Norwegian

Lithuanian

Numbers

31

1Og Herren talte til Moses og sa:
1Viešpats tarė Mozei:
2Ta hevn over midianittene for det de har gjort mot Israels barn! Derefter skal du samles til dine fedre.
2“Atkeršyk midjaniečiams už izraelitams padarytas skriaudas ir tada susijungsi su savo tauta”.
3Da talte Moses til folket og sa: La nogen av eder ruste sig til strid! De skal kjempe mot midianittene og føre Herrens hevn over Midian;
3Mozė įsakė apginkluoti vyrus, kurie vykdys Viešpaties kerštą midjaniečiams,
4tusen av hver stamme, av alle Israels stammer, skal I sende ut til strid.
4ir pasiųsti po tūkstantį vyrų iš kiekvienos giminės.
5Så blev der av Israels tusener tatt ut tusen av hver stamme - tolv tusen, rustet til strid.
5Buvo atskirta po tūkstantį vyrų iš kiekvienos giminės, iš viso dvylika tūkstančių, pasirengusių kovai.
6Dem sendte Moses ut i striden - tusen av hver stamme - og med dem Pinehas, sønn av Eleasar, presten; han hadde med sig helligdommens redskaper og larmtrompetene.
6Mozė juos išsiuntė su kunigo Eleazaro sūnumi Finehasu, kuriam pavedė šventus daiktus ir trimitus.
7Og de stred mot Midian, som Herren hadde befalt Moses, og de slo alt mannkjønn ihjel.
7Jie nugalėjo midjaniečius ir išžudė visus jų vyrus, kaip Viešpats buvo įsakęs Mozei,
8Og blandt dem de slo ihjel, var også Midians konger, Evi og Rekem og Sur og Hur og Reba, Midians fem konger; også Bileam, Beors sønn, slo de ihjel med sverdet.
8taip pat ir jų karalius: Evį, Rekemą, Cūrą, Hūrą ir Rebą. Užmušė kardu ir Beoro sūnų Balaamą.
9Og Israels barn førte Midians kvinner og deres barn bort som fanger, og alle deres kløvdyr og all deres buskap og alt deres gods gjorde de til bytte.
9Jie paėmė į nelaisvę jų moteris, vaikus, visus galvijus ir visą midjaniečių lobį,
10Og alle deres byer overalt hvor de bodde, og alle deres teltleire brente de op med ild.
10sudegino jų miestus ir stovyklas.
11Og de tok alt byttet og alt det de hadde røvet, både folk og fe,
11Belaisvius, gyvulius ir visą karo grobį
12og de førte fangene og byttet og det de hadde røvet, til Moses og Eleasar, presten, og til Israels barns menighet, til leiren på Moabs ødemarker ved Jordan, midt imot Jeriko.
12izraelitai atgabeno pas Mozę ir kunigą Eleazarą į izraelitų stovyklą Moabo lygumose prie Jordano, ties Jerichu.
13Og Moses og Eleasar, presten, og alle menighetens høvdinger gikk dem i møte utenfor leiren.
13Mozė, kunigas Eleazaras ir visi izraelitų kunigaikščiai išėjo jų pasitikti už stovyklos.
14Men Moses blev vred på dem som var satt over hæren, på høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, da de kom tilbake fra krigstoget.
14Užsirūstinęs ant kariuomenės vadų, tūkstantininkų ir šimtininkų, kurie grįžo iš kovos lauko,
15Og Moses sa til dem: Har I latt alle kvinner leve?
15Mozė tarė: “Kodėl palikote gyvas moteris?
16Det var jo de som på Bileams råd forførte Israels barn til troløshet mot Herren for Peors skyld, så sotten kom over Herrens menighet.
16Argi ne jos suvedžiojo izraelitus, patariant Balaamui, nusikalsti Viešpačiui Baal Peore, dėl ko tauta buvo nubausta maru.
17Så slå nu ihjel alle guttebarn og alle kvinner som har hatt samleie med menn.
17Nužudykite visus berniukus bei moteris, kurios gyveno su vyrais!
18Men alle unge piker som ikke har hatt samleie med menn, skal I la leve, og de skal høre eder til.
18Mergaites, kurios nėra pažinusios vyro, pasilaikykite sau.
