1Til sangmesteren; av Korahs barn; en læresalme.
1神よ、いにしえ、われらの先祖たちの日に、あなたがなされたみわざを彼らがわれらに語ったのを耳で聞きました。
2Gud, med våre ører har vi hørt, våre fedre har fortalt oss den gjerning du gjorde i deres dager, i fordums dager.
2すなわちあなたはみ手をもって、もろもろの国民を追い払ってわれらの先祖たちを植え、またもろもろの民を悩まして、われらの先祖たちをふえ広がらせられました。
3Du drev hedningene ut med din hånd, men dem plantet du; du ødela folkene, men dem lot du utbrede sig.
3彼らは自分のつるぎによって国を獲たのでなく、また自分の腕によって勝利を得たのでもありません。ただあなたの右の手、あなたの腕、あなたのみ顔の光によるのでした。あなたが彼らを恵まれたからです。
4For ikke ved sitt sverd inntok de landet, og deres arm hjalp dem ikke, men din høire hånd og din arm og ditt åsyns lys; for du hadde behag i dem.
4あなたはわが王、わが神、ヤコブのために勝利を定められる方です。
5Du er min konge, Gud; byd at Jakob skal frelses!
5われらはあなたによって、あだを押し倒し、われらに立ちむかう者を、み名によって踏みにじるのです。
6Ved dig skal vi nedstøte våre fiender, ved ditt navn skal vi nedtrede dem som reiser sig imot oss.
6わたしは自分の弓を頼まず、わたしのつるぎもまた、わたしを救うことができないからです。
7For på min bue stoler jeg ikke, og mitt sverd frelser mig ikke,
7しかしあなたはわれらをあだから救い、われらを憎む者をはずかしめられました。
8men du har frelst oss fra våre fiender, og våre avindsmenn har du gjort til skamme.
8われらは常に神によって誇り、とこしえにあなたのみ名に感謝するでしょう。〔セラ
9Gud priser vi den hele dag, og ditt navn lover vi evindelig. Sela.
9ところがあなたはわれらを捨てて恥を負わせ、われらの軍勢と共に出て行かれませんでした。
10Og enda har du nu forkastet oss og latt oss bli til skamme, og du drar ikke ut med våre hærer.
10あなたがわれらをあだの前から退かせられたので、われらの敵は心のままにかすめ奪いました。
11Du lar oss vike tilbake for fienden, og våre avindsmenn tar sig bytte.
11あなたはわれらをほふられる羊のようにし、またもろもろの国民のなかに散らされました。
12Du gir oss bort som får til å etes, og spreder oss iblandt hedningene.
12あなたはわずかの金であなたの民を売り、彼らのために高い価を求められませんでした。
13Du selger ditt folk for intet, og du setter ikke prisen på dem høit.
13あなたはわれらを隣り人にそしらせ、われらをめぐる者どもに侮らせ、あざけらせられました。
14Du gjør oss til hån for våre naboer, til spott og spe for dem som bor omkring oss.
14またもろもろの国民のなかにわれらを笑い草とし、もろもろの民のなかに笑い者とされました。
15Du gjør oss til et ordsprog iblandt hedningene; de ryster på hodet av oss iblandt folkene.
15わがはずかしめはひねもすわたしの前にあり、恥はわたしの顔をおおいました。
16Hele dagen står min skam for mine øine, og blygsel dekker mitt ansikt,
16これはそしる者と、ののしる者の言葉により、敵と、恨みを報いる者のゆえによるのです。
17når jeg hører spotteren og håneren, når jeg ser fienden og den hevngjerrige.
17これらの事が皆われらに臨みましたが、われらはあなたを忘れず、あなたの契約にそむくことがありませんでした。
18Alt dette er kommet over oss, enda vi ikke har glemt dig og ikke sveket din pakt.
18われらの心はたじろがず、またわれらの歩みはあなたの道を離れませんでした。
19Vårt hjerte vek ikke tilbake, og våre skritt bøide ikke av fra din vei,
19それでもあなたは山犬の住む所でわれらを砕き、暗やみをもってわれらをおおわれました。
20så du skulde sønderknuse oss der hvor sjakaler bor, og dekke oss med dødsskygge.
20われらがもしわれらの神の名を忘れ、ほかの神に手を伸べたことがあったならば、
21Dersom vi hadde glemt vår Guds navn og utbredt våre hender til en fremmed gud,
21神はこれを見あらわされないでしょうか。神は心の秘密をも知っておられるからです。
22skulde Gud da ikke utforske det? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.
22ところがわれらはあなたのためにひねもす殺されて、ほふられる羊のようにみなされました。
23Men for din skyld drepes vi hele dagen, vi er regnet som slaktefår.
23主よ、起きてください。なぜ眠っておられるのですか。目をさましてください。われらをとこしえに捨てないでください。
24Våkn op! Hvorfor sover du, Herre? Våkn op, forkast ikke for evig tid!
24なぜあなたはみ顔を隠されるのですか。なぜわれらの悩みと、しえたげをお忘れになるのですか。
25Hvorfor skjuler du ditt åsyn, glemmer vår elendighet og vår trengsel?
25まことにわれらの魂はかがんで、ちりに伏し、われらのからだは土につきました。起きて、われらをお助けください。あなたのいつくしみのゆえに、われらをあがなってください。
26For vår sjel er nedbøid i støvet, vårt legeme nedtrykt til jorden.
26起きて、われらをお助けください。あなたのいつくしみのゆえに、われらをあがなってください。
27Reis dig til hjelp for oss, og forløs oss for din miskunnhets skyld!