1David kvad denne sang for Herren den dag da Herren hadde utfridd ham av alle hans fienders hånd og av Sauls hånd.
1ダビデは主がもろもろの敵の手とサウルの手から、自分を救い出された日に、この歌の言葉を主に向かって述べ、
2Og han sa: Herren er min klippe og min festning og min redder,
2彼は言った、「主はわが岩、わが城、わたしを救う者、
3min klippefaste Gud, som jeg setter min lit til, mitt skjold og min frelses horn, min borg og min tilflukt, min frelser; fra vold frelser du mig.
3わが神、わが岩。わたしは彼に寄り頼む。わが盾、わが救の角、わが高きやぐら、わが避け所、わが救主。あなたはわたしを暴虐から救われる。
4Jeg påkaller den Høilovede, Herren, og blir frelst fra mine fiender.
4わたしは、ほめまつるべき主に呼ばわって、わたしの敵から救われる。
5Dødens bølger omspente mig, fordervelsens strømmer forferdet mig.
5死の波はわたしをとりまき、滅びの大水はわたしを襲った。
6Dødsrikets rep omgav mig, dødens snarer overfalt mig.
6陰府の綱はわたしをとりかこみ、死のわなはわたしに、たち向かった。
7I min trengsel påkalte jeg Herren, og jeg ropte til min Gud; han hørte fra sitt tempel min røst, og mitt skrik kom for hans ører.
7苦難のうちにわたしは主を呼び、またわが神に呼ばわった。主がその宮からわたしの声を聞かれて、わたしの叫びはその耳にとどいた。
8Da rystet og bevet jorden, himmelens grunnvoller skalv, og de rystet; for hans vrede var optendt.
8その時地は震いうごき、天の基はゆるぎふるえた。彼が怒られたからである。
9Det steg røk op av hans nese, og fortærende ild fra hans munn; glør brente ut av ham.
9煙はその鼻からたち上り、火はその口から出て焼きつくし、白熱の炭は彼から燃え出た。
10Og han bøide himmelen og steg ned, og det var mørke under hans føtter.
10彼は天を低くして下られ、暗やみが彼の足の下にあった。
11Og han fór på kjeruber og fløi, og han lot sig se på vindens vinger.
11彼はケルブに乗って飛び、風の翼に乗ってあらわれた。
12Og han gjorde mørke til skjul rundt omkring sig, vannmasser, tykke skyer.
12彼はその周囲に幕屋として、やみと濃き雲と水の集まりとを置かれた。
13Frem av glansen foran ham brente gloende kull.
13そのみ前の輝きから炭火が燃え出た。
14Herren tordnet fra himmelen, den Høieste lot sin røst høre.
14主は天から雷をとどろかせ、いと高き者は声を出された。
15Og han utsendte piler og spredte dem* omkring - lyn og forvirret dem. / {* fiendene.}
15彼はまた矢を放って彼らを散らし、いなずまを放って彼らを撃ち破られた。
16Da kom havets strømmer til syne; jordens grunnvoller blev avdekket ved Herrens trusel, for hans neses åndepust.
16主のとがめと、その鼻のいぶきとによって、海の底はあらわれ、世界の基が、あらわになった。
17Han rakte sin hånd ut fra det høie, han grep mig; han drog mig op av store vann.
17彼は高き所から手を伸べてわたしを捕え、大水の中からわたしを引き上げ、
18Han fridde mig ut fra min sterke fiende, fra mine avindsmenn; for de var mig for mektige.
18わたしの強い敵と、わたしを憎む者とからわたしを救われた。彼らはわたしにとって、あまりにも強かったからだ。
19De overfalt mig på min motgangs dag; men Herren blev min støtte.
19彼らはわたしの災の日にわたしに、たち向かった。しかし主はわたしの支柱となられた。
20Og han førte mig ut i fritt rum; han frelste mig, for han hadde behag i mig.
20彼はまたわたしを広い所へ引きだされ、わたしを喜ばれて、救ってくださった。
21Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, han betalte mig efter mine henders renhet.
21主はわたしの義にしたがってわたしに報い、わたしの手の清きにしたがってわたしに報いかえされた。
22For jeg tok vare på Herrens veier og vek ikke i ondskap fra min Gud;
22それは、わたしが主の道を守り、悪を行わず、わが神から離れたことがないからである。
23for alle hans lover hadde jeg for øie, og fra hans bud vek jeg ikke,
23そのすべてのおきてはわたしの前にあって、わたしはその、み定めを離れたことがない。
24og jeg var ulastelig for ham og voktet mig vel for min synd.
24わたしは主の前に欠けた所なく、自らを守って罪を犯さなかった。
25Og Herren gjengjeldte mig efter min rettferdighet, efter min renhet for hans øine.
25それゆえ、主はわたしの義にしたがい、その目のまえにわたしの清きにしたがって、わたしに報いられた。
26Mot den fromme viser du dig from, mot den rettvise stridsmann viser du dig rettvis,
26忠実な者には、あなたは忠実な者となり、欠けた所のない人には、あなたは欠けた所のない者となり、
27mot den rene viser du dig ren, mot den forvendte viser du dig vrang*. / {* d.e. gjør du tvert imot hans ønske og forventning.}
27清い者には、あなたは清い者となり、まがった者には、かたいぢな者となられる。
28Elendige folk frelser du, men dine øine er mot de overmodige; dem fornedrer du.
