1Jeg er den mann som har sett elendighet under hans vredes ris.
1わたしは彼の怒りのむちによって、悩みにあった人である。
2Mig har han ledet og ført i mørke og ikke i lys.
2彼はわたしをかり立てて、光のない暗い中を歩かせ、
3Bare mot mig vender han atter og atter sin hånd den hele dag.
3まことにその手をしばしばかえて、ひねもすわたしを攻められた。
4Han lot mitt kjøtt og min hud fortæres; han knuste mine ben.
4彼はわが肉と皮を衰えさせ、わが骨を砕き、
5Han bygget en mur mot mig og omringet mig med bitterhet og møie.
5苦しみと悩みをもって、わたしを囲み、わたしを閉じこめ、
6På mørke steder lot han mig bo som de for lenge siden døde.
6遠い昔に死んだ者のように、暗い所に住まわせられた。
7Han murte igjen for mig, så jeg ikke kan komme ut; han gjorde mine lenker tunge.
7彼はわたしのまわりに、かきをめぐらして、出ることのできないようにし、重い鎖でわたしをつながれた。
8Om jeg enn ropte og skrek, lukket han sitt øre for min bønn.
8わたしは叫んで助けを求めたが、彼はわたしの祈をしりぞけ、
9Han tilmurte mine veier med hugne stener, mine stier gjorde han krokete.
9切り石をもって、わたしの行く道をふさぎ、わたしの道筋を曲げられた。
10En lurende bjørn var han mot mig, en løve i skjul.
10彼はわたしに対して待ち伏せするくまのように、潜み隠れるししのように、
11Mine veier gjorde han til avveier, han sønderrev mig og ødela mig.
11わが道を離れさせ、わたしを引き裂いて、見るかげもないみじめな者とし、
12Han spente sin bue og stilte mig op til mål for sin pil.
12その弓を張って、わたしを矢の的のようにされた。
13Han lot sitt koggers sønner fare inn i mine nyrer.
13彼はその箙の矢をわたしの心臓に打ち込まれた。
14Jeg er blitt til latter for alt mitt folk, til en spottesang for dem hele dagen.
14わたしはすべての民の物笑いとなり、ひねもす彼らの歌となった。
15Han mettet mig med bitre urter, han gav mig rikelig malurt å drikke.
15彼はわたしを苦い物で飽かせ、にがよもぎをわたしに飲ませられた。
16Han knuste mine tenner, han gav mig småsten å ete, han trykte mig ned i asken.
16彼は小石をもって、わたしの歯を砕き、灰の中にわたしをころがされた。
17Du forkastet mig og tok bort min fred; jeg glemte det som godt er,
17わが魂は平和を失い、わたしは幸福を忘れた。
18og jeg sa: Det er forbi med min kraft og mitt håp til Herren.
18そこでわたしは言った、「わが栄えはうせ去り、わたしが主に望むところのものもうせ去った」と。
19Kom i hu min elendighet og min landflyktighet - malurt og galle!
19どうか、わが悩みと苦しみ、にがよもぎと胆汁とを心に留めてください。
20Min sjel kommer det i hu og er nedbøiet i mig.
20わが魂は絶えずこれを思って、わがうちにうなだれる。
21Dette vil jeg ta mig til hjerte, derfor vil jeg håpe:
21しかし、わたしはこの事を心に思い起す。それゆえ、わたしは望みをいだく。
22Herrens miskunnhet er det at det ikke er forbi med oss; for hans barmhjertighet har ennu ikke ende.
22主のいつくしみは絶えることがなく、そのあわれみは尽きることがない。
23Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor.
23これは朝ごとに新しく、あなたの真実は大きい。
24Herren er min del, sier min sjel; derfor håper jeg på ham.
24わが魂は言う、「主はわたしの受くべき分である、それゆえ、わたしは彼を待ち望む」と。
25Herren er god mot dem som bier efter ham, mot den sjel som søker ham.
25主はおのれを待ち望む者と、おのれを尋ね求める者にむかって恵みふかい。
26Det er godt at en bier i stillhet efter Herrens frelse.
26主の救を静かに待ち望むことは、良いことである。
27Det er godt for en mann at han bærer åk i sin ungdom,
27人が若い時にくびきを負うことは、良いことである。
28at han sitter ene og tier, når han* legger byrder på ham, / {* Herren.}
28主がこれを負わせられるとき、ひとりすわって黙しているがよい。
29at han trykker sin munn i støvet og sier: Kanskje det ennu er håp -
29口をちりにつけよ、あるいはなお望みがあるであろう。
30at han vender sitt kinn til den som slår ham, lar sig mette med hån.
30おのれを撃つ者にほおを向け、満ち足りるまでに、はずかしめを受けよ。
31For Herren forkaster ikke til evig tid,
31主はとこしえにこのような人を捨てられないからである。
32men om han bedrøver, så forbarmer han sig igjen efter sin rike miskunnhet;
32彼は悩みを与えられるが、そのいつくしみが豊かなので、またあわれみをたれられる。
33for det er ikke av hjertet han plager eller bedrøver menneskenes barn.
