¹Mens nu Esras lå gråtende på jorden foran Guds hus og bad og bekjente, samlet det sig om ham en meget stor skare av Israels folk, både menn og kvinner og barn; for folket gråt sårt.

¹¶ Na, I a Etera e inoi ana, e whaki hara ana, me te tangi, me te rutu i a ia ki mua i te whare o te Atua, na, nui atu te hui i rupeke ki a ia i roto i a Iharaira, nga tane, nga wahine, nga tamariki: nui atu hoki te tangi i tangi ai te iwi.

²Da tok Sekanja, Jehiels sønn, av Olams barn, til orde og sa til Esras: Vi har båret oss troløst at mot vår Gud og tatt fremmede kvinner av de andre folk her i landet til hustruer; men ennu er det håp for Israel i denne sak.

²Na ka oho a Hekania tama a Tehiere, ko tetahi nei ia o nga tama a Erama, ka mea ki a Etera, Kua he matou ki to tatou Atua, kua tango i nga wahine ke, i a nga iwi o te whenua. Tenei ano ia he mea e marama ai nga whakaaro o Iharaira ki tenei mea.

³Så la oss nu gjøre en pakt med vår Gud om å skille oss med alle disse kvinner og deres barn, således som Herren vil det og de menn som har ærefrykt for vår Guds bud, og la oss gå frem efter loven!

³Na kia whakaritea he kawenata ki to tatou Atua, kia whakarerea aua wahine katoa me a ratou tamariki, kia rite ai ki te whakaaro i whakatakotoria e toku ariki, e te hunga ano e wehi ana i te whakahau a to tatou Atua: kia rite ano te meatanga ki ta te ture.

⁴Stå op! For det er du som må sørge for dette, og vi skal hjelpe dig; vær frimodig og sett det i verk!

⁴Whakatika, mau hoki te mahi; a ko matou hei hoa mou: kia uaua, meatia.

⁵Da stod Esras op og lot de øverste prester og levitter og hele Israels høvdinger sverge at de vilde gjøre som sagt var; og de svor på det.

⁵Katahi ka whakatika a Etera, a whakaoatitia ana e ia nga rangatira o nga tohunga, o nga Riwaiti, o Iharaira Katoa, kia meatia tenei mea e ratou. A oati ana ratou.

⁶Så gikk Esras bort fra plassen foran Guds hus og inn i Johanans, Eljasibs sønns kammer. Og da han var kommet dit, kunde han hverken ete eller drikke, så dypt sørget han over de hjemkomnes utroskap.

⁶¶ Katahi a Etera ka whakatika i mua i te whare o te Atua, a haere ana ki te ruma o Iehohanana tama a Eriahipi. A, no tona taenga ki reira, kihai ia i kai taro, kihai i inu wai; e pouri ana hoki ki te he o te hunga i whakaraua.

⁷Derefter lot de utrope i Juda og Jerusalem til alle de hjemkomne at de skulde samles i Jerusalem,

⁷Na ka karanga nui, puta noa i Hura, i Hiruharama, ki nga tama katoa o te whakarau, kia huihui ki Hiruharama.

⁸og om det var nogen som ikke kom innen tre dager, således som høvdingene og de eldste hadde fastsatt, skulde alt hans gods bannlyses, og han selv utelukkes fra de hjemkomnes menighet.

⁸Na, ko te tangata e kore e tae mai i nga ra e toru, i ta nga rangatira ratou ko nga kaumatua i whakaaro ai, ka murua putia ona rawa katoa, a ka motuhia ia i roto i te whakaminenga o nga whakarau.

⁹Så samledes alle Judas og Benjamins menn i Jerusalem innen de tre dager; det var den tyvende dag i den niende måned. Alt folket satt på plassen ved Guds hus og skalv både for sakens skyld og for regnbygene.

⁹Na ko te huihuinga mai o nga tangata katoa o Hura, o Pineamine ki Hiruharama i roto i aua ra e toru; ko te iwa tenei o nga marama, i te rua tekau o te marama. Na noho ana te iwi katoa i te marae o te whare o te Atua; wiri ana ratou, he whakaaro k i tenei mea, he nui ano hoki te ua.

¹⁰Da stod presten Esras op og sa til dem: I har båret eder troløst at og tatt fremmede kvinner til hustruer, og dermed har I øket Israels skyld.

¹⁰Na ka whakatika a Etera tohunga, ka mea ki a ratou, Kua he koutou, kua marenatia ki nga wahine ke, na kua neke ake te he o Iharaira.