19Og så skal I holde eder utenfor leiren i syv dager! Enhver av eder som har slått nogen ihjel, og enhver som har rørt ved en som er slått ihjel, skal rense sig på den tredje og på den syvende dag - både I og eders fanger .
19Pasilikite už stovyklos septynias dienas. Kas užmušė žmogų ar užmuštąjį palietė, apsivalykite patys ir jūsų belaisviai trečią ir septintą dieną.
20Og alle klær og alt som er gjort av skinn eller av gjetehår, og alle trekar skal I rense.
20Reikia apvalyti ir visą grobį: ar tai būtų drabužiai, ar indai, ar bet koks daiktas, padarytas iš odos, ožkų vilnų ar iš medžio”.
21Og Eleasar, presten, sa til stridsmennene som hadde vært med i krigen: Dette er det lovbud som Herren har gitt Moses:
21Kunigas Eleazaras kalbėjo kovoje dalyvavusiems kariams: “Štai Viešpaties nurodymas:
22Gull og sølv, kobber, jern, tinn og bly,
22auksą, sidabrą, varį, geležį, šviną, ciną
23alt som tåler ild, skal I la gå gjennem ilden, så blir det rent; men det skal også renses med renselsesvannet. Men alt som ikke tåler ild, skal I la gå gjennem vann.
23ir visa, kas nedega liepsnoje, apvalykite ugnimi ir apvalomuoju vandeniu, kas dega ugnyje, apvalykite vandeniu.
24Og den syvende dag skal I tvette eders klær, så blir I rene; og derefter kan I komme inn i leiren.
24Septintą dieną išplaukite savo drabužius ir, taip apsivalę, įeikite į stovyklą”.
25Og Herren sa til Moses:
25Viešpats kalbėjo Mozei:
26Ta tall på hele det bortførte bytte, både folk og fe, du og Eleasar, presten, og overhodene for menighetens familier.
26“Tu, kunigas Eleazaras ir tautos vyresnieji suskaičiuokite visą grobį­ žmones ir galvijus.
27Og du skal dele byttet i to deler mellem krigsfolket som drog ut i striden, og hele menigheten.
27Padalykite grobį į dvi lygias dalis kovojusiems ir kitiems izraelitams.
28Og du skal ta en avgift til Herren av krigsfolket som drog ut i striden, ett liv av hvert fem hundre, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet.
28Iš tų, kurie kovojo kare ir gavo karo grobio, atskirk Viešpaties daliai po vieną iš penkių šimtų žmonių, taip pat iš galvijų, asilų ir avių;
29Dette skal I ta av den halvdel som tilfaller krigsfolket; og du skal gi det til Eleasar, presten, som en gave til Herren.
29viską atiduok kunigui Eleazarui, nes tai yra auka Viešpačiui.
30Og av den halvdel som tilfaller Israels barn, skal du ta ut ett liv av hvert femti, både av mennesker og av storfeet og asenene og småfeet - av alt feet; og du skal gi dem til levittene, som tar vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel.
30O iš nekariavusių izraelitų grobio imk kiekvieną penkiasdešimtą žmogų, taip pat galviją, asilą, avį ir kitų gyvulių ir atiduok levitams, kurie tarnauja Viešpačiui”.
31Og Moses og Eleasar, presten, gjorde således som Herren hadde befalt Moses.
31Mozė ir Eleazaras padarė, kaip Viešpats įsakė.
32Og byttet - det som var tilovers av alt det som stridsfolket hadde røvet - var: av småfe seks hundre og fem og sytti tusen
32Karo grobis buvo: šeši šimtai septyniasdešimt penki tūkstančiai avių,
33og av storfe to og sytti tusen
33septyniasdešimt du tūkstančiai galvijų,
34og av asener en og seksti tusen.
34šešiasdešimt vienas tūkstantis asilų,
35Og av mennesker - kvinner som ikke hadde hatt samleie med menn - var det i alt to og tretti tusen.
35trisdešimt du tūkstančiai nekaltų mergaičių.
36Halvdelen av dette - den del som falt på stridsmennene - var: av småfeet tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre,
36Pusė buvo atiduota kare dalyvavusiems: trys šimtai trisdešimt septyni tūkstančiai penki šimtai avių;
37så avgiften til Herren av småfeet blev seks hundre og fem og sytti,
37iš jų Viešpačiui atskirta šeši šimtai septyniasdešimt penkios avys.
