1Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:
1イエスはまた、譬で彼らに語って言われた、
2Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.
2「天国は、ひとりの王がその王子のために、婚宴を催すようなものである。
3Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.
3王はその僕たちをつかわして、この婚宴に招かれていた人たちを呼ばせたが、その人たちはこようとはしなかった。
4Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!
4そこでまた、ほかの僕たちをつかわして言った、『招かれた人たちに言いなさい。食事の用意ができました。牛も肥えた獣もほふられて、すべての用意ができました。さあ、婚宴においでください』。
5Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;
5しかし、彼らは知らぬ顔をして、ひとりは自分の畑に、ひとりは自分の商売に出て行き、
6og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.
6またほかの人々は、この僕たちをつかまえて侮辱を加えた上、殺してしまった。
7Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.
7そこで王は立腹し、軍隊を送ってそれらの人殺しどもを滅ぼし、その町を焼き払った。
8Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;
8それから僕たちに言った、『婚宴の用意はできているが、招かれていたのは、ふさわしくない人々であった。
9gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!
9だから、町の大通りに出て行って、出会った人はだれでも婚宴に連れてきなさい』。
10Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.
10そこで、僕たちは道に出て行って、出会う人は、悪人でも善人でもみな集めてきたので、婚宴の席は客でいっぱいになった。
11Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.
11王は客を迎えようとしてはいってきたが、そこに礼服をつけていないひとりの人を見て、
12Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.
12彼に言った、『友よ、どうしてあなたは礼服をつけないで、ここにはいってきたのですか』。しかし、彼は黙っていた。
13Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.
13そこで、王はそばの者たちに言った、『この者の手足をしばって、外の暗やみにほうり出せ。そこで泣き叫んだり、歯がみをしたりするであろう』。
14For mange er kalt, men få er utvalgt.
14招かれる者は多いが、選ばれる者は少ない」。
15Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.
15そのときパリサイ人たちがきて、どうかしてイエスを言葉のわなにかけようと、相談をした。
16Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;
16そして、彼らの弟子を、ヘロデ党の者たちと共に、イエスのもとにつかわして言わせた、「先生、わたしたちはあなたが真実なかたであって、真理に基いて神の道を教え、また、人に分け隔てをしないで、だれをもはばかられないことを知っています。
17Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?
17それで、あなたはどう思われますか、答えてください。カイザルに税金を納めてよいでしょうか、いけないでしょうか」。
18Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?
18イエスは彼らの悪意を知って言われた、「偽善者たちよ、なぜわたしをためそうとするのか。
19Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.
19税に納める貨幣を見せなさい」。彼らはデナリ一つを持ってきた。
20Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?
20そこでイエスは言われた、「これは、だれの肖像、だれの記号か」。
21De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!
21彼らは「カイザルのです」と答えた。するとイエスは言われた、「それでは、カイザルのものはカイザルに、神のものは神に返しなさい」。
22Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.
22彼らはこれを聞いて驚嘆し、イエスを残して立ち去った。
23Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:
23復活ということはないと主張していたサドカイ人たちが、その日、イエスのもとにきて質問した、
24Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.
24「先生、モーセはこう言っています、『もし、ある人が子がなくて死んだなら、その弟は兄の妻をめとって、兄のために子をもうけねばならない』。
25Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.
25さて、わたしたちのところに七人の兄弟がありました。長男は妻をめとったが死んでしまい、そして子がなかったので、その妻を弟に残しました。
26Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.
26次男も三男も、ついに七人とも同じことになりました。
27Men sist av alle døde kvinnen.
27最後に、その女も死にました。
28Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.
28すると復活の時には、この女は、七人のうちだれの妻なのでしょうか。みんながこの女を妻にしたのですが」。
29Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.
29イエスは答えて言われた、「あなたがたは聖書も神の力も知らないから、思い違いをしている。
30For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.
30復活の時には、彼らはめとったり、とついだりすることはない。彼らは天にいる御使のようなものである。
31Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:
31また、死人の復活については、神があなたがたに言われた言葉を読んだことがないのか。
32Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.
32『わたしはアブラハムの神、イサクの神、ヤコブの神である』と書いてある。神は死んだ者の神ではなく、生きている者の神である」。
33Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.
33群衆はこれを聞いて、イエスの教に驚いた。
34Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;
34さて、パリサイ人たちは、イエスがサドカイ人たちを言いこめられたと聞いて、一緒に集まった。
35og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:
35そして彼らの中のひとりの律法学者が、イエスをためそうとして質問した、
36Mester! hvilket bud er det største i loven?
36「先生、律法の中で、どのいましめがいちばん大切なのですか」。
37Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.
37イエスは言われた、「『心をつくし、精神をつくし、思いをつくして、主なるあなたの神を愛せよ』。
38Dette er det største og første bud.
38これがいちばん大切な、第一のいましめである。
39Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.
39第二もこれと同様である、『自分を愛するようにあなたの隣り人を愛せよ』。
40På disse to bud hviler hele loven og profetene.
40これらの二つのいましめに、律法全体と預言者とが、かかっている」。
41Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:
41パリサイ人たちが集まっていたとき、イエスは彼らにお尋ねになった、
42Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.
42「あなたがたはキリストをどう思うか。だれの子なのか」。彼らは「ダビデの子です」と答えた。
43Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:
43イエスは言われた、「それではどうして、ダビデが御霊に感じてキリストを主と呼んでいるのか。
44Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!
44すなわち『主はわが主に仰せになった、あなたの敵をあなたの足もとに置くときまでは、わたしの右に座していなさい』。
45Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?
45このように、ダビデ自身がキリストを主と呼んでいるなら、キリストはどうしてダビデの子であろうか」。イエスにひと言でも答えうる者は、なかったし、その日からもはや、進んでイエスに質問する者も、いなくなった。
46Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.
46イエスにひと言でも答えうる者は、なかったし、その日からもはや、進んでイエスに質問する者も、いなくなった。