¹Hør Herrens ord, I Israels barn! For Herren har sak med dem som bor i landet, fordi det ingen sannhet og ingen kjærlighet og ingen gudskunnskap finnes i landet.

¹¶ Whakarongo ki te kupu a Ihowa, e nga tama a Iharaira; he tautohe hoki ta Ihowa ki nga tangata o te whenua, no te mea kahore he pono, kahore he tohu tangata, kahore he matauranga ki te Atua i te whenua.

²De sverger og lyver, myrder og stjeler og driver hor. De farer frem med vold, og mord følger på mord.

²Te oati! te korero teka! te kohuru! te tahae! te puremu! pakaru mai ana ratou; te toto, pa tonu ki te toto.

³Derfor skal landet visne, og alt det som bor der, skal vansmekte, både markens dyr og himmelens fugler, endog havets fisker skal utryddes.

³Mo reira te whenua ka pouri, ko ona tangata katoa ka tangi, me nga kirehe o te parae, me nga manu o te rangi; ka whakakorea ano nga ika o te moana.

⁴Allikevel må ingen gå i rette med nogen annen eller refse ham; for ditt folk er lik dem som tretter med en prest.

⁴Kaua ia te tangata e whakawa, e whakahe i tetahi tangata: e rite ana hoki tou iwi ki te hunga e totohe ana ki te tohunga.

⁵Du skal omkomme om dagen, og profeten skal omkomme med dig om natten, og jeg vil tilintetgjøre din mor.

⁵Na ka hinga koe i te awatea, me te poropiti, ka hinga ngatahi korua i te po; ka whakangaromia ano hoki e ahau tou whaea.

⁶Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap; fordi du har forkastet kunnskapen, forkaster jeg dig, så du ikke skal tjene mig som prest; du glemte din Guds lov, derfor vil også jeg glemme dine barn.

⁶¶ Ka ngaro taku iwi i te kore matauranga: kua paopao na koe ki te matauranga, na ka paopao ano ahau ki a koe hei tohunga maku: kua wareware na koe ki te ture a tou Atua, ka wareware ano ahau ki au tamariki.

⁷Jo flere de blev, dess mere syndet de mot mig; deres ære vil jeg skifte om til skam.

⁷I te mea ka nui ratou, katahi ratou ka hara ki ahau: whakaputaina ketia ana e ahau to ratou kororia hei whakama.

⁸Av mitt folks synd lever de, og efter deres misgjerning higer de*. / {* Prestene nærer sig av syndofferne og ønsker derfor at folket skal synde rett meget.}

⁸Ko te hara o taku iwi kainga ake e ratou, ko to ratou ngakau anga tonu ki to ratou he.

⁹Derfor skal det gå med presten som med folket, og jeg vil hjemsøke ham for hans ferd og gi ham like for hans gjerninger.

⁹Ko te tukunga iho, rite iwi, rite tohunga: a ka whiua ratou e ahau mo o ratou ara, ka utua a ratou mahi.

¹⁰De skal ete og ikke bli mette, de skal drive utukt og ikke utbrede sig; for de har holdt op å akte på Herren.

¹⁰Ka kai hoki ratou, a e kore e makona: ka moepuku a e kore e tokomaha; mo ta ratou whakarere i nga mahara ki a Ihowa.

¹¹Hor og vin og most tar forstanden bort.

¹¹Riro pu te hinengaro i te moepuku, i te waina, i te waina hou.

¹²Mitt folk spør sitt trestykke til råds, og dets kjepp gir det svar; for utuktens ånd har forvillet dem, så de driver hor og ikke vil stå under sin Gud.

¹²¶ E ui tikanga ana taku iwi ki a ratou rakau, ko to ratou tokotoko ano hoki hei whakaatu tikanga ki a ratou: kua pohehe hoki ratou i te wairua o te moepuku, kua maunu atu i raro i to ratou Atua ki te puremu.

¹³På fjelltoppene ofrer de, og på haugene brenner de røkelse under eker og popler og terebinter, fordi skyggen der er god; derfor driver eders døtre hor, og eders sønnekoner gjør sig skyldige i ekteskapsbrudd.

¹³E patu ana ratou i nga patunga tapu i runga i nga tihi o nga maunga, e tahu whakakakara ana i runga i nga pukepuke, i raro i nga oki, i nga papara, i nga terepini, he pai hoki no te taumarumarunga iho: mo reira ka moepuku a koutou tamahine, ka p uremu a koutou wahine.

¹⁴Jeg vil ikke hjemsøke eders døtre for deres hor, eller eders sønnekoner for deres ekteskapsbrudd; for mennene går selv avsides med horkvinnene og ofrer med skjøgene. Således går det uforstandige folk til grunne.

¹⁴E kore ahau e whiu i a koutou tamahine ina moepuku, i a koutou wahine ina puremu; ko nga tane nei hoki he mea wehe atu ki nga wahine moepuku, ko ratou tahi ko nga wahine kairau kei te mea patunga tapu: mo reira ka hinga te iwi kahore nei o ratou matauranga.

¹⁵Om enn du, Israel, driver hor, så må ikke Juda gjøre sig skyldig i sådant! Gå ikke til Gilgal og dra ikke op til Bet-Aven* og sverg ikke**: Så sant Herren lever! / {* d.e. Betel; HSE 10, 5. 15. AMO 5, 5. 1KG 12, 29.} {** på samme tid; AMO 8, 14. SEF 1, 5.}

¹⁵Ahakoa koe, e Iharaira, kairau noa, kaua a Hura e he; a kaua hoki koutou e haere mai ki Kirikara, kaua hoki e haere ki runga ki Peteawene, a kaua e oati, Kei te ora a Ihowa.

¹⁶For Israel er som en ustyrlig ku; men nu skal Herren la dem beite som lam på den vide mark.

¹⁶Kua whakangutungutu hoki a Iharaira, tona rite kei te kuao kau e whakatotoi ana: akuanei ratou whangaia ai e Ihowa, peratia ai me te reme i te wahi whanui.

¹⁷Efra'im er bundet til avgudsbilleder; la ham fare!

¹⁷Kua honoa a Eparaima ki nga whakapakoko: tukua atu ki tana.

¹⁸Deres rus er forbi; utukt har deres skjold* drevet, høit har de elsket det som skammelig er. / {* d.e. høvdinger; SLM 47, 10.}

¹⁸Ko te mea e inumia ana e ratou kua kawa; he moepuku tonu ta ratou; a he whakama ta o ratou rangatira e matenui ana.

¹⁹Et stormvær griper dem med sine vinger*, og de skal bli til skamme med sine offer. / {* Israel skal bortføres av den assyriske konge.}

¹⁹Kua oti ia te kopaki e te hau ki roto ki ona parirau; ka whakama hoki ratou ki a ratou patunga tapu.