inn að sjá gestina og leit þar mann, sem var ekki búinn brúðkaupsklæðum.

¹²Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.

¹²Hann segir við hann: ,Vinur, hvernig ert þú hér kominn og ert ekki í brúðkaupsklæðum?` Maðurinn gat engu svarað.

¹³Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

¹³Konungur sagði þá við þjóna sína: ,Bindið hann á höndum og fótum og varpið honum í ystu myrkur. Þar verður grátur og gnístran tanna.`

¹⁴For mange er kalt, men få er utvalgt.

¹⁴Því að margir eru kallaðir, en fáir útvaldir.``

¹⁵Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.

¹⁵Þá gengu farísearnir burt og tóku saman ráð sín, hvernig þeir gætu flækt hann í orðum.

¹⁶Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;

¹⁶Þeir senda til hans lærisveina sína ásamt Heródesarsinnum, og þeir segja: ,,Meistari, vér vitum, að þú ert sannorður og kennir Guðs veg í sannleika, þú hirðir ekki um álit neins, enda gjörir þú þér engan mannamun.

¹⁷Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?

¹⁷Seg oss því, hvað þér líst? Leyfist að gjalda keisaranum skatt eða ekki?``

¹⁸Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?

¹⁸Jesús þekkti illsku þeirra og sagði: ,,Hví freistið þér mín, hræsnarar?

¹⁹Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.

¹⁹Sýnið mér peninginn, sem goldinn er í skatt.`` Þeir fengu honum denar.

²⁰Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?

²⁰Hann spyr: ,,Hvers mynd og yfirskrift er þetta?``

²¹De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!

²¹Þeir svara: ,,Keisarans.`` Hann segir: ,,Gjaldið þá keisaranum það, sem keisarans er, og Guði það, sem Guðs er.``

²²Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.

²²Þegar þeir heyrðu þetta, undruðust þeir, og þeir yfirgáfu hann og gengu burt.

²³Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:

²³Sama dag komu til hans saddúkear, en þeir neita því, að upprisa sé til, og sögðu við hann:

²⁴Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.

²⁴,,Meistari, Móse segir: ,Deyi maður barnlaus, þá skal bróðir hans ganga að eiga konu bróður síns og vekja honum niðja.`

²⁵Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.

²⁵Hér voru með oss sjö bræður. Sá fyrsti kvæntist og dó. Hann átti engan niðja og eftirlét því bróður sínum konuna.

²⁶Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.

²⁶Eins varð um næsta og þriðja og þá alla sjö.

²⁷Men sist av alle døde kvinnen.

²⁷Síðast allra dó konan.

²⁸Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.

²⁸Kona hvers þeirra sjö verður hún í upprisunni? Allir höfðu þeir átt hana.``

²⁹Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.

²⁹En Jesús svaraði þeim: ,,Þér villist, því að þér þekkið ekki ritningarnar né mátt Guðs.

³⁰For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.

³⁰Í upprisunni kvænast menn hvorki né giftast. Þeir eru sem englar á himni.

³¹Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:

³¹En um upprisu dauðra hafið þér ekki lesið það sem Guð segir við yður:

³²Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.

³²,Ég er Guð Abrahams, Guð Ísaks og Guð Jakobs.` Ekki er hann Guð dauðra, heldur lifenda.``

³³Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.

³³En mannfjöldinn hlýddi á og undraðist mjög kenningu hans.

³⁴Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;

³⁴Þegar farísear heyrðu, að hann hafði gjört saddúkea orðlausa, komu þeir saman.

³⁵og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:

³⁵Og einn þeirra, sem var lögvitringur, vildi freista hans og spurði:

³⁶Mester! hvilket bud er det største i loven?

³⁶,,Meistari, hvert er hið æðsta boðorð í lögmálinu?``

³⁷Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.

³⁷Hann svaraði honum: ,,,Elska skalt þú Drottin, Guð þinn, af öllu hjarta þínu, allri sálu þinni og öllum huga þínum.`

³⁸Dette er det største og første bud.

³⁸Þetta er hið æðsta og fremsta boðorð.

³⁹Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.

³⁹Annað er þessu líkt: ,Þú skalt elska náunga þinn eins og sjálfan þig.`

⁴⁰På disse to bud hviler hele loven og profetene.

⁴⁰Á þessum tveimur boðorðum hvílir allt lögmálið og spámennirnir.``

⁴¹Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:

⁴¹Meðan farísearnir voru saman komnir, spurði Jesús þá:

⁴²Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.

⁴²,,Hvað virðist yður um Krist? Hvers son er hann?`` Þeir svara: ,,Davíðs.``

⁴³Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:

⁴³Hann segir: ,,Hvernig getur þá Davíð, innblásinn andanum, kallað hann drottin? Hann segir:

⁴⁴Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!

⁴⁴Drottinn sagði við minn drottin: Set þig mér til hægri handar, þangað til ég gjöri óvini þína að fótskör þinni.

⁴⁵Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?

⁴⁵Fyrst Davíð kallar hann drottin, hvernig getur hann þá verið sonur hans?``Enginn gat svarað honum einu orði, og frá þeim degi þorði enginn að spyrja hann neins framar.

⁴⁶Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.

⁴⁶Enginn gat svarað honum einu orði, og frá þeim degi þorði enginn að spyrja hann neins framar.