¹¹Så bekjenn det nu for Herren, eders fedres Gud, og gjør hans vilje! Skill eder fra de andre folk her i landet og fra de fremmede kvinner!

¹¹Na whakina atu nga he ki a Ihowa, ki te Atua o o koutou matua, meatia hoki tana i pai ai; motuhia mai hoki koutou i roto i nga iwi o te whenua, i nga wahine ke hoki.

¹²Da svarte hele folket og sa med høi røst: Ja, som du har sagt, så er vi skyldige å gjøre.

¹²Na ka whakahokia e te iwi katoa, he nui o ratou reo ki te mea, Ka rite ki tau kupu ta matou e mea ai.

¹³Men folket er tallrikt, og det er nu regntid, så vi ikke er i stand til å stå her ute, og dette er et arbeid som ikke kan utføres på en dag eller to; for det er mange av oss som har syndet i denne sak.

¹³Otiia he tokomaha te iwi, he wa ua nui hoki tenei; e kore ano matou e kaha ki te tu i waho, ehara hoki tenei i te mahi mo te ra kotahi, mo nga ra e rua ranei: he nui rawa hoki to matou he i tenei mea.

¹⁴La derfor våre høvdinger stå frem for hele folket, og la alle dem i våre byer som har tatt fremmede kvinner til hustruer, møte til fastsatte tider sammen med de eldste og dommerne i hver by, til vi får vendt vår Guds brennende vrede bort fra oss, og denne sak er avgjort.

¹⁴Na me whakarite o tatou rangatira mo te huihui katoa, a me haere mai i nga wa e whakaritea te hunga katoa kua marena ki nga wahine ke i o tatou pa, ratou ko nga kaumatua o tenei pa, o tenei pa, me nga kaiwhakawa o reira, kia tahuri atu ra ano i a tatou te riri kaha o to tatou Atua, a kia tutuki ra ano tenei mea.

¹⁵Bare Jonatan, Asaels sønn, og Jahseja, Tikvas sønn, satte sig imot dette, og Mesullam og levitten Sabbetai støttet dem.

¹⁵¶ Ko Honatana anake tama a Atahere raua ko Tahatia tama a Tikiwa i tu atu ki tenei mea; a ko o raua hoa ko Mehurama raua ko Hapetai Riwaiti.

¹⁶De hjemkomne gjorde da som sagt var, og valgte presten Esras og nogen menn som var overhoder for sine familier, og som alle var nevnt ved navn, og de trådte sammen på den første dag i den tiende måned for å granske saken,

¹⁶Na i pena hoki nga tama o te whakarau. A ka wehea a Etera tohunga me etahi upoko o nga whare o nga matua no tenei whare, no tenei whare, o o ratou matua, he mea karanga katoa o ratou ingoa; a noho ana ratou i te ra tuatahi o te tekau o nga maram a hei rapu i te tikanga o tenei mea.

¹⁷og de blev ferdig med alle de menn som hadde tatt fremmede kvinner til hustruer, til den første dag i den første måned.

¹⁷Poto rawa ake nga tangata katoa i marena ki nga wahine ke, ko te ra tuatahi o te tuatahi o nga marama.

¹⁸Blandt prestenes sønner fant de nogen som hadde tatt fremmede kvinner til hustruer; det var: av Josvas, Josadaks sønns sønner og hans brødre: Ma'aseja og Elieser og Jarib og Gedalja;

¹⁸Na kua mau etahi o nga tama a nga tohunga he mea marena ki nga wahine ke; ara no nga tama a Hehua tama a Iohereke ratou ko ona teina, ko Maaheia, ko Erietere, ko Iaripi, ko Keraria.

¹⁹de gav sin hånd på at de vilde skille sig fra sine hustruer og ofre en vær av hjorden som skyldoffer for den skyld de hadde pådradd sig.

¹⁹Na ka tukua mai o ratou ringa, mo a ratou wahine kia whakarerea; a, ka he nei ratou, ka tapaea he hipi toa o te kahui mo to ratou he.

²⁰Av Immers barn var det Hanani og Sebadja;

²⁰Na, o nga tama a Imere; ko Hanani, ko Teparia.

²¹av Harims barn Ma'aseja og Elia og Semaja og Jehiel og Ussia;

²¹A, o nga tama a Harimi; ko Maaheia, ko Iraia, ko Hemaia, ko Tehiere, ko Utia.

²²av Pashurs barn Eljoenai, Ma'aseja, Ismael, Netanel, Josabad og Elasa.

²²O nga tama a Pahuru; ko Erioenai, ko Maaheia, ko Ihimaera, ko Netaneere, ko Hotapara, ko Ereaha.

