1Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn gi du ære for din miskunnhets, for din trofasthets skyld!
1主よ、栄光をわれらにではなく、われらにではなく、あなたのいつくしみと、まこととのゆえに、ただ、み名にのみ帰してください。
2Hvorfor skal hedningene si: Hvor er nu deres Gud?
2なにゆえ、もろもろの国民は言うのでしょう、「彼らの神はどこにいるのか」と。
3Vår Gud er jo i himmelen; han gjør alt det han vil.
3われらの神は天にいらせられる。神はみこころにかなうすべての事を行われる。
4Deres avguder er sølv og gull, et verk av menneskehender.
4彼らの偶像はしろがねと、こがねで、人の手のわざである。
5De har munn, men taler ikke; de har øine, men ser ikke;
5それは口があっても語ることができない。目があっても見ることができない。
6de har ører, men hører ikke; de har nese, men lukter ikke.
6耳があっても聞くことができない。鼻があってもかぐことができない。
7Deres hender føler ikke, deres føtter går ikke; de gir ingen lyd med sin strupe.
7手があっても取ることができない。足があっても歩くことができない。また、のどから声を出すこともできない。
8Som de selv er, blir de som gjør dem, hver den som setter sin lit til dem.
8これを造る者と、これに信頼する者とはみな、これと等しい者になる。
9Israel, sett din lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
9イスラエルよ、主に信頼せよ。主は彼らの助け、また彼らの盾である。
10Arons hus, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
10アロンの家よ、主に信頼せよ。主は彼らの助け、また彼らの盾である。
11I som frykter Herren, sett eders lit til Herren! Han er deres hjelp og deres skjold.
11主を恐れる者よ、主に信頼せよ。主は彼らの助け、また彼らの盾である。
12Herren kom oss i hu; han skal velsigne, han skal velsigne Israels hus, han skal velsigne Arons hus,
12主はわれらをみこころにとめられた。主はわれらを恵み、イスラエルの家を恵み、アロンの家を恵み、
13han skal velsigne dem som frykter Herren, de små med de store.
13また、小さい者も、大いなる者も、主を恐れる者を恵まれる。
14Herren la eder vokse i tall, eder og eders barn!
14どうか、主があなたがたを増し加え、あなたがたと、あなたがたの子孫とを増し加えられるように。
15Velsignet være I av Herren, himmelens og jordens skaper!
15天地を造られた主によってあなたがたが恵まれるように。
16Himmelen er Herrens himmel, men jorden har han gitt menneskenes barn.
16天は主の天である。しかし地は人の子らに与えられた。
17De døde lover ikke Herren, ingen av dem som farer ned i dødsrikets stillhet;
17死んだ者も、音なき所に下る者も、主をほめたたえることはない。しかし、われらは今より、とこしえに至るまで、主をほめまつるであろう。主をほめたたえよ。
18men vi skal love Herren fra nu av og inntil evig tid. Halleluja!
18しかし、われらは今より、とこしえに至るまで、主をほめまつるであろう。主をほめたたえよ。