¹I er Herrens, eders Guds barn; I skal ikke skjære eder i eders kjøtt og ikke rake eder skallet over pannen av sorg over en avdød;

¹¶ Ko koutou nga tamariki a Ihowa, a to koutou Atua: kaua koutou e haehae i a koutou, kaua hoki e tiwhaina a waenganui o o koutou kanohi mo te tupapaku.

²for et hellig folk er du for Herren din Gud, og dig har Herren utvalgt av alle de folk som er på jorden, til å være ham et eiendomsfolk.

²He iwi tapu hoki koe ki a Ihowa, ki tou Atua, a kua whiriwhiri a Ihowa i a koe hei iwi mana, motuhake rawa i nga iwi katoa i te mata o te whenua.

³Du skal ikke ete noget som er en vederstyggelighet.

³Kaua e kainga tetahi mea whakarihariha.

⁴Dette er de firføtte dyr som I kan ete: oksen, fåret og gjeten,

⁴Ko nga kararehe enei e kai ai koutou: ko te kau, ko te hipi, ko te koati,

⁵hjorten og rådyret og dådyret og stenbukken og fjellgjeten og villoksen og villgjeten.

⁵Ko te hata, ko te kahera, ko te ropaka, ko te koati mohoao, ko te pikareka, ko te anaterope, ko te temera.

⁶Alle de firføtte dyr som har klover og har dem tvekløvd helt igjennem, og som tygger drøv, dem kan I ete.

⁶Ko nga kararehe katoa hoki e tararua ana te matimati, e weherua ana te titorehanga, e rua nei nga matimati, a e whakahoki ake ana i te kai, i roto i nga kararehe, ko ena me kai.

⁷Det er bare disse I ikke skal ete blandt dem som tygger drøv, og blandt dem som har klover som er kløvd helt igjennem: kamelen og haren og fjellgrevlingen, for de tygger vel drøv, men har ikke klover, de skal være urene for eder,

⁷Otiia kaua e kainga enei o nga mea e whakahoki ake ana i te kai, o nga mea hoki e tararua ana nga matimati, e titore pu ana; ko te kamera, ko te hea, ko te koni, no te mea e whakahoki ake ana ratou i te kai, otiia kihai i tararua te matimati; hei mea poke ena ki a koutou:

⁸og svinet, for det har vel klover, men tygger ikke drøv, det skal være urent for eder. Av disse dyrs kjøtt skal I ikke ete, og ved deres døde kropper skal I ikke røre.

⁸Me te poaka hoki, no te mea e titore ana nga matimati, otiia kahore e whakahoki ake ana i te kai; hei mea poke tena ki a koutou: kaua e kainga o ratou kikokiko, kaua hoki e pa atu ki o ratou tinana mate.

⁹Dette kan I ete av alt det som er i vannet: Alt det som har finner og skjell, kan I ete;

⁹Ko enei a koutou e kai ai o nga mea katoa o roto i te wai: ko nga mea katoa e whai tara ana, e whai unahi ana, ko ena ta koutou e kai:

¹⁰men alt det som ikke har finner og skjell, skal I ikke ete, det skal være urent for eder.

¹⁰A ko nga mea kahore he tara, kahore hoki he unahi i a ratou, kaua e kainga; hei mea poke ena ki a koutou.

¹¹Alle rene fugler kan I ete;

¹¹Ko nga manu pokekore katoa me kai e koutou.

¹²men disse fugler skal I ikke ete: landørnen og havørnen og fiskeørnen

¹²Engari tenei ano nga mea kaua e kainga e koutou: ko te ekara, ko te wawahi iwi, me te ahipare,

¹³og kråken og falken, og glenten efter sine arter,

¹³Ko te kireti, ko te kaiaia, ko te whatura, me nga mea pera,

¹⁴og alle ravnene efter sine arter,

¹⁴Ko nga raweni katoa, me nga mea pera,

¹⁵og strutsen og gjøken og måken, og høken efter sine arter,

¹⁵Ko te otereti, ko te kahu po, ko te koekoea, ko te kahu, me nga mea pera,

¹⁶kattuglen og hubroen og nattravnen

¹⁶Ko te ruru nohinohi, ko te ruru nui, ko te wani,

¹⁷og pelikanen og gribben og dykkeren

¹⁷Ko te perikana, ko te kia ekara, ko te kawau,

¹⁸og storken, og heiren efter sine arter, og hærfuglen og flaggermusen.

¹⁸Ko te taaka, ko te heroni, ko nga pera, ko te hupou, ko te pekapeka.

