¹Da det nu var blitt morgen, holdt alle yppersteprestene og folkets eldste råd imot Jesus, at de kunde drepe ham,

¹Að morgni gjörðu allir æðstu prestarnir og öldungar lýðsins samþykkt gegn Jesú, að hann skyldi af lífi tekinn.

²og de bandt ham og førte ham bort og overgav ham til landshøvdingen Pilatus.

²Þeir létu binda hann og færa brott og framseldu hann Pílatusi landshöfðingja.

³Da nu Judas, som forrådte ham, så at han var blitt domfelt, angret han det, og han kom tilbake til yppersteprestene og de eldste med de tretti sølvpenninger og sa:

³Þegar Júdas, sem sveik hann, sá, að hann var dæmdur sekur, iðraðist hann og skilaði æðstu prestunum og öldungunum silfurpeningunum þrjátíu

⁴Jeg har syndet da jeg forrådte uskyldig blod. Men de sa: Hvad kommer det oss ved? Se du dertil!

⁴og mælti: ,,Ég drýgði synd, ég sveik saklaust blóð.`` Þeir sögðu: ,,Hvað varðar oss um það? Það er þitt að sjá fyrir því.``

⁵Da kastet han sølvpengene inn i templet, og gikk bort og hengte sig.

⁵Hann fleygði þá silfrinu inn í musterið og hélt brott. Síðan fór hann og hengdi sig.

⁶Men yppersteprestene tok sølvpengene og sa: Det er ikke tillatt å legge dem i tempelkisten; for det er blodpenger.

⁶Æðstu prestarnir tóku silfrið og sögðu: ,,Ekki má láta það í guðskistuna, því þetta eru blóðpeningar.``

⁷Og de holdt råd med hverandre, og kjøpte for pengene pottemakerens aker til gravsted for fremmede.

⁷Og þeir urðu ásáttir um að kaupa fyrir þá leirkerasmiðs akurinn til grafreits handa útlendingum.

⁸Derfor heter denne aker Blodakeren den dag idag.

⁸Þess vegna kallast hann enn í dag Blóðreitur.

⁹Da blev det opfylt som er talt ved profeten Jeremias, som sier: Og de tok de tretti sølvpenninger, den verdsattes verdi, han som Israels barn lot verdsette,

⁹Þá rættist það, sem sagt var fyrir munn Jeremía spámanns: ,,Þeir tóku silfurpeningana þrjátíu, það verð, sem sá var metinn á, er til verðs var lagður af Ísraels sonum,

¹⁰og de gav dem for pottemakerens aker, således som Herren bød mig.

¹⁰og keyptu fyrir þá leirkerasmiðs akurinn eins og Drottinn hafði fyrir mig lagt.``

¹¹Men Jesus blev stilt frem for landshøvdingen. Og landshøvdingen spurte ham: Er du jødenes konge? Jesus sa til ham: Du sier det.

¹¹Jesús kom nú fyrir landshöfðingjann. Landshöfðinginn spurði hann: ,,Ert þú konungur Gyðinga?`` Jesús svaraði: ,,Þú segir það.``

¹²Og på alle yppersteprestenes og de eldstes klagemål svarte han intet.

¹²Æðstu prestarnir og öldungarnir báru á hann sakir, en hann svaraði engu.

¹³Da sa Pilatus til ham: Hører du ikke hvor meget de vidner imot dig?

¹³Þá spurði Pílatus hann: ,,Heyrir þú ekki, hve mjög þeir vitna gegn þér?``

¹⁴Og han svarte ham ikke på et eneste ord, så landshøvdingen undret sig storlig.

¹⁴En hann svaraði honum ekki, engu orði hans, og undraðist landshöfðinginn mjög.

¹⁵Men på høitiden pleide landshøvdingen å gi folket en fange fri, hvem de vilde.

¹⁵Á hátíðinni var landshöfðinginn vanur að gefa lýðnum lausan einn bandingja, þann er þeir vildu.

¹⁶Nu hadde de dengang en vel kjent fange, som hette Barabbas.

¹⁶Þá var þar alræmdur bandingi í haldi, Barabbas að nafni.

¹⁷Da de nu var samlet, sa Pilatus til dem: Hvem vil I jeg skal gi eder fri, Barabbas eller Jesus, som de kaller Messias?