38og av storfeet seks og tretti tusen, og avgiften derav til Herren to og sytti,
38Trisdešimt šeši tūkstančiai galvijų; iš jų Viešpačiui atskirta septyniasdešimt du;
39og av asener tretti tusen og fem hundre, og avgiften derav til Herren en og seksti,
39trisdešimt tūkstančių penki šimtai asilų, iš kurių atskirta Viešpačiui šešiasdešimt vienas asilas.
40og av mennesker seksten tusen, og avgiften derav til Herren to og tretti.
40Šešiolika tūkstančių žmonių, iš kurių Viešpačiui teko trisdešimt du.
41Og Moses gav avgiften til Eleasar, presten, som en gave til Herren, således som Herren hadde befalt Moses.
41Mozė atidavė, kaip buvo liepta, Viešpaties aukos dalį Eleazarui.
42Den halvdel som tilfalt Israels barn, og som Moses hadde skilt ut fra stridsmennenes del -
42Izraelitams, nedalyvavusiems kare, buvo duota:
43den halvdel som tilfalt menigheten - var: av småfe tre hundre og syv og tretti tusen og fem hundre
43trys šimtai trisdešimt septyni tūkstančiai penki šimtai avių,
44og av storfe seks og tretti tusen
44trisdešimt šeši tūkstančiai galvijų,
45og av asener tretti tusen og fem hundre
45trisdešimt tūkstančių penki šimtai asilų,
46og av mennesker seksten tusen.
46šešiolika tūkstančių belaisvių.
47Av denne halvdel - den som tilfalt Israels barn - tok Moses ut ett liv for hvert femti, både av mennesker og av dyr, og gav dem til levittene, som tok vare på det som er å vareta ved Herrens tabernakel, således som Herren hadde befalt Moses.
47Mozė ėmė kas penkiasdešimtą gyvulį ir belaisvį ir atidavė levitams, tarnaujantiems prie Viešpaties palapinės, kaip Viešpats buvo įsakęs.
48Så gikk de som var satt over hærens tusener, høvdingene over tusen og høvdingene over hundre, frem for Moses
48Kariuomenės vadai, tūkstantininkai ir šimtininkai, priėję prie Mozės, kalbėjo:
49og sa til ham: Dine tjenere har tatt tall på krigsfolkene som stod under vår befaling, og det fattedes ikke én mann av oss.
49“Mes, tavo tarnai, suskaičiavome kareivius, kuriuos turime savo žinioje, ir nė vieno nepasigedome.
50Derfor bærer vi frem som gave til Herren hvad enhver av oss har tatt av gullsaker, armkjeder og armbånd, fingerringer, ørenringer og kulekjeder; det skal være til soning for oss for Herrens åsyn.
50Todėl kiekvienas atnešame kaip dovaną Viešpačiui visus auksinius papuošalus, kuriuos paėmėme karo grobiu: grandinėles, apyrankes, žiedus, auskarus ir kaklo papuošalus, kad sutaikintum mus su Viešpačiu”.
51Og Moses og Eleasar, presten, tok imot gullet av dem, alle slags fint arbeidede ting.
51Mozė ir kunigas Eleazaras priėmė auką Viešpačiui iš tūkstantininkų ir šimtininkų, visus atneštus auksinius papuošalus,
52Og hele den gave av gull som høvdingene over tusen og høvdingene over hundre avgav til Herren, var seksten tusen, syv hundre og femti sekel.
52kurie svėrė šešiolika tūkstančių septynis šimtus penkiasdešimt šekelių.
53Men stridsmennene hadde og hver for sig vunnet bytte.
53Eiliniai kareiviai grobį pasilaikė sau.
54Da Moses og Eleasar, presten, hadde tatt imot gullet av høvdingene over tusen og over hundre, bar de det inn i sammenkomstens telt, forat det skulde minne om Israels barn for Herrens åsyn.
54Paimtą auksą iš tūkstantininkų ir šimtininkų Mozė ir kunigas Eleazaras įnešė į Susitikimo palapinę, kad Viešpats atmintų izraelitus.