¹Til sangmesteren; efter "Liljer"*; av David. / {* SLM 45, 1.}

¹Al Capo de’ musici. Sopra "i gigli". Di Davide. Salvami, o Dio, poiché le acque mi son giunte fino all’anima.

²Frels mig, Gud, for vannene er kommet inntil sjelen.

²Io sono affondato in un profondo pantano, ove non v’è da fermare il piede; son giunto in acque profonde e la corrente mi sommerge.

³Jeg er sunket ned i bunnløst dynd, hvor der intet fotfeste er; jeg er kommet i dype vann, og strømmen slår over mig.

³Sono stanco di gridare, la mia gola è riarsa; gli occhi mi vengon meno, mentre aspetto il mio Dio.

⁴Jeg har ropt mig trett, min strupe brenner; mine øine er borttæret idet jeg venter på min Gud.

⁴Quelli che m’odiano senza cagione sono più numerosi de’ capelli del mio capo; sono potenti quelli che mi vorrebbero distrutto e che a torto mi sono nemici; perfino quello che non avevo preso, l’ho dovuto restituire.

⁵Flere enn hårene på mitt hode er de som hater mig uten årsak; tallrike er de som vil forderve mig, mine fiender uten grunn; det jeg ikke har røvet, skal jeg nu gi tilbake.

⁵O Dio, tu conosci la mia follia, e le mie colpe non ti sono occulte.

⁶Gud, du kjenner min dårskap, og all min syndeskyld er ikke skjult for dig.

⁶Non sian confusi, per cagion mia, quelli che sperano in te, o Signore, Eterno degli eserciti! Non siano svergognati per cagion mia, quelli che ti cercano, o Dio d’Israele!

⁷La dem ikke bli til skamme ved mig, de som bier efter dig, Herre, Herre, hærskarenes Gud! La dem ikke bli til spott ved mig, de som søker dig, Israels Gud!

⁷Perché per amor tuo io porto il vituperio, e la vergogna mi copre la faccia.

⁸For for din skyld bærer jeg vanære, dekker skam mitt åsyn.

⁸Io son divenuto un estraneo ai miei fratelli, e un forestiero ai figliuoli di mia madre.

⁹Jeg er blitt fremmed for mine brødre og en utlending for min mors barn.

⁹Poiché lo zelo della tua casa mi ha roso, e i vituperi di quelli che ti vituperano son caduti su me.

¹⁰For nidkjærhet for ditt hus har fortært mig, og deres hån som håner dig, er falt på mig.

¹⁰Io ho pianto, ho afflitto l’anima mia col digiuno, ma questo è divenuto un motivo d’obbrobrio.

¹¹Og min sjel gråt mens jeg fastet, og det blev mig til spott.

¹¹Ho fatto d’un cilicio il mio vestito, ma son diventato il loro ludibrio.

¹²Og jeg gjorde sekk til mitt klædebon, og jeg blev dem til et ordsprog.

¹²Quelli che seggono alla porta discorron di me, e sono oggetto di canzone ai bevitori di cervogia.

¹³De som sitter i porten, snakker om mig, og de som drikker sterk drikk, synger om mig.

¹³Ma, quanto a me, la mia preghiera sale a te, o Eterno, nel tempo accettevole; o Dio, nella grandezza della tua misericordia, rispondimi, secondo la verità della tua salvezza.

¹⁴Men jeg kommer med min bønn til dig, Herre, i nådens tid, Gud, for din megen miskunnhet; svar mig med din frelsende trofasthet!

¹⁴Tirami fuor del pantano, e ch’io non affondi! Fa’ ch’io sia liberato da quelli che m’odiano, e dalle acque profonde.

¹⁵Redd mig ut av dyndet og la mig ikke synke! La mig bli reddet fra dem som hater mig, og fra de dype vann!

¹⁵Non mi sommerga la corrente delle acque, non m’inghiottisca il gorgo, e non chiuda il pozzo la sua bocca su di me!

¹⁶La ikke vannstrømmen slå over mig og ikke dypet sluke mig, og la ikke brønnen lukke sitt gap over mig!

¹⁶Rispondimi, o Eterno, perché la tua grazia è piena di bontà; secondo la grandezza delle tue compassioni, volgiti a me.