¹⁷Sem þeir nú voru saman komnir, sagði Pílatus við þá: ,,Hvorn viljið þér, að ég gefi yður lausan, Barabbas eða Jesú, sem kallast Kristur?``

¹⁸For han visste at det var av avind de hadde overgitt ham til ham.

¹⁸Hann vissi, að þeir höfðu fyrir öfundar sakir framselt hann.

¹⁹Men mens han satt på dommersetet, sendte hans hustru bud til ham og lot si: Ha ikke noget med denne rettferdige å gjøre! for jeg har lidt meget i drømme idag for hans skyld.

¹⁹Meðan Pílatus sat á dómstólnum, sendi kona hans til hans með þessi orð: ,,Láttu þennan réttláta mann vera, þungir hafa draumar mínir verið í nótt hans vegna.``

²⁰Men yppersteprestene og de eldste overtalte folket til å be om å få Barabbas fri, og Jesus avlivet.

²⁰En æðstu prestarnir og öldungarnir fengu múginn til að biðja um Barabbas, en að Jesús yrði deyddur.

²¹Landshøvdingen tok nu til orde og sa til dem: Hvem av de to vil I jeg skal gi eder fri? De sa: Barabbas!

²¹Landshöfðinginn spurði: ,,Hvorn þeirra tveggja viljið þér, að ég gefi yður lausan?`` Þeir sögðu: ,,Barabbas.``

²²Pilatus sier til dem: Hvad skal jeg da gjøre med Jesus, som de kaller Messias? De sier alle: La ham korsfeste!

²²Pílatus spyr: ,,Hvað á ég þá að gjöra við Jesú, sem kallast Kristur?`` Þeir segja allir: ,,Krossfestu hann.``

²³Han sa da: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: La ham korsfeste!

²³Hann spurði: ,,Hvað illt hefur hann þá gjört?`` En þeir æptu því meir: ,,Krossfestu hann!``

²⁴Da Pilatus så at han intet utrettet, men at det bare blev større opstyr, tok han vann og vasket sine hender for folkets øine og sa: Jeg er uskyldig i denne rettferdiges blod; se I dertil!

²⁴Nú sér Pílatus, að hann fær ekki að gjört, en ólætin aukast. Hann tók vatn, þvoði hendur sínar frammi fyrir fólkinu og mælti: ,,Sýkn er ég af blóði þessa manns! Svarið þér sjálfir fyrir!``

²⁵Og alt folket svarte og sa: Hans blod komme over oss og over våre barn!

²⁵Og allur lýðurinn sagði: ,,Komi blóð hans yfir oss og yfir börn vor!``

²⁶Da gav han dem Barabbas fri; men Jesus lot han hudstryke og overgav ham til å korsfestes.

²⁶Þá gaf hann þeim Barabbas lausan, en lét húðstrýkja Jesú og framseldi hann til krossfestingar.

²⁷Da tok landshøvdingens stridsmenn Jesus med sig inn i borgen og samlet hele vakten omkring ham.

²⁷Hermenn landshöfðingjans fóru nú með hann inn í höllina og söfnuðu um hann allri hersveitinni.

²⁸Og de klædde ham av og hengte en skarlagens kappe om ham,

²⁸Þeir afklæddu hann og færðu hann í skarlatsrauða kápu,

²⁹og de flettet en krone av torner og satte på hans hode, og gav ham et rør i hans høire hånd, og de falt på kne for ham og hånte ham og sa: Vær hilset, du jødenes konge!

²⁹fléttuðu þyrnikórónu og settu á höfuð honum, en reyrsprota í hægri hönd hans. Síðan féllu þeir á kné fyrir honum og höfðu hann að háði og sögðu: ,,Heill þú, konungur Gyðinga!``

³⁰Og de spyttet på ham og tok røret og slo ham i hodet.

³⁰Og þeir hræktu á hann, tóku reyrsprotann og slógu hann í höfuðið.

³¹Og da de hadde hånet ham, tok de kappen av ham og klædde ham i hans egne klær, og førte ham bort for å korsfeste ham.

³¹Þegar þeir höfðu spottað hann, færðu þeir hann úr kápunni og í hans eigin klæði. Þá leiddu þeir hann út til að krossfesta hann.

³²Men mens de var på veien, traff de en mann fra Kyrene ved navn Simon; ham tvang de til å bære hans kors.

