¹Og Jesus tok atter til orde og talte til dem i lignelser og sa:

¹예수께서 다시 비유로 대답하여 가라사대

²Himlenes rike er å ligne med en konge som gjorde bryllup for sin sønn.

²천국은 마치 자기 아들을 위하여 혼인 잔치를 베푼 어떤 임금과 같으니

³Og han sendte sine tjenere ut for å be de innbudne komme til bryllupet; men de vilde ikke komme.

³그 종들을 보내어 그 청한 사람들을 혼인 잔치에 오라 하였더니 오기를 싫어하거늘

⁴Atter sendte han andre tjenere ut og sa: Si til de innbudne: Se, jeg har gjort i stand mitt måltid: mine okser og mitt gjø-fe er slaktet, og alt er ferdig; kom til bryllupet!

⁴다시 다른 종들을 보내며 가로되 청한 사람들에게 이르기를 내가 오찬을 준비하되 나의 소와 살진 짐승을 잡고 모든 것을 갖추었으니 혼인 잔치에 오소서 하라 하였더니

⁵Men de brydde sig ikke om det og gikk sin vei, den ene til sin aker, den annen til sitt kjøbmannskap;

⁵저희가 돌아보지도 않고 하나는 자기 밭으로 하나는 자기 상업차로 가고

⁶og de andre tok fatt på hans tjenere, hånte dem og slo dem ihjel.

⁶그 남은 자들은 종들을 잡아 능욕하고 죽이니

⁷Men kongen blev harm, og sendte sine krigshærer ut og drepte disse manndrapere og satte ild på deres by.

⁷임금이 노하여 군대를 보내어 그 살인한 자들을 진멸하고 그 동네를 불사르고

⁸Derefter sier han til sine tjenere: Bryllupet er vel ferdig, men de innbudne var det ikke verd;

⁸이에 종들에게 이르되 혼인 잔치는 예비되었으나 청한 사람들은 합당치 아니하니

⁹gå derfor ut på veiskjellene og be til bryllups så mange I finner!

⁹사거리 길에 가서 사람을 만나는대로 혼인 잔치에 청하여 오너라 한대

¹⁰Så gikk da disse tjenere ut på veiene og fikk sammen alle dem de fant, både onde og gode, og bryllupshuset blev fullt av gjester.

¹⁰종들이 길에 나가 악한 자나 선한 자나 만나는대로 모두 데려오니 혼인 자리에 손이 가득한지라

¹¹Da nu kongen gikk inn for å se på dem som satt til bords, så han der en mann som ikke hadde bryllupsklædning på.

¹¹임금이 손을 보러 들어올새 거기서 예복을 입지 않은 한사람을 보고

¹²Og han sa til ham: Min venn! hvorledes er du kommet inn her og har ikke bryllupsklædning på! Men han tidde.

¹²가로되 친구여 어찌하여 예복을 입지 않고 여기 들어왔느냐 하니 저가 유구무언이어늘

¹³Da sa kongen til tjenerne: Bind hender og føtter på ham og kast ham ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnidsel.

¹³임금이 사환들에게 말하되 그 수족을 결박하여 바깥 어두움에 내어 던지라 거기서 슬피 울며 이를 갊이 있으리라 하니라

¹⁴For mange er kalt, men få er utvalgt.

¹⁴청함을 받은 자는 많되 택함을 입은 자는 적으니라

¹⁵Da gikk fariseerne bort og holdt råd om hvorledes de kunde fange ham i ord.

¹⁵이에 바리새인들이 가서 어떻게 하여 예수로 말의 올무에 걸리게 할까 상론하고

¹⁶Og de sendte sine disipler avsted til ham sammen med herodianerne og lot dem si: Mester! vi vet at du er sanndru og lærer Guds vei i sannhet, og ikke bryr dig om nogen, for du gjør ikke forskjell på folk;

¹⁶자기 제자들을 헤롯 당원들과 함께 예수께 보내어 말하되 `선생님이여 우리가 아노니 당신은 참되시고 참으로써 하나님의 도를 가르치시며 아무라도 꺼리는 일이 없으시니 이는 사람을 외모로 보지 아니하심이니이다

¹⁷Si oss da: Hvad tykkes dig? er det tillatt å gi keiseren skatt, eller ikke?

¹⁷그러면 당신의 생각에는 어떠한지 우리에게 이르소서 가이사에게 세를 바치는 것이 가하니이까 불가하니이까' 한대

¹⁸Men Jesus merket deres ondskap og sa: Hvorfor frister I mig, hyklere?

¹⁸예수께서 저희의 악함을 아시고 가라사대 외식하는 자들아 어찌하여 나를 시험하느냐 ?

¹⁹Vis mig skattens mynt! De rakte ham da en penning.

¹⁹셋돈을 내게 보이라 하시니 데나리온 하나를 가져 왔거늘

²⁰Og han sier til dem: Hvis billede og påskrift er dette?

²⁰예수께서 말씀하시되 이 형상과 이 글이 뉘 것이냐 ?

²¹De sier til ham: Keiserens. Da sier han til dem: Gi da keiseren hvad keiserens er, og Gud hvad Guds er!

