1Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David.
1Per il Capo de’ musici. Per Jeduthun. Salmo di Davide. L’anima mia s’acqueta in Dio solo; da lui viene la mia salvezza.
2Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.
2Egli solo è la mia ròcca e la mia salvezza, il mio alto ricetto; io non sarò grandemente smosso.
3Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.
3Fino a quando vi avventerete sopra un uomo e cercherete tutti insieme di abbatterlo come una parete che pende, come un muricciuolo che cede?
4Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?
4Essi non pensano che a farlo cadere dalla sua altezza; prendon piacere nella menzogna; benedicono con la bocca, ma internamente maledicono. Sela.
5De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. Sela.
5Anima mia, acquetati in Dio solo, poiché da lui viene la mia speranza.
6Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.
6Egli solo è la mia ròcca e la mia salvezza; egli è il mio alto ricetto; io non sarò smosso.
7Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.
7In Dio è la mia salvezza e la mia gloria; la mia forte ròcca e il mio rifugio sono in Dio.
8Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.
8Confida in lui ogni tempo, o popolo; espandi il tuo cuore nel suo cospetto; Dio è il nostro rifugio. Sela.
9Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela.
9Gli uomini del volgo non sono che vanità, e i nobili non sono che menzogna; messi sulla bilancia vanno su, tutti assieme son più leggeri della vanità.
10Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.
10Non confidate nell’oppressione, e non mettete vane speranze nella rapina; se le ricchezze abbondano, non vi mettete il cuore.
11Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!
11Dio ha parlato una volta, due volte ho udito questo: che la potenza appartiene a Dio;
12En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det*, at styrke hører Gud til. / {* d.e. Gud har gjentatte ganger sagt.}
12e a te pure, o Signore, appartiene la misericordia; perché tu renderai a ciascuno secondo le sue opere.
13Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.