³²Á leiðinni hittu þeir mann frá Kýrene, er Símon hét. Hann neyddu þeir til að bera kross Jesú.

³³Og da de kom til et sted som kalles Golgata, det er Hodeskallestedet,

³³Og er þeir komu til þess staðar, er heitir Golgata, það þýðir hauskúpustaður,

³⁴gav de ham vin å drikke, blandet med galle; men da han smakte det, vilde han ikke drikke.

³⁴gáfu þeir honum vín að drekka, galli blandað. Hann bragðaði það, en vildi ekki drekka.

³⁵De korsfestet ham da, og delte hans klær imellem sig ved loddkasting;

³⁵Þá krossfestu þeir hann. Og þeir köstuðu hlutum um klæði hans og skiptu með sér,

³⁶og de satt der og holdt vakt over ham.

³⁶sátu þar svo og gættu hans.

³⁷Og over hans hode satte de klagemålet imot ham, således skrevet: Dette er Jesus, jødenes konge.

³⁷Yfir höfði hans festu þeir sakargift hans svo skráða: ÞESSI ER JESÚS, KONUNGUR GYÐINGA.

³⁸Da blev to røvere korsfestet sammen med ham, en på den høire og en på den venstre side.

³⁸Þá voru krossfestir með honum tveir ræningjar, annar til hægri, hinn til vinstri.

³⁹Og de som gikk forbi, spottet ham og rystet på hodet og sa:

³⁹Þeir, sem fram hjá gengu, hæddu hann, skóku höfuð sín

⁴⁰Du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager, frels dig selv! Er du Guds Sønn, da stig ned av korset!

⁴⁰og sögðu: ,,Þú sem brýtur niður musterið og reisir það á þrem dögum. Bjarga nú sjálfum þér, ef þú ert sonur Guðs, og stíg niður af krossinum!``

⁴¹Likeså spottet også yppersteprestene tillikemed de skriftlærde og de eldste ham og sa:

⁴¹Eins gjörðu æðstu prestarnir gys að honum og fræðimennirnir og öldungarnir og sögðu:

⁴²Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse! Han er jo Israels konge; la ham nu stige ned av korset, så skal vi tro på ham!

⁴²,,Öðrum bjargaði hann, sjálfum sér getur hann ekki bjargað. Hann er konungur Ísraels, stígi hann nú niður af krossinum, þá skulum vér trúa á hann.

⁴³Han har satt sin lit til Gud; han fri ham nu om han har behag i ham! Han har jo sagt: Jeg er Guds Sønn.

⁴³Hann treystir Guði. Nú ætti Guð að frelsa hann, ef hann hefur mætur á honum. Eða sagði hann ekki: ,Ég er sonur Guðs`?``

⁴⁴På samme måte hånte også røverne ham, de som var korsfestet med ham.

⁴⁴Einnig ræningjarnir, sem með honum voru krossfestir, smánuðu hann á sama hátt.

⁴⁵Men fra den sjette time blev det mørke over hele landet like til den niende time.

⁴⁵En frá hádegi varð myrkur um allt land til nóns.

⁴⁶Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst og sa: Eli! Eli! lama sabaktani? det er: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?

⁴⁶Og um nón kallaði Jesús hárri röddu: ,,Elí, Elí, lama sabaktaní!`` Það þýðir: ,,Guð minn, Guð minn, hví hefur þú yfirgefið mig?``

⁴⁷Men da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Han roper på Elias!

⁴⁷Nokkrir þeirra, er þar stóðu, heyrðu þetta og sögðu: ,,Hann kallar á Elía!``

⁴⁸Og straks løp en av dem frem og tok en svamp og fylte den med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke.

⁴⁸Jafnskjótt hljóp einn þeirra til, tók njarðarvött og fyllti ediki, stakk á reyrstaf og gaf honum að drekka.

⁴⁹Men de andre sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å frelse ham!

⁴⁹Hinir sögðu: ,,Sjáum til, hvort Elía kemur að bjarga honum.``

⁵⁰Men Jesus ropte atter med høi røst og opgav ånden.

⁵⁰En Jesús hrópaði aftur hárri röddu og gaf upp andann.

⁵¹Og se, forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst, og jorden skalv, og klippene revnet,

⁵¹Þá rifnaði fortjald musterisins í tvennt, ofan frá og niður úr, jörðin skalf og björgin klofnuðu,

⁵²og gravene åpnedes, og mange av de hensovede helliges legemer stod op,

⁵²grafir opnuðust og margir líkamir helgra látinna manna risu upp.