33彼は心から人の子を苦しめ悩ますことをされないからである。
34Når nogen knuser alle jordens fanger under sine føtter,
34地のすべての捕われ人を足の下に踏みにじり、
35bøier mannens rett for den Høiestes åsyn
35いと高き者の前に人の公義をまげ、
36eller gjør en mann urett i hans sak - mon Herren ikke ser det?
36人の訴えをくつがえすことは、主のよみせられないことである。
37Hvem talte så det skjedde, uten at Herren bød det?
37主が命じられたのでなければ、だれが命じて、その事の成ったことがあるか。
38Er det ikke fra den Høiestes munn både de onde og de gode ting utgår?
38災もさいわいも、いと高き者の口から出るではないか。
39Hvorfor klager et menneske som lever? Enhver klage over sin egen synd!
39生ける人はどうしてつぶやかねばならないのか、人は自分の罪の罰せられるのを、つぶやくことができようか。
40La oss ransake våre veier og granske dem, og la oss vende om til Herren!
40われわれは、自分の行いを調べ、かつ省みて、主に帰ろう。
41La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!
41われわれは天にいます神にむかって、手と共に心をもあげよう。
42Vi har syndet og vært gjenstridige; du har ikke tilgitt.
42「わたしたちは罪を犯し、そむきました、あなたはおゆるしになりませんでした。
43Du innhyllet dig i vrede og forfulgte oss; du slo ihjel, du sparte ikke.
43あなたは怒りをもってご自分をおおい、わたしたちを追い攻め、殺して、あわれまず、
44Du innhyllet dig i skyer, så ingen bønn trengte igjennem.
44また雲をもってご自分をおおい、祈を通じないようにし、
45Til skarn og utskudd gjorde du oss midt iblandt folkene.
45もろもろの民の中に、わたしたちをちりあくたとなさいました。
46De spilte op sin munn mot oss alle våre fiender.
46敵はみなわたしたちをののしり、
47Gru og grav er blitt oss til del, ødeleggelse og undergang.
47恐れと落し穴と、荒廃と滅亡とが、わたしたちに臨みました。
48Bekker av tårer rinner fra mitt øie fordi mitt folks datter er gått under.
48わが民の娘の滅びによって、わたしの目には涙の川が流れています。
49Mitt øie rinner og har ikke ro, det får ingen hvile,
49わが目は絶えず涙を注ぎ出して、やむことなく、
50før Herrens øie ser ned fra himmelen.
50主が天から見おろして、顧みられる時にまで及ぶでしょう。
51Mitt øie volder min sjel smerte for alle min stads døtres skyld.
51わが目はわが町のすべての娘の最期のゆえに、わたしを痛ませます。
52Hårdt jaget de mig som en fugl de som var mine fiender uten årsak.
52ゆえなくわたしに敵する者どもによって、わたしは鳥のように追われました。
53De vilde gjøre ende på mitt liv, de vilde kaste mig i brønnen, og de kastet sten på mig.
53彼らは生きているわたしを穴の中に投げ入れ、わたしの上に石を投げつけました。
54Vannene strømmet over mitt hode; jeg sa: Jeg er fortapt.
54水はわたしの頭の上にあふれ、わたしは『断ち滅ぼされた』と言いました。
55Jeg påkalte ditt navn, Herre, fra den dypeste brønn.
55主よ、わたしは深い穴からみ名を呼びました。
56Du hørte min røst; lukk ikke ditt øre for mitt rop, men la mig få lindring!
56あなたはわが声を聞かれました、『わが嘆きと叫びに耳をふさがないでください』。
57Du var nær den dag jeg kalte på dig; du sa: Frykt ikke!
57わたしがあなたに呼ばわったとき、あなたは近寄って、『恐れるな』と言われました。
58Herre, du har ført min sjels sak, du har frelst mitt liv.
58主よ、あなたはわが訴えを取りあげて、わたしの命をあがなわれました。
59Herre, du har sett den urett jeg har lidt; døm i min sak!
59主よ、あなたはわたしがこうむった不義をごらんになりました。わたしの訴えをおさばきください。
60Du har sett all deres hevn, alle deres onde råd mot mig.
60あなたはわたしに対する彼らの報復と、陰謀とを、ことごとくごらんになりました。
61Du har hørt deres hån, Herre, alle deres onde råd mot mig,
61主よ、あなたはわたしに対する彼らのそしりと、陰謀とを、ことごとく聞かれました。
62mine motstanderes tale og deres tanker mot mig den hele dag.
62立ってわたしに逆らう者どものくちびると、その思いは、ひねもすわたしを攻めています。
63Akt på dem når de sitter, og når de står op! De synger spottesanger om mig.
63どうか、彼らのすわるをも、立つをも、みそなわしてください。わたしは彼らの歌となっています。
64Du vil gjøre gjengjeld mot dem, Herre, efter deres henders gjerning.
64主よ、彼らの手のわざにしたがって、彼らに報い、
65Du vil legge et dekke over deres hjerte, din forbannelse vil bli dem til del.
65彼らの心をかたくなにし、あなたののろいを彼らに注いでください。主よ、怒りをもって彼らを追い、天が下から彼らを滅ぼしてください」。
66Du vil forfølge dem i vrede og ødelegge dem, så de ikke mere finnes under Herrens himmel.
66主よ、怒りをもって彼らを追い、天が下から彼らを滅ぼしてください」。