1Kom i hu, Herre, det som har hendt oss, sku og se hvor vi blir hånet!
1主よ、われわれに臨んだ事を覚えてください。われわれのはずかしめを顧みてください。
2Vår arv er gått over til fremmede, våre hus til utlendinger.
2われわれの嗣業は他国の人に移り、家は異邦人のものとなった。
3Vi er blitt farløse, har ingen far; våre mødre er som enker.
3われわれはみなしごとなって父はなく、母はやもめにひとしい。
4Vi må kjøpe det vann vi drikker, vår ved må vi betale.
4われわれは金を出して水を飲み、価を払って、たきぎを獲なければならない。
5Våre forfølgere er på nakken av oss; vi er trette, vi får ingen hvile.
5われわれは首にくびきをかけられて追い使われ、疲れても休むことができない。
6Til Egypten har vi overgitt oss, og til Assyria, for å bli mettet med brød.
6われわれは足りるだけの食物を獲るために、エジプトおよびアッスリヤに手をさし伸べた。
7Våre fedre har syndet, de er ikke mere; vi bærer deres misgjerninger.
7われわれの先祖は罪を犯して、すでに世になく、われわれはその不義の責めを負っている。
8Træler hersker over oss; ingen river oss ut av deres hånd.
8奴隷であった者がわれわれを治めるが、われわれをその手から救い出す者がない。
9Med fare for vårt liv henter vi vårt brød, truet av ørkenens sverd.
9われわれは荒野のつるぎのゆえに、おのが命をかけて食物を獲る。
10Vår hud brenner som en ovn av hungerens luer.
10われわれの皮膚は飢餓の激しい熱のために、炉のように熱い。
11Kvinner har de krenket i Sion, jomfruer i Judas byer.
11女たちはシオンで犯され、おとめたちはユダの町々で汚された。
12Fyrster har de hengt, de gamles åsyn har de ikke hedret.
12君たる者も彼らの手でつるされ、長老たちも尊ばれず、
13Unge menn bar kvernen, og gutter segnet under vedbøren.
13若者たちは、ひきうすをになわせられ、わらべたちは、たきぎを負って、よろめき、
14De gamle sitter ikke mere i porten, de unge menn ikke mere ved sin strengelek.
14長老たちは門に集まることをやめ、若者たちはその音楽を廃した。
15Med vårt hjertes glede er det forbi, vår dans er omskiftet til sorg.
15われわれの心の喜びはやみ、踊りは悲しみに変り、
16Kronen er falt av vårt hode; ve oss, vi har syndet.
16われわれの冠はこうべから落ちた。わざわいなるかな、われわれは罪を犯したからである。
17Derfor er vårt hjerte sykt, derfor er våre øine blitt dimme,
17このために、われわれの心は衰え、これらの事のために、われわれの目はくらくなった。
18for Sions bergs skyld, som er øde; rever løper om på det.
18シオンの山は荒れはて、山犬がその上を歩いているからである。
19Du, Herre, troner til evig tid, din trone blir fra slekt til slekt.
19しかし主よ、あなたはとこしえに統べ治められる。あなたの、み位は世々絶えることがない。
20Hvorfor skulde du glemme oss evig, forlate oss for så lang en tid?
20なぜ、あなたはわれわれをながく忘れ、われわれを久しく捨ておかれるのですか。
21Herre, før oss atter til dig, så vi kan komme tilbake! Forny våre dager, så de blir som i fordums tid!
21主よ、あなたに帰らせてください、われわれは帰ります。われわれの日を新たにして、いにしえの日のようにしてください。あなたは全くわれわれを捨てられたのですか、はなはだしく怒っていられるのですか。
22For skulde du rent ha forkastet oss? Skulde du være så storlig vred på oss?
22あなたは全くわれわれを捨てられたのですか、はなはだしく怒っていられるのですか。