1Til sangmesteren; "Forderv ikke"*; av David; en gyllen sang. / {* SLM 57, 1.}
1Jūs, teisėjai, ar sprendžiate teisingai? Ar teisingai teisiate žmones?
2Mon I virkelig ved å tie taler hvad rettferdig er, dømmer hvad rett er, I menneskebarn?
2Ne, jūs darote nedorybes širdyje, jūsų rankos smurtą sėja.
3I hjertet arbeider I jo på misgjerninger, i landet veier I ut eders henders vold.
3Nedorėliai klysta nuo pat kūdikystės, nuo pat gimimo jie klaidžioja ir meluoja.
4De ugudelige er avveket fra mors fang av; de som taler løgn, farer vill fra mors liv.
4Jų nuodai panašūs į gyvatės nuodus, kaip angies, kuri užsikemša ausis,
5Gift har de lik ormegift; de er som en døv slange, som stopper sitt øre til,
5kad negirdėtų labiausiai įgudusio kerėtojo balso.
6så den ikke hører på slangetemmernes røst, på ham som er kyndig i å besverge.
6Dieve, sutrupink jiems dantis burnoje, Viešpatie, išdaužyk iltis jauniems liūtams!
7Gud, slå deres tenner inn i deres munn, knus de unge løvers kinntenner, Herre!
7Tepradingsta jie kaip tekantis vanduo, tesulūžta jų strėlės, jiems betaikant.
8La dem forgå som vann som rinner bort! Legger nogen sine piler i buen, da la dem bli som uten odd!
8Teištyžta jie kaip sraigė, kaip nelaiku gimęs kūdikis tenemato saulės!
9La dem være som en snegl, som opløses mens den går, som en kvinnes ufullbårne foster, som ikke har sett solen!
9Tenuneša juos audra greičiau, negu puodas pajus degančių erškėčių karštį.
10Før eders gryter kjenner tornekvistene, skal han blåse dem bort* enten de er friske eller i brand. / {* førenn de ugudeliges onde råd settes i verk, gjør Gud dem til intet.}
10Teisusis džiaugsis, matydamas atpildą, nedorėlio krauju plausis sau kojas.
11Den rettferdige skal glede sig, fordi han ser hevn; han skal tvette sine føtter i den ugudeliges blod.
11Tada žmonės sakys: “Tikrai, atpildą gauna teisusis! Tikrai yra Dievas, teisėjas žemėje!”
12Og menneskene skal si: Der er dog frukt for den rettferdige, det er dog en Gud som dømmer på jorden.