1For jeg vil ikke, brødre, at I skal være uvitende om at våre fedre var alle under skyen og gikk alle gjennem havet
1Aš nenoriu, kad liktumėte nežinioje, broliai,visi mūsų tėvai buvo po debesim ir visi perėjo jūrą.
2og blev alle døpt til Moses i skyen og i havet,
2Ir visi buvo pakrikštyti į Mozę, debesyje ir jūroje;
3og de åt alle den samme åndelige mat
3visi valgė tą patį dvasinį maistą
4og drakk alle den samme åndelige drikk; for de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og klippen var Kristus;
4ir visi gėrė tą patį dvasinį gėrimą. Jie gėrė iš dvasinės juos lydinčios uolos, o ta uola buvo Kristus.
5allikevel hadde Gud ikke behag i de fleste av dem; for de blev slått ned i ørkenen.
5Vis dėlto daugumas iš jų nepatiko Dievui, ir “jų kūnai liko gulėti dykumoje”.
6Men disse ting skjedde som forbilleder for oss, forat ikke vi skal ha lyst til det onde, likesom de hadde lyst til det.
6Tie įvykiai yra mums pavyzdžiai, kad negeistume blogio, kaip anie geidė.
7Bli heller ikke avgudsdyrkere, likesom nogen av dem, som skrevet er: Folket satte sig ned for å ete og drikke og stod op for å leke!
7Nebūkite stabmeldžiai, kaip kai kurie iš jų,kaip parašyta: “Tauta sėdosi valgyti ir gerti ir kėlėsi žaisti”.
8La oss heller ikke drive hor, likesom nogen av dem drev hor og falt på én dag tre og tyve tusen!
8Neištvirkaukime, kaip kai kurie iš jų ištvirkavo ir žuvo vieną dieną dvidešimt trys tūkstančiai.
9La oss heller ikke friste Kristus, likesom nogen av dem fristet ham og blev ødelagt av slanger!
9Negundykime Kristaus, kaip kai kurie iš jų gundė ir mirė nuo gyvačių.
10Knurr heller ikke, likesom nogen av dem knurret og blev ødelagt av ødeleggeren!
10Nemurmėkite, kaip kai kurie iš jų murmėjo ir žuvo nuo naikintojo.
11Dette hendte dem som forbilleder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet.
11Visa tai jiems atsitiko kaip pavyzdžiai, ir užrašyti pamokyti mums, gyvenantiems amžių pabaigoje.
12Derfor, den som tykkes sig å stå, han se til at han ikke faller!
12Todėl, kas tariasi stovįs, težiūri, kad nekristų.
13Eder har ingen fristelse møtt som mennesker ikke kan bære; og Gud er trofast, som ikke skal la eder fristes over evne, men gjøre både fristelsen og dens utgang, så I kan tåle den.
13Jums tekęs pagundymas tėra tik žmogiškas. Bet Dievas ištikimas. Jis neleis jūsų gundyti daugiau nei jūsų jėgos leidžia, bet kartu su pagundymu duos ir išeitį, kad sugebėtumėte jį atlaikyti.
14Derfor, mine elskede, fly fra avgudsdyrkelsen!
14Todėl, mano mylimieji, bėkite nuo stabmeldystės!
15Jeg taler til eder som til forstandige; døm selv det jeg sier!
15Kalbu kaip išmintingiems; apsvarstykite patys, ką sakau.
16Velsignelsens kalk som vi velsigner, er den ikke samfund med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er det ikke samfund med Kristi legeme?
16Argi laiminimo taurė, kurią laiminame, nėra bendravimas Kristaus kraujyje? Argi duona, kurią laužome, nėra bendravimas Kristaus kūne?
17Fordi der er ett brød, er vi ett legeme, enda vi er mange; for vi har alle del i det ene brød.
17Nors mūsų daug, mes visi esame viena duona ir vienas kūnas: juk mes visi dalijamės viena duona.
