¹Kom, la oss vende om til Herren! For det er han som har sønderrevet, men han vil også læge oss; han slo, men han vil også forbinde oss.

¹¶ Haere mai, tatou ka hoki ki a Ihowa: nana hoki i haehae, a mana tatou e rongoa; nana i patu, mana ano tatou e takai.

²Han vil gjøre oss levende efter to dager; på den tredje dag vil han opreise oss, og vi skal leve for hans åsyn.

²Kia rua nga ra ka whakaorangia tatou e ia; i te toru o nga ra ka whakaarahia tatou e ia, a ka ora tatou ki tona aroaro.

³Så la oss lære å kjenne Herren, la oss med iver søke å lære ham å kjenne! Hans opgang er så viss som morgenrøden, og han kommer til oss som regnet, som et vårregn som væter jorden.

³Na kia mohio tatou, kia whai atu tatou kia mohio ai ki a Ihowa; ko tona putanga tuturu tonu, koia ano kei to te ata, ko tona taenga mai ki a tatou rite tonu ki to te ua, ka rite ki to muri ua e makuku ai te whenua.

⁴Hvad skal jeg gjøre med dig, Efra'im? Hvad skal jeg gjøre med dig, Juda? For eders kjærlighet er som en morgensky, lik duggen som tidlig går bort.

⁴¶ Me pehea koe e ahau, e Eparaima? Me pehea koe e ahau, e Hura? rite tonu hoki to koutou pai ki te kapua o te ata, ki te tomairangi o te atatu, e riro wawe atu ana.

⁵Derfor har jeg hugget løs på dem ved profetene, drept dem ved min munns ord, og dommene over dig fór ut som et lyn.

⁵Na reira taku hahau i a ratou ki nga poropiti; tukitukia ana ratou e ahau ki nga kupu a toku mangai: rite tonu ano au whakaritenga ki te putanga ake o te marama.

⁶For jeg har lyst til kjærlighet og ikke til slaktoffer, og til gudskunnskap mere enn til brennoffer.

⁶Ko taku hoki i pai ai ko te tohu tangata, haunga te patunga tapu: ko te matau ki te Atua, pai ake i nga tahunga tinana.

⁷Men de har brutt pakten, likesom Adam; der har de vært troløse mot mig.

⁷Otiia kua pera ta ratou i ta Arama, kua whakataka e ratou te kawenata: kua tinihanga ratou ki ahau i reira.

⁸Gilead er en by med ugjerningsmenn, full av blodspor.

⁸He pa a Kireara no nga kaimahi i te he, poke tonu i te toto.

⁹Og lik en røverskare som lurer på folk, er hele presteflokken; de myrder på veien til Sikem; ja, skammelige ting har de gjort.

⁹Rite tonu hoki ki ta nga taua pahua e whanga ana ki te tangata, ta te ropu o nga tohunga kohuru i te ara ki Hekeme; ae ra, kua mahi ratou i te he.

¹⁰I Israels hus har jeg sett grufulle ting; der driver Efra'im hor, der er Israel blitt urent.

¹⁰He hanga whakawehi taku i kite ai ki te whare o Iharaira: he puremu e kitea ana ki Eparaima, kua poke a Iharaira.

¹¹Også for dig, Juda, er det fastsatt en høst, når jeg gjør ende på mitt folks fangenskap.

¹¹Kua rite hoki he kotinga mau, e Hura, ina whakahokia mai e ahau taku iwi i te whakarau.