¹Nogen tid derefter hendte det at munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypten forså sig mot sin herre, kongen i Egypten.

¹¶ Na, i muri i enei mea ka hara te kaiwhakainu a te kingi o Ihipa, raua ko tana kaihanga taro, ki to raua ariki, ki te kingi o Ihipa.

²Og Farao blev vred på sine to hoffmenn, den øverste munnskjenk og den øverste baker

²A ka riri a Parao ki ana kaitohutohu tokorua, ki te tino kaiwhakainu raua ko te tino kaihanga taro.

³og satte dem fast hos høvdingen over livvakten, i fengslet hvor Josef var fange.

³Na ka homai raua e ia kia puritia ki te whare o te rangatira o nga kaitiaki, ki te whare herehere, ki te wahi i herea ai a Hohepa.

⁴Og høvdingen over livvakten satte Josef til å være hos dem, og han gikk dem til hånde; og de blev sittende en tid i fengslet.

⁴A ka meinga a Hohepa e te rangatira o nga kaitiaki hei kaititiro mo raua, a ka mahi ia ki a raua; a ka puritia raua i etahi ra.

⁵Engang drømte begge hver sin drøm i samme natt og hver drøm med sin mening - munnskjenken og bakeren hos kongen i Egypten, de som satt fanget i fengslet.

⁵¶ Na ka moe raua i a raua moe, kotahi ano te po i moemoea ai raua, tetahi, tetahi, me te tikanga ano o tana moe, te kaiwhakainu rau ko te kaihanga taro a te kingi o Ihipa, i herea nei raua i roto i te whare herehere.

⁶Da Josef kom inn til dem om morgenen, så han på dem at de var motfalne.

⁶A, i te taenga o hohepa ki a raua i te ata, ka titiro ia ki a raua, na e pouri ana raua.

⁷Da spurte han Faraos hoffmenn, de som satt fengslet med ham hos hans herre: Hvorfor ser I så sorgfulle ut idag?

⁷Na ka ui ia ki aua kaitohutohu a Parao, i puritia tahitia nei me ia i te whare o tona ariki, ka mea, He aha i whakapoururu ai o korua kanohi inaianei?

⁸De svarte: Vi har drømt, og det er ingen som kan tyde det. Da sa Josef til dem: Å tyde drømmer - er ikke det Guds sak? Fortell mig hvad I har drømt!

⁸A ka mea raua ki a ia, I moe maua i tetahi moe, a kahore he kaiwhakaatu i tona tikanga. Na ka mea a Hohepa ki a raua, Ehara ianei te Atua i te kaiwhakaatu? tena, korerotia mai ki ahau.

⁹Da fortalte den øverste munnskjenk Josef sin drøm og sa til ham: Jeg så i drømme et vintre som stod foran mig;

⁹Na ka korerotia e te tino kaiwhakainu tana moe ki a Hohepa, a ka mea ki a ia, Moe iho ahau, na, ko tetahi waina i toku aroaro:

¹⁰og på vintreet var det tre grener, og det skjøt knopper, blomstene kom frem, klasene modnedes til druer.

¹⁰Na e toru nga peka o te waina; a e ahua pihi ana, a ka kohera ona puawai; a e hua ana nga tautau, maoa tonu nga karepe:

¹¹Og jeg holdt Faraos beger i min hånd, og jeg tok druene og krystet dem ut i Faraos beger, og så rakte jeg Farao begeret.

¹¹Na ko te kapu a Parao i toku ringa: a ka mau ahau ki nga karepe, a tauia ana e ahau ki te kapu a Parao, a hoatu ana e ahau te kapu ki te ringa o Parao.

¹²Da sa Josef til ham: Dette er tydningen: De tre grener er tre dager.

¹²Na ko te meatanga a Hohepa ki a ia, Ko tona tikanga tenei: ko aua peka e toru, e toru nga ra:

¹³Om tre dager skal Farao ophøie dig og sette dig i ditt embede igjen, og du skal rekke Farao begeret, som du gjorde før, da du var hans munnskjenk.

¹³Kia toru ake ra ka whakaara ake ai a Parao i tou matenga, ka whakahoki ano i a koe ki tau mahi, a ka hoatu ano e koe te kapu a Parao ki tona ringa, ka pera hoki me mua, i te mea ko koe tana kairiringi waina.

¹⁴Men kom mig i hu, når det går dig vel, og vis barmhjertighet mot mig, så du taler om mig for Farao og hjelper mig ut av dette hus!

¹⁴Otira kia mahara ki ahau ina pono te pai ki a koe, kia puta ano tou aroha ki ahau, korerotia hoki ahau ki a Parao, kia puta atu ai ahau i tenei whare:

¹⁵For de har stjålet mig fra hebreernes land, og heller ikke her har jeg gjort noget som de kunde sette mig i fengslet for.

¹⁵I tahaetia putia mai hoki ahau i te whenua o nga Hiperu; a kahore aku mahi i konei i maka ai ahau e ratou ki tenei whare herehere.

¹⁶Da den øverste baker så at Josef hadde gitt en så god tydning, sa han til ham: Også jeg hadde en drøm og syntes jeg så at jeg bar tre kurver med hvetebrød på mitt hode.

¹⁶A, ka kite te tino kaihanga taro he pai te tikanga, ka mea ia ki a Hohepa, Moe iho hoki ahau, na, e toru nga kete taro ma i runga i toku upoko:

¹⁷Og i den øverste kurv var det allslags bakverk, sånt som Farao pleier å ete, og fuglene åt det av kurven på mitt hode.

¹⁷A i to runga kete ko nga tu ahua kai katoa ma Parao na ko nga manu e kai ana i aua mea i roto i te kete i runga i toku upoko.

¹⁸Da svarte Josef og sa: Dette er tydningen: De tre kurver er tre dager.

¹⁸Na ka whakahoki a Hohepa, ka mea, Ko tona tikanga tenei: Ko aua kete e toru, e toru nga ra:

¹⁹Om tre dager skal Farao ophøie dig, hugge hodet av dig og henge dig på et tre, og fuglene skal ete kjøttet av dig.

¹⁹Kia toru ake nga ra, ka tangohia ake e Parao tou upoko i runga i a koe, a ka whakairihia koe ki runga ki te rakau; a ka kainga e nga manu ou kikokiko e piri na ki a koe.

²⁰Den tredje dag, da det var Faraos fødselsdag, gjorde han et gjestebud for alle sine tjenere; og han ophøiet den øverste munnskjenk og den øverste baker iblandt sine tjenere.

²⁰¶ A, i te toru o nga ra, i te ra whanau o Parao, na ka tukua e ia he hakari ma ana tangata katoa: a whakaarahia ake ana e ia te matenga o te tino kaiwhakainu, me te matenga o te tino kaihanga taro, i waenganui i ana pononga.

²¹Han satte den øverste munnskjenk i hans embede igjen, og han rakte Farao begeret,

²¹A whakahokia ana e ia te tino kaiwhakainu ki tana mahi whakainu, hei hoatu i te kapu ki te ringa o Parao:

²²og den øverste baker lot han henge, således som Josef hadde tydet drømmene for dem.

²²Ko te tino kaihanga taro ia i whakairihia ake e ia: i peratia me ta Hohepa i whakaatu ai ki a raua.

²³Men den øverste munnskjenk kom ikke Josef i hu - han glemte ham.

²³Otiia kihai te tino kaiwhakainu i mahara ki a Hohepa; i wareware hoki ki a ia.