¹Og Herren talte til Moses og sa:

¹L’Eterno parlò ancora a Mosè dicendo:

²Byd Israels barn at de skal la dig få ren olje av støtte oliven til lysestaken, så lampene kan settes op til enhver tid.

²"Ordina ai figliuoli d’Israele che ti portino dell’olio di uliva puro, vergine, per il candelabro, per tener le lampade continuamente accese.

³Utenfor vidnesbyrdets forheng i sammenkomstens telt skal Aron alltid holde dem i stand fra aften til morgen for Herrens åsyn; det skal være en evig lov for eder, fra slekt til slekt.

³Aaronne lo preparerà nella tenda di convegno, fuori del velo che sta davanti alla testimonianza, perché le lampade ardano del continuo, dalla sera al mattino, davanti all’Eterno. E’ una legge perpetua, di generazione in generazione.

⁴På lysestaken av rent gull skal han alltid holde lampene i stand for Herrens åsyn.

⁴Egli le disporrà sul candelabro d’oro puro, perché ardano del continuo davanti all’Eterno.

⁵Du skal ta fint mel og bake tolv kaker av det; hver kake skal være to tiendedeler av en efa.

⁵Prenderai pure del fior di farina, e ne farai cuocere dodici focacce; ogni focaccia sarà di due decimi d’efa.

⁶Og du skal legge dem i to rader, seks i hver rad, på bordet av rent gull for Herrens åsyn.

⁶Le metterai in due file, sei per fila, sulla tavola d’oro puro davanti all’Eterno.

⁷Og du skal legge ren virak på hver rad, og den skal være et ihukommelses-offer for brødene, et ildoffer for Herren.

⁷E porrai dell’incenso puro sopra ogni fila, e sarà sul pane come una ricordanza, come un sacrifizio fatto mediante il fuoco all’Eterno.

⁸På hver sabbatsdag skal brødene gjennem alle tider legges frem for Herrens åsyn; det skal være en gave fra Israels barn - en evig pakt.

⁸Ogni giorno di sabato si disporranno i pani davanti all’Eterno, del continuo; saranno forniti dai figliuoli d’Israele; è un patto perpetuo.

⁹De skal høre Aron og hans sønner til, og de skal ete dem på et hellig sted; for de er høihellige og er hans del av Herrens ildoffer - en evig rettighet.

⁹I pani apparterranno ad Aaronne e ai suoi figliuoli, ed essi li mangeranno in luogo santo; poiché saranno per loro cosa santissima tra i sacrifizi fatti mediante il fuoco all’Eterno. E’ una legge perpetua".

¹⁰En mann som var sønn av en israelittisk kvinne, men hadde en egypter til far, gikk engang ut blandt Israels barn. Da kom den israelittiske kvinnes sønn og en israelittisk mann i trette med hverandre i leiren,

¹⁰Or il figliuolo di una donna israelita e di un Egiziano uscì tra i figliuoli d’Israele; e fra questo figliuolo della donna israelita e un Israelita nacque una lite.

¹¹og den israelittiske kvinnes sønn spottet Herrens navn og bannet det, og de førte ham til Moses. Hans mor hette Selomit, Dibris datter, av Dans stamme.

¹¹Il figliuolo della Israelita bestemmiò il nome dell’Eterno, e lo maledisse; onde fu condotto a Mosè. La madre di quel tale si chiamava Shelomith figliuola di Dibri, della tribù di Dan.

¹²De satte ham fast, forat de kunde få avgjørelse ved et ord fra Herren.

¹²Lo misero in prigione, finché fosse deciso che cosa fare per ordine dell’Eterno.

¹³Og Herren talte til Moses og sa:

¹³E l’Eterno parlò a Mosè dicendo:

¹⁴Før spotteren utenfor leiren, og alle de som hørte det, skal legge sine hender på hans hode, og hele menigheten skal stene ham.

¹⁴"Mena quel bestemmiatore fuori del campo; e tutti quelli che l’hanno udito posino le mani sul suo capo, e tutta la raunanza lo lapidi.

¹⁵Og du skal tale til Israels barn og si: Når nogen banner sin Gud, skal han lide for sin synd.

¹⁵E parla ai figliuoli d’Israele, e di’ loro: Chiunque maledirà il suo Dio porterà la pena del suo peccato.

¹⁶Og den som spotter Herrens navn, skal late livet, hele menigheten skal stene ham; enten det er en fremmed eller en innfødt, skal han stenes når han spotter Herrens navn.

¹⁶E chi bestemmia il nome dell’Eterno dovrà esser messo a morte; tutta la raunanza lo dovrà lapidare. Sia straniero o nativo del paese, quando bestemmi il nome dell’Eterno, sarà messo a morte.

¹⁷Når en slår et menneske ihjel, skal han late livet.

¹⁷Chi percuote mortalmente un uomo qualsivoglia, dovrà esser messo a morte.

¹⁸Men den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det, liv for liv.

¹⁸Chi percuote a morte un capo di bestiame, lo pagherà: vita per vita.

¹⁹Når nogen volder sin næste mén på hans legeme, skal der gjøres det samme med ham som han selv har gjort:

¹⁹Quand’uno avrà fatto una lesione al suo prossimo, gli sarà fatto com’egli ha fatto:

²⁰brudd for brudd, øie for øie, tann for tann; det samme mén som han volder en annen, skal han selv få.

²⁰frattura per frattura, occhio per occhio, dente per dente; gli si farà la stessa lesione ch’egli ha fatta all’altro.

²¹Den som slår et stykke fe ihjel, skal godtgjøre det; men den som slår et menneske ihjel, skal late livet.

²¹Chi uccide un capo di bestiame, lo pagherà; ma chi uccide un uomo sarà messo a morte.

²²En og samme rett skal gjelde for eder, den skal gjelde for den fremmede som for den innfødte; for jeg er Herren eders Gud.

²²Avrete una stessa legge tanto per il forestiero quanto per il nativo del paese; poiché io sono l’Eterno, l’Iddio vostro".

²³Og Moses sa dette til Israels barn, og de førte spotteren utenfor leiren og stenet ham - Israels barn gjorde som Herren hadde befalt Moses.

²³E Mosè parlò ai figliuoli d’Israele, i quali trassero quel bestemmiatore fuori del campo, e lo lapidarono. Così i figliuoli d’Israele fecero quello che l’Eterno aveva ordinato a Mosè.