²³Av levittene var det Josabad og Sime'i og Kelaja, det er Kelita, Petaja, Juda og Elieser;

²³O nga Riwaiti; ko Hotapara, ko Himei, ko Keraia, ara ko Kerita, ko Petahia, ko Hura, ko Erietere.

²⁴av sangerne Eljasib; av dørvokterne Sallum og Telem og Uri.

²⁴O nga kaiwaiata; ko Eriahipi; o nga kaitiaki kuwaha; ko Harumu, ko Tereme, ko Uri.

²⁵Av Israel ellers var det: av Paros' barn Ramja og Jissija og Malkija og Mijamin og Eleasar og Malkija og Benaja;

²⁵Na, o Iharaira; o nga tama a Paroho: ko Ramia, ko Tetia, ko Marakia, ko Miamini, ko Ereatara, ko Marakia, ko Penaia.

²⁶av Elams barn Mattanja, Sakarja og Jehiel og Abdi og Jeremot og Elia;

²⁶O nga tama a Erama; ko Matania, ko Hakaraia, ko Tehiere, ko Apari, ko Teremoto, ko Iraia.

²⁷av Sattus barn Eljoenai, Eljasib, Mattanja og Jeremot og Sabad og Asisa;

²⁷O nga tama a Tatu; ko Erioenai, ko Eriahipi, ko Matania, ko Teremoto, ko Tapara, ko Atita.

²⁸av Bebais barn Johanan, Hananja, Sabbai, Atlai;

²⁸O nga tama a Pepai; ko Iehohanana, ko Hanania, ko Tapai, ko Atarai.

²⁹av Banis barn Mesullam, Malluk og Adaja, Jasub og Seal og Jeremot;

²⁹A, o nga tama a Pani; ko Mehurama, ko Maruku, ko Araia, ko Iahupu, ko Heara, ko Ramoto.

³⁰av Pahat-Moabs barn Adna og Kelal, Benaja, Ma'aseja, Mattanja, Besalel og Binnui og Manasse;

³⁰O nga tama a Pahata Moapa; ko Arana, ko Kerara, ko Penaia, ko Maaheia, ko Matania, ko Petareere, ko Pinui, ko Manahi.

³¹fremdeles Harims barn: Elieser, Jissija, Malkija, Semaja, Simeon,

³¹O nga tama a Harimi; ko Erietere, ko Ihiia, ko Marakia, ko Hemaia, ko Himiona,

³²Benjamin, Malluk, Semarja;

³²Ko Pineamine, ko Maruku, ko Hemaria.

³³av Hasums barn Mattenai, Mattatta, Sabad, Elifelet, Jeremai, Manasse, Sime'i;

³³O nga tama a Hahumu; ko Matenai, ko Matata, ko Tapara, ko Eriperete, ko Teremai, ko Manahi, ko Himei.

³⁴av Banis barn Ma'adai, Amram og Uel,

³⁴O nga tama a Pani; ko Maarai, ko Amarama, ko Uere.

³⁵Benaja, Bedeja, Keluhi,

³⁵Ko Penaia, ko Pereia, ko Keru,

³⁶Vanja, Meremot, Eljasib,

³⁶Ko Wania, ko Meremoto, ko Eriahipi,

³⁷Mattanja, Mattenai, Ja'asu

³⁷Ko Matania, ko Matenai, ko Taahau,

³⁸og Bani og Binnui, Sime'i

³⁸Ko Pani, ko Pinui, ko Himei,

³⁹og Selemja og Natan og Adaja,

³⁹Ko Heremai, ko Natana, ko Araia,

⁴⁰Maknadbai, Sasai, Sarai,

⁴⁰Ko Makanarepai, ko Hahai, ko Harai,

⁴¹Asarel og Selemja, Semarja,

⁴¹Ko Atareere, ko Heremai, ko Hemaria,

⁴²Sallum, Amarja, Josef;

⁴²Ko Harumu, ko Amaria, ko Hohepa,

⁴³av Nebos barn Je'iel, Mattitja, Sabad, Sebina, Jaddu og Joel og Benaja.

⁴³O nga tama a Nepo; ko Teiere, ko Matitia, ko Tapara, ko Tepina, ko Iarau, ko Hoera, ko Penaia,

⁴⁴Alle disse hadde tatt fremmede kvinner til hustruer, og blandt dem var det nogen som hadde fått barn.

⁴⁴Ko enei katoa, he hunga kua tango i te wahine ke, kei etahi hoki o ratou he wahine kua whanau tamariki.