¹Til sangmesteren, efter Sjeminit*; en salme av David. / {* SLM 6, 1.}

¹Al Capo de’ musici. Sopra l’ottava. Salmo di Davide. Salva, o Eterno, poiché l’uomo pio vien meno, e i fedeli vengono a mancare tra i figliuoli degli uomini.

²Frels, Herre! for de fromme er borte, de trofaste er forsvunnet blandt menneskenes barn.

²Ciascuno mentisce parlando col prossimo; parlano con labbro lusinghiero e con cuor doppio.

³Løgn taler de, hver med sin næste, med falske leber; med tvesinnet hjerte taler de.

³L’Eterno recida tutte le labbra lusinghiere, la lingua che parla alteramente,

⁴Herren utrydde alle falske leber, den tunge som taler store ord,

⁴quelli che dicono: Con le nostre lingue prevarremo; le nostre labbra sono per noi; chi sarà signore su noi?

⁵dem som sier: Ved vår tunge skal vi få overhånd, våre leber er med oss, hvem er herre over oss?

⁵Per l’oppressione dei miseri, per il grido d’angoscia de’ bisognosi, ora mi leverò, dice l’Eterno; darò loro la salvezza alla quale anelano.

⁶For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nu reise mig, sier Herren; jeg vil gi dem frelse som stunder efter den.

⁶Le parole dell’Eterno son parole pure, sono argento affinato in un crogiuolo di terra, purificato sette volte.

⁷Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset.

⁷Tu, o Eterno, li proteggerai, li preserverai da questa generazione in perpetuo.

⁸Du, Herre, vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.

⁸Gli empi vanno attorno da tutte le parti quando la bassezza siede in alto tra i figliuoli degli uomini.

⁹Rundt omkring svermer de ugudelige, når skarn er ophøiet blandt menneskenes barn.