¹I disse dager da disiplenes tall øket, gav de gresktalende jøder sig til å knurre mot hebreerne over at deres enker blev satt til side ved den daglige utdeling.

¹¶ Na i aua ra, i te mea ka tokomaha haere nga akonga ka amuamu nga Hurai Kariki ki nga Hiperu, no te mea i mahue o ratou pouaru i nga tuwhanga mea o tenei ra, o tenei ra.

²Da kalte de tolv hele disippelskaren sammen og sa: Det er ikke tilbørlig at vi forlater Guds ord og gjør tjeneste ved bordene;

²Katahi ka karangatia e te tekau ma rua te mano o nga akonga, ka mea, E kore e pai kia whakarerea e matou te kupu a te Atua, a kia mahi tepu.

³utse derfor iblandt eder, brødre, syv menn som har godt vidnesbyrd, fulle av Ånd og visdom! dem vil vi innsette til å røkte dette hverv;

³No reira, e nga teina, tirohia mai i roto i a koutou kia tokowhitu nga tangata e korerotia paitia ana, e ki ana i te Wairua Tapu, i te matauranga, a ma matou ratou e whakatu ki tenei mahi.

⁴vi derimot vil holde ved i bønnen og ordets tjeneste.

⁴Ko matou ia ka u tonu ki te inoi, ki te mahi i te kupu.

⁵Dette ord syntes hele skaren godt om, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og den Hellige Ånd, og Filip og Prokorus og Nikanor og Timon og Parmenas og Nikolaus, en tilhenger av jødenes tro, fra Antiokia;

⁵A pai katoa te mano ki taua korero: na whiriwhiria ana e ratou a Tepene, he tangata e ki ana i te whakapono, i te Wairua Tapu, ratou ko Piripi, ko Porokoru, ko Nikanora, ko Timona, ko Paramena, ko Nikora, he porohiraiti no Anatioka:

⁶dem stilte de frem for apostlene, og disse bad og la sine hender på dem.

⁶Na whakaturia ana ratou ki te aroaro o nga apotoro: ka inoi era, ka whakapa i nga ringa ki runga ki a ratou.

⁷Og Guds ord hadde fremgang, og tallet på disiplene i Jerusalem øket sterkt, og en stor mengde av prestene blev lydige mot troen.

⁷Heoi tupu ana te kupu a te Atua: tino nui haere ana te tokomaha o nga akonga i Hiruharama; a he ope nui o nga tohunga i tahuri mai ki te whakapono.

⁸Men Stefanus var full av nåde og kraft, og gjorde undergjerninger og store tegn blandt folket.

⁸¶ A, ko Tepene, ki tonu i te whakapono, i te mana, nui atu nga merekara me nga tohu i meatia e ia i roto i te iwi.

⁹Da stod nogen frem av den synagoge som kalles de frigittes og kyreneernes og aleksandrinernes, og av dem fra Kilikia og Asia, og de innlot sig i ordskifte med Stefanus,

⁹Na ka whakatika etahi o te whakaminenga, e kiia nei ko te whakaminenga o nga Riperetini, etahi hoki o te whakaminenga o te hunga o Hairini, o te hunga o Arehanaria, o te hunga hoki o Kirikia, o Ahia, ka totohe ki a Tepene.

¹⁰og de var ikke i stand til å stå sig mot den visdom og den Ånd han talte av.

¹⁰Otira kihai i taea e ratou te tu atu ki tona matauranga me te wairua i korero ai ia.

¹¹Da traff de lønnlig avtale med nogen menn som sa: Vi har hørt ham tale bespottelige ord mot Moses og Gud.

¹¹Na ka whakakiki ratou i etahi tangata hei mea, I rongo matou i a ia e korero kohukohu ana mo Mohi, mo te Atua ano hoki.

¹²Og de opegget folket og de eldste og de skriftlærde, og de falt over ham og drog ham avsted og førte ham for rådet,

¹²Na ka tahuri ratou ki te whakaohooho i te iwi, i nga kaumatua, me nga karaipi hoki, na ka mau ia ia ratou, hopukia ana, kawea atu ana ki te runanga;

¹³og stilte frem falske vidner som sa: Dette menneske holder ikke op med å tale mot det hellige sted og mot loven;

¹³A whakaturia ana e ratou etahi kaiwhakapae teka, nana i mea, Kahore e mutu te korero kino a tenei tangata mo tenei kainga tapu, mo te ture hoki:

¹⁴for vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal bryte ned dette sted og forandre de skikker som Moses gav oss.

¹⁴I rongo hoki matou ki a ia e mea ana, Ma tenei Ihu o Nahareta e whakangaro te kainga nei, e whakaputa ke hoki nga ritenga i homai e Mohi ki a tatou.

¹⁵Og da alle de som satt i rådet, stirret på ham, så de hans ansikt som en engels ansikt.

¹⁵A, ko te hunga katoa e noho ana i te runanga, ka titiro pu ki a ia, ka kite i tona mata, ano he mata no te anahera.