28あなたはへりくだる民を救われる、しかしあなたの目は高ぶる者を見てこれをひくくせられる。
29For du er mitt lys, Herre, og Herren opklarer mitt mørke.
29まことに、主よ、あなたはわたしのともし火、わが神はわたしのやみを照される。
30For ved dig stormer jeg løs på fiendeskarer, ved min Gud springer jeg over murer.
30まことに、あなたによってわたしは敵軍をふみ滅ぼし、わが神によって石がきをとび越えることができる。
31Gud, hans vei er fullkommen; Herrens ord er rent, han er et skjold for alle dem som setter sin lit til ham.
31この神こそ、その道は非のうちどころなく、主の約束は真実である。彼はすべて彼に寄り頼む者の盾である。
32For hvem er Gud foruten Herren, og hvem er en klippe foruten vår Gud?
32主のほかに、だれが神か、われらの神のほか、だれが岩であるか。
33Gud, han er mitt sterke vern og leder den ulastelige på hans vei.
33この神こそわたしの堅固な避け所であり、わたしの道を安全にされた。
34Han gir ham føtter likesom hindene og stiller mig på mine høider.
34わたしの足をめじかの足のようにして、わたしを高い所に安全に立たせ、
35Han oplærer mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen.
35わたしの手を戦いに慣らされたので、わたしの腕は青銅の弓を引くことができる。
36Og du gir mig din frelse til skjold, og din mildhet gjør mig stor.
36あなたはその救の盾をわたしに与え、あなたの助けは、わたしを大いなる者とされた。
37Du gjør rummet vidt for mine skritt under mig, og mine ankler vakler ikke.
37あなたはわたしが歩く広い場所を与えられたので、わたしの足はすべらなかった。
38Jeg vil forfølge mine fiender og ødelegge dem, og jeg vender ikke tilbake før jeg har gjort ende på dem.
38わたしは敵を追って、これを滅ぼし、これを絶やすまでは帰らなかった。
39Jeg gjør ende på dem og knuser dem, så de ikke kan reise sig; de faller under mine føtter.
39わたしは彼らを絶やし、彼らを砕いたので彼らは立つことができず、わたしの足もとに倒れた。
40Og du omgjorder mig med kraft til krig, du bøier mine motstandere under mig.
40あなたは戦いのために、わたしに力を帯びさせわたしを攻める者をわたしの下にかがませられた。
41Og mine fiender lar du vende mig ryggen, mine avindsmenn utrydder jeg.
41あなたによって、敵はそのうしろをわたしに向けたので、わたしを憎む者をわたしは滅ぼした。
42De ser sig om, men der er ingen frelser - efter Herren, men han svarer dem ikke.
42彼らは見まわしたが、救う者はいなかった。彼らは主に叫んだが、彼らには答えられなかった。
43Og jeg knuser dem som jordens støv; jeg sønderknuser dem, tramper dem ned som søle på gatene.
43わたしは彼らを地のちりのように細かに打ちくだき、ちまたのどろのように、踏みにじった。
44Og du redder mig fra mitt folks kamper, du bevarer mig til å være hode for hedninger; folkeferd som jeg ikke kjenner, tjener mig.
44あなたはわたしを国々の民との争いから救い出し、わたしをもろもろの国民のかしらとされた。わたしの知らなかった民がわたしに仕えた。
45Fremmede kryper for mig; bare de hører om mig, blir de mig lydige.
45異国の人たちはきてわたしにこび、わたしの事を聞くとすぐわたしに従った。
46Fremmede visner bort og går bevende ut av sine borger.
46異国の人たちは、うちしおれてその城からふるえながら出てきた。
47Herren lever, og priset er min klippe, og ophøiet er min frelses klippefaste Gud,
47主は生きておられる。わが岩はほむべきかな。わが神、わが救の岩はあがむべきかな。
48den Gud som gir mig hevn og legger folkeferd under mig,
48この神はわたしのために、あだを報い、もろもろの民をわたしの下に置かれた。
49og som fører mig ut fra mine fiender; over mine motstandere ophøier du mig, fra voldsmannen redder du mig.
49またわたしを敵から救い出し、あだの上にわたしをあげ、暴虐の人々からわたしを救い出された。
50Derfor vil jeg prise dig, Herre, blandt hedningene og lovsynge ditt navn.
50それゆえ、主よ、わたしはもろもろの国民の中で、あなたをたたえ、あなたの、み名をほめ歌うであろう。主はその王に大いなる勝利を与え、油を注がれた者に、ダビデとその子孫とに、とこしえに、いつくしみを施される」。
51Han gjør frelsen stor for sin konge, og han gjør miskunnhet mot sin salvede, mot David og mot hans ætt til evig tid.
51主はその王に大いなる勝利を与え、油を注がれた者に、ダビデとその子孫とに、とこしえに、いつくしみを施される」。