¹Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes,

¹Dæmið ekki, svo að þér verðið ekki dæmdir.

²og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.

²Því að með þeim dómi, sem þér dæmið, munuð þér dæmdir, og með þeim mæli, sem þér mælið, mun yður mælt verða.

³Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?

³Hví sér þú flísina í auga bróður þíns, en tekur ekki eftir bjálkanum í auga þínu?

⁴Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie!

⁴Eða hvernig fær þú sagt við bróður þinn: ,Lát mig draga flísina úr auga þér?` Og þó er bjálki í auga sjálfs þín.

⁵Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie!

⁵Hræsnari, drag fyrst bjálkann úr auga þér, og þá sérðu glöggt til að draga flísina úr auga bróður þíns.

⁶Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke eders perler for svinene, forat de ikke skal trå dem ned med sine føtter og vende sig om og sønderrive eder.

⁶Gefið ekki hundum það sem heilagt er, og kastið eigi perlum yðar fyrir svín. Þau mundu troða þær undir fótum, og þeir snúa sér við og rífa yður í sig.

⁷Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder!

⁷Biðjið, og yður mun gefast, leitið, og þér munuð finna, knýið á, og fyrir yður mun upp lokið verða.

⁸For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.

⁸Því að hver sá öðlast, sem biður, sá finnur, sem leitar, og fyrir þeim, sem á knýr, mun upp lokið verða.

⁹Eller hvilket menneske iblandt eder er det vel som vil gi sin sønn en sten når han ber ham om brød,

⁹Eða hver er sá maður meðal yðar, sem gefur syni sínum stein, er hann biður um brauð?

¹⁰eller vil gi ham en orm når han ber om en fisk?

¹⁰Eða höggorm, þegar hann biður um fisk?

¹¹Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham!

¹¹Fyrst þér, sem eruð vondir, hafið vit á að gefa börnum yðar góðar gjafir, hve miklu fremur mun þá faðir yðar á himnum gefa þeim góðar gjafir, sem biðja hann?

¹²Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.

¹²Allt sem þér viljið, að aðrir menn gjöri yður, það skuluð þér og þeim gjöra. Þetta er lögmálið og spámennirnir.

¹³Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den;

¹³Gangið inn um þrönga hliðið. Því að vítt er hliðið og vegurinn breiður, sem liggur til glötunar, og margir þeir, sem þar fara inn.

¹⁴for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.

¹⁴Hve þröngt er það hlið og mjór sá vegur, er liggur til lífsins, og fáir þeir, sem finna hann.

¹⁵Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver!

¹⁵Varist falsspámenn. Þeir koma til yðar í sauðaklæðum, en innra eru þeir gráðugir vargar.

¹⁶Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler?

¹⁶Af ávöxtum þeirra skuluð þér þekkja þá. Hvort lesa menn vínber af þyrnum eða fíkjur af þistlum?

¹⁷Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter.

¹⁷Þannig ber sérhvert gott tré góða ávöxtu, en slæmt tré vonda.

¹⁸Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter.

¹⁸Gott tré getur ekki borið vonda ávöxtu, ekki heldur slæmt tré góða ávöxtu.

¹⁹Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.

¹⁹Hvert það tré, sem ber ekki góðan ávöxt, verður upp höggvið og í eld kastað.

²⁰Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.

²⁰Af ávöxtum þeirra skuluð þér því þekkja þá.

²¹Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.

²¹Ekki mun hver sá, sem við mig segir: ,Herra, herra,` ganga inn í himnaríki, heldur sá einn, er gjörir vilja föður míns, sem er á himnum.

²²Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?

²²Margir munu segja við mig á þeim degi: ,Herra, herra, höfum vér ekki kennt í þínu nafni, rekið út illa anda í þínu nafni og gjört í þínu nafni mörg kraftaverk?`

²³Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!

²³Þá mun ég votta þetta: ,Aldrei þekkti ég yður. Farið frá mér, illgjörðamenn.`

²⁴Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell;

²⁴Hver sem heyrir þessi orð mín og breytir eftir þeim, sá er líkur hyggnum manni, er byggði hús sitt á bjargi.

²⁵og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell.

²⁵Nú skall á steypiregn, vatnið flæddi, stormar blésu og buldu á því húsi, en það féll eigi, því það var grundvallað á bjargi.

²⁶Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand;

²⁶En hver sem heyrir þessi orð mín og breytir ekki eftir þeim, sá er líkur heimskum manni, er byggði hús sitt á sandi.

²⁷og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!

²⁷Steypiregn skall á, vatnið flæddi, stormar blésu og buldu á því húsi. Það féll, og fall þess var mikið.``

²⁸Og da Jesus hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over hans lære;

²⁸Þegar Jesús hafði lokið þessari ræðu, undraðist mannfjöldinn mjög kenningu hans,því að hann kenndi þeim eins og sá, er vald hefur, og ekki eins og fræðimenn þeirra.

²⁹for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.

²⁹því að hann kenndi þeim eins og sá, er vald hefur, og ekki eins og fræðimenn þeirra.