²¹가로되 `가이사의 것이니이다` 이에 가라사대 그런즉 가이사의 것은 가이사에게 하나님의 것은 하나님께 바치라 하시니

²²Og da de hørte det, undret de sig, og forlot ham og gikk bort.

²²저희가 이 말씀을 듣고 기이히 여겨 예수를 떠나가니라

²³Samme dag kom nogen sadduseere til ham, de som sier at det ikke er nogen opstandelse, og de spurte ham og sa:

²³부활이 없다 하는 사두개인들이 그 날에 예수께 와서 물어 가로되

²⁴Mester! Moses har sagt: Når en mann dør og ikke har barn, da skal hans bror gifte sig med hans hustru og opreise sin bror avkom.

²⁴`선생님이여 모세가 일렀으되 사람이 만일 자식이 없이 죽으면 그 동생이 그 아내에게 장가들어 형을 위하여 후사를 세울지니라 하였나이다

²⁵Nu var det hos oss syv brødre; og den første giftet sig og døde, og da han ikke hadde avkom, efterlot han sin hustru til broren.

²⁵우리 중에 칠 형제가 있었는데 맏이 장가들었다가 죽어 후사가 없으므로 그의 아내를 그 동생에게 끼쳐두고

²⁶Likeså den annen og den tredje, like til den syvende.

²⁶그 둘째와 세째로 일곱째까지 그렇게 하다가

²⁷Men sist av alle døde kvinnen.

²⁷최후에 그 여자도 죽었나이다

²⁸Men i opstandelsen, hvem av de syv skal da få henne til hustru? for de har jo hatt henne alle sammen.

²⁸그런즉 저희가 다 그를 취하였으니 부활 때에 일곱 중에 뉘 아내가 되리이까 ?'

²⁹Men Jesus svarte og sa til dem: I farer vill fordi I ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.

²⁹예수께서 대답하여 가라사대 너희가 성경도 하나님의 능력도 알지 못하는고로 오해하였도다

³⁰For i opstandelsen hverken tar de til ekte eller gis de til ekte, men de er som Guds engler i himmelen.

³⁰부활 때에는 장가도 아니가고 시집도 아니가고 하늘에 있는 천사들과 같으니라

³¹Men om de dødes opstandelse, har I da ikke lest hvad som er sagt eder om den av Gud, som sier:

³¹죽은 자의 부활을 의논할진대 하나님이 너희에게 말씀하신 바

³²Jeg er Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud? Han er ikke de dødes Gud, men de levendes.

³²나는 아브라함의 하나님이요, 이삭의 하나님이요, 야곱의 하나님이로라 하신 것을 읽어 보지 못하였느냐 하나님은 죽은 자의 하나님이 아니요 산자의 하나님이시니라 ! 하시니

³³Og da folket hørte det, var de slått av forundring over hans lære.

³³무리가 듣고 그의 가르치심에 놀라더라

³⁴Men da fariseerne hørte at han hadde stoppet munnen på sadduseerne, kom de sammen;

³⁴예수께서 사두개인들로 대답할 수 없게 하셨다 함을 바리새인들이 듣고 모였는데

³⁵og en av dem, en lovkyndig, spurte for å friste ham:

³⁵그 중에 한 율법사가 예수를 시험하여 묻되

³⁶Mester! hvilket bud er det største i loven?

³⁶`선생님이여 율법 중에 어느 계명이 크니이까 ?'

³⁷Han sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av alt ditt hjerte og av all din sjel og av all din hu.

³⁷예수께서 가라사대 네 마음을 다하고 목숨을 다하고 뜻을 다하여 주 너의 하나님을 사랑하라 하셨으니

³⁸Dette er det største og første bud.

³⁸이것이 크고 첫째 되는 계명이요

³⁹Men det er et annet som er like så stort: Du skal elske din næste som dig selv.

³⁹둘째는 그와 같으니 네 이웃을 네 몸과 같이 사랑하라 하셨으니

⁴⁰På disse to bud hviler hele loven og profetene.

⁴⁰이 두 계명이 온 율법과 선지자의 강령이니라

⁴¹Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem:

⁴¹바리새인들이 모였을 때에 예수께서 그들에게 물으시되

⁴²Hvad tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids.

⁴²너희는 그리스도에 대하여 어떻게 생각하느냐 ? 뉘 자손이냐 ? 대답하되 `다윗의 자손이니이다'

⁴³Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier:

⁴³가라사대 그러면 다윗이 성령에 감동하여 어찌 그리스도를 주라 칭하여 말하되

⁴⁴Herren sa til min herre: Sett dig ved min høire hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter!

⁴⁴주께서 내 주께 이르시되 내가 네 원수를 네 발 아래 둘 때까지 내 우편에 앉았으라 하셨도다 하였느냐

⁴⁵Kaller nu David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn?

⁴⁵다윗이 그리스도를 주라 칭하였은즉 어찌 그의 자손이 되겠느냐 하시니

⁴⁶Og ingen kunde svare ham et ord, og heller ikke vågde nogen å spørre ham mere fra den dag.

⁴⁶한 말도 능히 대답하는 자가 없고 그 날부터 감히 그에게 묻는 자도 없더라