18Se til Israel efter kjødet: Har ikke de som eter offerne, samfund med alteret?
18Pažiūrėkite į Izraelį pagal kūną: argi tie, kurie valgo aukas, nėra aukuro bendrininkai?
19Hvad mener jeg altså? at det er noget avguds-offer til? eller at det er nogen avgud til?
19Ką gi sakau? Ar stabas ką nors reiškia? Ar ką nors reiškia auka stabams?
20Nei, men at det de ofrer, det ofrer de til onde ånder og ikke til Gud; men jeg vil ikke at I skal komme i samfund med de onde ånder.
20Ne, bet pagonys, aukodami aukas, aukoja demonams, o ne Dievui. Ir aš nenoriu, kad jūs būtumėte demonų bendrininkai.
21I kan ikke drikke Herrens kalk og onde ånders kalk; I kan ikke ha del I Herrens bord og i onde ånders bord.
21Jūs negalite gerti Viešpaties taurės ir demonų taurės. Negalite sėdėti prie Viešpaties stalo ir prie demonų stalo.
22Eller tør vi egge Herren til nidkjærhet? vi er vel ikke sterkere enn han?
22Nejaugi kurstysime Viešpaties pavydą? Ar mes už Jį stipresni?
23Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner; jeg har lov til alt, men ikke alt opbygger.
23Viskas man leistina, bet ne viskas naudinga. Viskas man leistina, bet ne viskas ugdo!
24Ingen søke sitt eget, men enhver søke den annens beste!
24Niekas teneieško, kaip jam geriau, bet kaip kitam.
25Alt det som selges i slakterboden, kan I ete uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det;
25Valgykite visa, kas parduodama mėsos prekyvietėje, sąžinės labui nieko neklausinėdami.
26for jorden og alt det som fyller den, hører Herren til.
26Juk “Viešpaties yra žemė ir visa, ko ji pilna”.
27Og dersom nogen av de vantro ber eder til gjest, og I vil gå dit, da kan I ete alt som settes frem for eder, uten at I for samvittighetens skyld spør mere efter det.
27Jeigu jus pasikviečia netikintis žmogus ir jūs norite jį aplankyti, valgykite visa, kas jums padedama, sąžinės labui nieko neklausinėdami.
28Men dersom nogen sier til eder: Dette er avguds-offer, da la være å ete det, for hans skyld som sa eder det, og for samvittighetens skyld!
28Bet jei kas jums pasakytų: “Tai auka stabams”, tada nevalgykite dėl žmogaus, kuris tai pasakė, ir dėl sąžinės,juk “Viešpaties yra žemė ir visa, ko ji pilna”.
29Jeg mener ikke ens egen samvittighet, men næstens. For hvorfor skal min frihet dømmes av en annens samvittighet?
29Čia aš kalbu ne apie tavo paties sąžinę, bet apie kito sąžinę. Kodėl gi mano laisvė turėtų būti teisiama kitos sąžinės?
30Dersom jeg nyter det med takk, hvorfor skal jeg da spottes for det som jeg takker for?
30Jeigu aš dėkodamas valgau, kodėl man priekaištaujama dėl maisto, už kurį dėkoju?
31Enten I altså eter eller drikker, eller hvad I gjør, så gjør alt til Guds ære!
31Todėl ar valgote, ar geriate, ar šiaip ką darote, visa darykite Dievo šlovei.
32Vær uten anstøt både for jøder og for grekere og for Guds menighet,
32Nepiktinkite nei žydų, nei graikų, nei Dievo bažnyčios,
33likesom også jeg i alt streber å tekkes alle og ikke tenker på mitt eget gagn, men på de manges, at de må bli frelst.
33kaip ir aš stengiuosi visiems viskuo patikti, neieškodamas sau naudos, bet to, kas naudinga daugeliui, kad jie būtų išgelbėti.