Norwegian

Lithuanian

Mark

15

1Og straks om morgenen holdt ypperstepresten samråd med de eldste og de skriftlærde, hele rådet, og de bandt Jesus, og førte ham bort og overgav ham til Pilatus.
1Tuojau iš ryto aukštieji kunigai pasitarė su vyresniaisiais ir Rašto žinovais bei visu sinedrionu ir, surišę Jėzų, jie Jį nuvedė ir perdavė Pilotui.
2Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det.
2Pilotas paklausė Jį: “Ar Tu esi žydų karalius?” Jis atsakė: “Taip yra, kaip sakai”.
3Og yppersteprestene førte mange klagemål imot ham.
3Aukštieji kunigai Jį daug kuo kaltino, bet Jis nieko neatsakinėjo.
4Da spurte Pilatus ham atter: Svarer du ikke et ord? Se hvor svære klagemål de fører mot dig!
4Pilotas vėl klausė Jį: “Tu nieko neatsakai? Žiūrėk, kiek daug kaltinimų jie Tau pateikia”.
5Men Jesus svarte ikke mere, så Pilatus undret sig.
5Tačiau Jėzus nieko nebeatsakinėjo, ir Pilotas labai stebėjosi.
6Men på høitiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de bad om.
6Per šventes jis paleisdavo vieną kalinį, kurio žmonės prašydavo.
7Nu var det en som hette Barabbas; han var kastet i fengsel sammen med nogen oprørere som hadde gjort et mord under oprøret;
7Tada buvo vienas kalinys, vardu Barabas, suimtas kartu su maištininkais, kurie maišto metu nužudė žmogų.
8og folket kom op og begynte å be Pilatus om det som han alltid pleide å gjøre.
8Susirinkusi minia, garsiai šaukdama, pradėjo prašyti to, ką Pilotas visuomet darydavo.
9Da svarte han dem og sa: Vil I jeg skal gi eder jødenes konge fri?
9Pilotas paklausė: “Ar norite, kad jums paleisčiau žydų karalių?”
10For han visste at det var av avind yppersteprestene hadde overgitt ham til ham.
10Nes jis žinojo, kad aukštieji kunigai Jį įskundė iš pavydo.
11Men yppersteprestene egget folket op til å be om at han heller skulde gi dem Barabbas fri.
11Tačiau aukštieji kunigai sukurstė minią reikalauti, kad geriau paleistų Barabą.
12Da svarte Pilatus atter og sa til dem: Hvad vil I da jeg skal gjøre med ham som I kaller jødenes konge?
12Tada Pilotas vėl kreipėsi į juos: “O kaip jūs norite, kad aš pasielgčiau su Tuo, kurį vadinate žydų karaliumi?”
13De ropte igjen: Korsfest ham!
13Tie šaukė: “Nukryžiuok Jį!”
14Pilatus sa til dem: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: Korsfest ham!
14Pilotas jų klausė: “Ką bloga Jis padarė?” Tada jie pradėjo dar garsiau rėkti: “Nukryžiuok Jį!”
15Da nu Pilatus vilde gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri og lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes.
15Norėdamas įtikti miniai, Pilotas paleido Barabą, o Jėzų nuplakdino ir atidavė nukryžiuoti.
16Og stridsmennene førte ham bort, inn i gården, det er borgen, og kalte hele vakten sammen,
16Kareiviai nusivedė Jį į rūmų kiemą, tai yra pretorijų, ir ten sušaukė visą kuopą.
17og de klædde ham i en purpurkappe, og flettet en tornekrone og satte på ham,
17Jie apvilko Jį purpuriniu apsiaustu, nupynę uždėjo Jam erškėčių vainiką
18og begynte å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!
18ir pradėjo Jį sveikinti: “Sveikas, žydų karaliau!”
19Og de slo ham i hodet med et rør og spyttet på ham og falt på kne og hyldet ham.
19Jie daužė Jam per galvą nendrine lazda, spjaudė ir priklaupdami garbino Jį.
20Og da de hadde spottet ham, tok de purpurkappen av ham og klædde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.
20Pasityčioję nuvilko Jam purpurinį apsiaustą, apvilko Jo paties drabužiais ir išvedė nukryžiuoti.
21Og det møtte dem en mann som kom ute fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus; ham tvang de til å bære hans kors.
21Jie privertė vieną grįžtantį iš lauko praeivį­Simoną Kirėnietį, Aleksandro ir Rufo tėvą,­nešti Jo kryžių.
22Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet,
22Ir jie nuvedė Jį į Golgotos vietą; išvertus tai reiškia: “Kaukolės vieta”.
23og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke.
23Ten davė Jam mira atmiešto vyno, bet Jis negėrė.
24Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få.
24Nukryžiavę Jį, jie pasidalijo Jo drabužius, mesdami burtą, kas kuriam turi tekti.
25Det var den tredje time da de korsfestet ham.
25Buvo trečia valanda, kai Jį nukryžiavo.
26Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge.
26Taip pat buvo užrašytas Jo kaltinimas: “Žydų karalius”.
27Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side;
27Kartu su Juo nukryžiavo du plėšikus: vieną dešinėje, kitą kairėje.
28og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn.
28Taip išsipildė Rašto žodis: “Jis buvo priskaitytas prie piktadarių”.
29Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager!
29Einantys pro šalį plūdo Jėzų, kraipydami galvas ir sakydami: “Še Tau, kuris sugriauni šventyklą ir per tris dienas ją atstatai.
30frels dig selv og stig ned av korset!
30Išgelbėk save, nuženk nuo kryžiaus!”
31Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse!
31Panašiai tyčiojosi ir aukštieji kunigai su Rašto žinovais, kalbėdami tarp savęs: “Kitus gelbėdavo, o savęs negali išgelbėti.
32La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.
32Tegul Kristus, Izraelio karalius, dabar nužengia nuo kryžiaus, kad pamatytume ir įtikėtume”. Kartu nukryžiuotieji irgi užgauliojo Jį.
33Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time.
33Šeštai valandai atėjus, visą kraštą apgaubė tamsa iki devintos valandos.
34Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'i! Elo'i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?
34Devintą valandą Jėzus garsiu balsu sušuko: “Elojí, Elojí, lemá sabachtáni?” Tai reiškia: “Mano Dieve, mano Dieve, kodėl mane palikai?!”
35Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias!
35Kai kurie ten stovintys išgirdę sakė: “Žiūrėk, Jis šaukiasi Elijo”.
36Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned!
36Tada vienas nubėgęs primirkė kempinę rūgštaus vyno, užmovė ją ant nendrės ir davė Jam gerti, sakydamas: “Palaukite, pažiūrėsime, ar ateis Elijas Jo nuimti”.
37Men Jesus ropte med høi røst og utåndet.
37Bet Jėzus, garsiai sušukęs, atidavė dvasią.
38Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst.
38Ir šventyklos uždanga perplyšo pusiau nuo viršaus iki apačios.
39Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!
39Šimtininkas, stovėjęs priešais ir matęs, kaip Jis šaukdamas mirė, tarė: “Tikrai šitas žmogus buvo Dievo Sūnus!”
40Men der var også nogen kvinner som så på i frastand; blandt dem var også Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome,
40Ten taip pat buvo moterų, kurios žiūrėjo iš toli; tarp jų ir Marija Magdalietė, Marija­Jokūbo Jaunesniojo ir Jozės motina­ir Salomė.
41som hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde draget op med ham til Jerusalem.
41Kai Jėzus dar buvo Galilėjoje, jos Jį lydėjo ir Jam tarnavo. Ten buvo ir daug kitų moterų, kartu su Juo atvykusių į Jeruzalę.
42Og da det alt var blitt aften - det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten -
42Vakarui atėjus, kadangi buvo Prisirengimas,­sabato išvakarės,­
43kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme.
43atvyko Juozapas iš Arimatėjos, garbingas teismo tarybos narys, kuris irgi laukė Dievo karalystės. Jis drąsiai nuėjo pas Pilotą ir paprašė Jėzaus kūno.
44Men Pilatus undret sig om han alt skulde være død,
44Pilotas nustebo, argi jau būtų miręs? Jis pasišaukė šimtininką ir paklausė, ar Jėzus jau miręs.
45og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til Josef.
45Sužinojęs tai iš šimtininko, jis atidavė Juozapui kūną.
46Og Josef kjøpte fint linklæde og tok ham ned og svøpte ham i linklædet og la ham i en grav som var uthugget i klippen, og veltet en sten for døren til graven.
46Šis nupirko drobulę, nuėmė Jėzų nuo kryžiaus, įvyniojo į drobulę, paguldė Jį kape, kuris buvo iškaltas uoloje, ir užritino angą akmeniu.
47Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han blev lagt.
47Marija Magdalena ir Marija, Jozės motina, matė, kur Jis buvo palaidotas.