¹Til frihet har Kristus frigjort oss; stå derfor fast, og la eder ikke atter legge under trældoms åk!

¹¶ Na te Karaiti i wewete te here i a tatou: na reira kia u te tu, kei mau hoki ki roto ki te ioka pononga.

²Se, jeg, Paulus, sier eder at dersom I lar eder omskjære, så vil Kristus intet gagne eder.

²Nana, tenei ahau, a Paora te mea nei ki a koutou, Ki te kotia koutou, e kore koutou e whai pai i a te Karaiti.

³Atter vidner jeg for hvert menneske som lar sig omskjære, at han er skyldig å holde hele loven.

³He whakaatu tuarua tenei naku ki nga tangata katoa e kotia ana, kua mau ratou i te ture kia mahia katoatia.

⁴I er skilt fra Kristus, I som vil rettferdiggjøres ved loven; I er falt ut av nåden.

⁴Kua wehea atu koutou i a te Karaiti, e te hunga e whakatikaia ana e te ture, kua taka iho koutou i runga i te aroha noa.

⁵For ved troen venter vi i Ånden på det som rettferdigheten gir oss håp om;

⁵Ko tatou hoki, na te Wairua ta tatou tatari ki te tika e tumanakohia atu nei, e ahu mai nei i te whakapono:

⁶for i Kristus Jesus gjelder hverken omskjærelse eller forhud noget, men bare tro, virksom ved kjærlighet.

⁶I roto hoki i a Karaiti Ihu kahore o te kotinga wahi, kahore o te kotingakore; engari ko te whakapono e mahi ana i runga i te aroha.

⁷I løp godt; hvem hindret eder fra å lyde sannheten?

⁷I pai ta koutou oma; na wai koutou i whakaware, i kore ai koutou e rongo ki te pono?

⁸Denne overtalelse kommer ikke fra ham som kalte eder.

⁸Ehara tenei whakaaro i te mea na te kaikaranga i a koutou.

⁹En liten surdeig syrer hele deigen.

⁹He iti te rewena, rewenatia ake te puranga katoa.

¹⁰Jeg har den tillit til eder i Herren at I ikke vil mene noget annet; men den som forvirrer eder, skal bære sin dom, hvem han så er.

¹⁰E whakapono ana ahau ki a koutou i roto i te Ariki, e kore e rere ke o koutou whakaaro: ko te kaiwhakararu ia i a koutou, ahakoa ko wai, mana ano tona whakawakanga e pikau.

¹¹Men jeg, brødre - hvis jeg ennu forkynner omskjærelse, hvorfor forfølges jeg da ennu? da er jo korsets anstøt gjort til intet.

¹¹Me ahau ano, e oku teina, ki te mea he kauwhau tonu nei taku i te kotinga, he aha ahau ka whakatoia tonutia ai? penei kua kore to te ripeka tutukitanga waewae.

¹²Gid de endog må skjære sig selv i sønder, de som opvigler eder!

¹²Pai kau ki ahau me i motuhia atu te hunga e whakararu na i a koutou.

¹³For I blev kalt til frihet, brødre; bruk bare ikke friheten til en leilighet for kjødet, men tjen hverandre i kjærlighet!

¹³¶ Kua karangatia nei hoki koutou, e oku teina, ki te tikanga herekore; kaua ia ta koutou tikanga herekore e waiho hei whakaoho i te kikokiko, engari me mahi koutou tetahi ki tetahi i runga i te aroha.

¹⁴For hele loven er opfylt i ett bud, i dette: Du skal elske din næste som dig selv.

¹⁴E takoto topu ana hoki te ture katoa i roto i te kupu kotahi, ara, Kia aroha koe ki tou hoa tata, ano ko koe.

¹⁵Men dersom I biter og eter hverandre, da se til at I ikke blir fortært av hverandre!

¹⁵Ki te ngau ia koutou, ki te kai tetahi i tetahi, kia tupato kei pareho tetahi i tetahi.

¹⁶Men jeg sier: Vandre i Ånden, så skal I ikke fullbyrde kjødets begjæring.

¹⁶Ko taku kupu ia tenei, Haere i roto i te Wairua, a e kore e whakaritea e koutou te hiahia o te kikokiko.

¹⁷For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet; de står hverandre imot, så I ikke skal gjøre det I vil.

¹⁷E hiahia ana hoki te kikokiko tika ke i te Wairua, me te Wairua tika ke i te kikokiko: e whawhai ana hoki enei tetahi ki tetahi: te taea nga mea i hiahia ai koutou.

¹⁸Men dersom I drives av Ånden, da er I ikke under loven.

¹⁸Ki te arahina ia koutou e te Wairua, kahore koutou i raro i te ture.

¹⁹Men kjødets gjerninger er åpenbare, såsom: utukt, urenhet, skamløshet,

¹⁹Na e kitea ana nga mahi a te kikokiko, ara he moe tahae, he poke, he hiahia taikaha,

²⁰avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede, stridigheter, tvedrakt, partier,

²⁰He karakia whakapakoko, he makutu, he pakanga, he totohe, he hae, he riri, he wawahi, he wehewehe, he titore,

²¹misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt; om dette sier jeg eder forut, likesom jeg og forut har sagt, at de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike.

²¹He hao, he haurangi, he kakai, me nga mea e rite ana ki enei: me korero wawe e ahau enei mea ki a koutou, me pera me taku i korero ai i mua, ko te hunga e mahi ana i nga mea penei, e kore e whiwhi ki te rangatiratanga o te Atua.

²²Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet;

²²Ko te hua ia o te Wairua, he aroha, he hari, he rangimarie, he manawanui, he ngawari, he ngakau pai, he whakapono,

²³mot slike er loven ikke.

²³He ngakau mahaki, he ngakau kua taea te pehi: kahore he ture e riria ai enei mea.

²⁴Men de som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med dets lyster og begjæringer.

²⁴Ko te hunga ia o te Karaiti, kua ripekatia e ratou te kikokiko, me ona hihiritanga, me ona hiahia.

²⁵Dersom vi lever i Ånden, da la oss og vandre i Ånden!

²⁵Ki te mea e ora ana tatou i roto i te Wairua, kia haere ano tatou i roto i te Wairua.

²⁶La oss ikke ha lyst til tom ære, så vi egger hverandre og bærer avind imot hverandre!

²⁶Kei whaia e tatou te kororia huakore, te whakapataritari tetahi ki tetahi, te hae tetahi ki tetahi.