¹⁷Svar mig, Herre, for din miskunnhet er god; vend dig til mig efter din store barmhjertighet!

¹⁷E non nascondere il tuo volto dal tuo servo, perché sono in distretta; affrettati a rispondermi.

¹⁸Og skjul ikke ditt åsyn for din tjener, for jeg er i nød; skynd dig å svare mig!

¹⁸Accostati all’anima mia, e redimila; riscattami per cagion de’ miei nemici.

¹⁹Kom nær til min sjel, forløs den, frels mig for mine fienders skyld!

¹⁹Tu conosci il mio vituperio, la mia onta e la mia ignominia; i miei nemici son tutti davanti a te.

²⁰Du kjenner min spott og min skam og min vanære; alle mine motstandere er for ditt åsyn.

²⁰Il vituperio m’ha spezzato il cuore e son tutto dolente; ho aspettato chi si condolesse meco, non v’è stato alcuno; ho aspettato dei consolatori, ma non ne ho trovati.

²¹Spott har brutt mitt hjerte, så jeg er syk, og jeg ventet på medynk, men der var ingen, på trøstere, men jeg fant ikke nogen.

²¹Anzi mi han dato del fiele per cibo, e, nella mia sete, m’han dato a ber dell’aceto.

²²De gav mig galle å ete, og for min tørst gav de mig eddik å drikke.

²²Sia la mensa, che sta loro dinanzi, un laccio per essi; e, quando si credon sicuri, sia per loro un tranello!

²³La deres bord bli til en strikke for deres åsyn og til en snare for dem når de er trygge!

²³Gli occhi loro si oscurino, sì che non veggano più, e fa’ loro del continuo vacillare i lombi.

²⁴La deres øine formørkes, så de ikke ser, og la deres lender alltid vakle!

²⁴Spandi l’ira tua su loro, e l’ardore del tuo corruccio li colga.

²⁵Utøs din harme over dem, og la din brennende vrede nå dem!

²⁵La loro dimora sia desolata, nessuno abiti nelle loro tende.

²⁶Deres bolig bli øde, ei være der nogen som bor i deres telt!

²⁶Poiché perseguitano colui che tu hai percosso, e si raccontano i dolori di quelli che tu hai feriti.

²⁷For den du har slått, forfølger de, og de forteller om deres smerte som du har stunget.

²⁷Aggiungi iniquità alla loro iniquità, e non abbian parte alcuna nella tua giustizia.

²⁸La dem legge skyld til sin skyld, og la dem ikke komme til din rettferdighet!

²⁸Sian cancellati dal libro della vita, e non siano iscritti con i giusti.

²⁹La dem bli utslettet av de levendes bok, og la dem ikke bli innskrevet med de rettferdige!

²⁹Quanto a me, io son misero e addolorato; la tua salvezza, o Dio, mi levi in alto.

³⁰Men jeg er elendig og full av pine; la din frelse, Gud, føre mig i sikkerhet!

³⁰Io celebrerò il nome di Dio con un canto, e lo magnificherò con le mie lodi.

³¹Jeg vil love Guds navn med sang og ophøie ham med lovprisning,

³¹E ciò sarà accettevole all’Eterno più d’un bue, più d’un giovenco con corna ed unghie.

³²og det skal behage Herren bedre enn en ung okse med horn og klover.

³²I mansueti lo vedranno e si rallegreranno; o voi che cercate Iddio, il cuor vostro riviva!

³³Når saktmodige ser det, skal de glede sig; I som søker Gud, eders hjerte leve!

³³Poiché l’Eterno ascolta i bisognosi, non sprezza i suoi prigionieri.

³⁴For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.

³⁴Lo lodino i cieli e la terra, i mari e tutto ciò che si muove in essi!

³⁵Himmel og jord skal love ham, havet og alt det som rører sig i det.

³⁵Poiché Dio salverà Sion, e riedificherà le città di Giuda; il suo popolo abiterà in Sion e la possederà.

³⁶For Gud skal frelse Sion og bygge byene i Juda, og de* skal bo der og eie dem, / {* de sanne israelitter.}

³⁶Anche la progenie de’ suoi servitori l’avrà per sua eredità, e quelli che amano il suo nome vi abiteranno.

³⁷og hans tjeneres avkom skal arve dem, og de som elsker hans navn, skal bo i dem.