⁵³og de gikk ut av gravene efter hans opstandelse, og kom inn i den hellige stad og viste sig for mange.

⁵³Eftir upprisu Jesú gengu þeir úr gröfum sínum og komu í borgina helgu og birtust mörgum.

⁵⁴Men da høvedsmannen og de som holdt vakt med ham over Jesus, så jordskjelvet og det som skjedde, blev de såre forferdet og sa: Sannelig, denne var Guds Sønn!

⁵⁴Þegar hundraðshöfðinginn og þeir, sem með honum gættu Jesú, sáu landskjálftann og atburði þessa, hræddust þeir mjög og sögðu: ,,Sannarlega var þessi maður sonur Guðs.``

⁵⁵Men mange kvinner som hadde fulgt Jesus fra Galilea og tjent ham, stod der og så på i frastand;

⁵⁵Þar voru og margar konur, sem álengdar horfðu á, þær höfðu fylgt Jesú frá Galíleu og þjónað honum.

⁵⁶blandt dem var Maria Magdalena, og Maria, Jakobs og Joses' mor, og Sebedeus-sønnenes mor.

⁵⁶Meðal þeirra var María Magdalena, María, móðir þeirra Jakobs og Jósefs, og móðir Sebedeussona.

⁵⁷Men da det var blitt aften, kom en rik mann fra Arimatea ved navn Josef, som også var blitt en Jesu disippel;

⁵⁷Um kvöldið kom auðugur maður frá Arímaþeu, Jósef að nafni, er sjálfur var orðinn lærisveinn Jesú.

⁵⁸han gikk til Pilatus og bad om Jesu legeme. Da bød Pilatus at det skulde gis ham.

⁵⁸Hann gekk til Pílatusar og bað hann um líkama Jesú. Pílatus bauð þá að fá Jósef hann.

⁵⁹Og Josef tok legemet og svøpte det i et rent, fint linklæde

⁵⁹Jósef tók líkið, sveipaði það hreinu línklæði

⁶⁰og la det i sin nye grav, som han hadde latt hugge i klippen, og han veltet en stor sten for døren til graven, og gikk bort.

⁶⁰og lagði í nýja gröf, sem hann átti og hafði látið höggva í klett, velti síðan stórum steini fyrir grafarmunnann og fór burt.

⁶¹Men Maria Magdalena og den andre Maria var der og satt like imot graven.

⁶¹María Magdalena var þar og María hin, og sátu þær gegnt gröfinni.

⁶²Men den næste dag, som var dagen efter beredelses-dagen, kom yppersteprestene og fariseerne sammen hos Pilatus

⁶²Næsta dag, daginn eftir aðfangadag, gengu æðstu prestarnir og farísearnir saman fyrir Pílatus

⁶³og sa: Herre! vi kommer i hu at mens denne forfører ennu var i live, sa han: Tre dager efter står jeg op.

⁶³og sögðu: ,,Herra, vér minnumst þess, að svikari þessi sagði í lifanda lífi: ,Eftir þrjá daga rís ég upp.`

⁶⁴Byd derfor at de vokter graven vel til den tredje dag, forat ikke hans disipler skal komme og stjele ham og så si til folket: Han er opstanden fra de døde, og den siste forførelse bli verre enn den første.

⁶⁴Bjóð því, að grafarinnar sé vandlega gætt allt til þriðja dags, ella gætu lærisveinar hans komið og stolið honum og sagt fólkinu: ,Hann er risinn frá dauðum.` Þá verða síðari svikin verri hinum fyrri.``

⁶⁵Pilatus sa til dem: Der har I vakt; gå bort og vokt graven som best I kan!

⁶⁵Pílatus sagði við þá: ,,Hér hafið þér varðmenn, farið og búið svo tryggilega um sem best þér kunnið.``Þeir fóru og gengu tryggilega frá gröfinni og innsigluðu steininn með aðstoð varðmannanna.

⁶⁶De gikk bort og voktet graven sammen med vakten, efterat de hadde satt segl på stenen.

⁶⁶Þeir fóru og gengu tryggilega frá gröfinni og innsigluðu steininn með aðstoð varðmannanna.