¹⁹Alt kryp som har vinger, skal være urent for eder, det skal I ikke ete.

¹⁹A ko nga mea ngoki katoa e rere a manu ana, he mea poke ena ki a koutou: kaua e kainga.

²⁰Men alt flyvende som er rent, kan I ete.

²⁰Ko nga manu pokekore katoa me kai.

²¹I skal ikke ete noget selvdødt dyr; du kan gi det til den fremmede som bor hos dig, forat han kan ete det, eller du kan selge det til en utlending; for et hellig folk er du for Herren din Gud. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.

²¹Kei kainga te mea i mate maori noa: me hoatu ki te manene i roto i ou tatau, a mana e kai; me hoki atu ranei ki te tangata iwi ke: he iwi tapu hoki koe ki a Ihowa, ki tou Atua. Kaua e kohuatia he kuao koati ki te waiu o tona whaea.

²²Du skal gi tiende av all din avgrøde, av sæden som vokser på marken år for år.

²²¶ Whakatekautia nga hua katoa o au purapura, e tupu ake ana i te mara i tenei tau, i tenei tau.

²³Og for Herrens, din Guds åsyn, på det sted han utvelger til å la sitt navn bo der, skal du ete tienden av ditt korn og din most og din olje og det førstefødte av ditt storfe og av ditt småfe, forat du kan lære å frykte Herren din Gud alle dager.

²³Me kai hoki ki te aroaro o Ihowa, o tou Atua, ki te wahi e whiriwhiri ai ia kia waiho tona ingoa ki reira, nga whakatekau o tau witi, o tau waina, o tau hinu hoki, me nga matamua ano o au kau, o au hipi hoki; kia ako ai koe ki te wehi i a Ihowa, i tou Atua, i nga ra katoa.

²⁴Men hvis veien er dig for lang, så du ikke makter å føre det dit, fordi det sted Herren din Gud utvelger til å la sitt navn bo der, er for langt borte fra dig, og har Herren din Gud velsignet dig rikelig,

²⁴A ki te roa rawa tou huarahi, e kore ai e taea e koe tena mea te kawe, no te mea he mamao atu i a koe te wahi e whiriwhiri ai a Ihowa, tou Atua, kia waiho tona ingoa ki reira, ina manaakitia koe e Ihowa, e tou Atua:

²⁵så kan du selge det for penger, og pengene skal du knytte inn i et plagg og ta dem med dig til det sted som Herren din Gud utvelger.

²⁵Na me hoko e koe ki te moni, me takai hoki te moni ki roto ki tou ringa, ka haere ki te wahi e whiriwhiri ai a Ihowa, tou Atua:

²⁶For disse penger skal du så kjøpe alt hvad du har lyst til, storfe og småfe og vin og sterk drikk - alt det ditt hjerte attrår - og du skal ete det der for Herrens, din Guds åsyn og være glad, du og ditt hus.

²⁶Na ka hoko atu koe i te moni ki nga mea katoa e hiahia ai tou ngakau, ki te kau, ki te hipi ranei, ki te waina ranei, ki te wai kaha ranei, ki nga mea katoa ranei e matea nuitia ana e tou ngakau: ka kai ai ki reira ki te aroaro o Ihowa, o tou At ua, ka hari hoki koe, koutou ko tou whare:

²⁷Og levitten som bor hos dig, må du ikke glemme; for han har ingen del eller arv med dig.

²⁷A ko te Riwaiti i roto i ou tatau, kaua ia e whakarerea e koe: he mea hoki kahore ona wahi, kainga tupu ranei i roto i a koe.

²⁸Hvert tredje år skal du legge til side hele tienden av din avling i det år og opsamle den i dine byer,

²⁸Hei te mutunga o nga tau e toru ka mau koe ki waho i nga whakatekau katoa o au hua o tena tau, ka whakatakoto ai ki ou kuwaha:

²⁹og så skal levitten komme - for han har ingen del eller arv med dig - og den fremmede og den farløse og enken som bor hos dig, og de skal ete og bli mette, forat Herren din Gud må velsigne dig i alt det arbeid du tar dig fore.

²⁹Na ka haere te Riwaiti, no te mea kahore ona wahi, kainga tupu ranei i roto i a koe, me te manene, me te pani, me te pouaru, kei roto nei i ou tatau, a ka kai ratou, ka makona: kia manaaki ai a Ihowa, tou Atua, i a koe i nga mahi katoa a tou rin ga e mahi ai koe.