¹Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,

¹¶ Nana, ka kingi te kingi i runga i te tika, ka whakahaere tikanga ano nga rangatira i runga i te whakawa.

²og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.

²A ka ai he tangata hei kuhunga ina pa te hau, hei piringa kei mate i te tupuhi; ka rite ki nga awa wai i te wahi maroke, ki te ata o te kohatu nui i te whenua ngaunga ra.

³Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,

³Na e kore e atarua nga kanohi o te hunga kite; ka whakarongo ano te hunga i te taringa rongo.

⁴de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.

⁴Ka matauria ano te matauranga e te ngakau o te hunga ponana, a ka hohoro te arero o nga reo kikiki ki te korero marama.

⁵Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.

⁵E kore te wairangi e kiia i muri he ohaoha, e kore ano te kaiponu e kiia he atawhai.

⁶For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.

⁶Ka korero hoki te tangata nanakia i te nanakia, a ka mahi tona ngakau i te kino, kia whakahawea ai ki te tapu, kia puta ke ai tana korero ki a Ihowa, kia noho tahanga ai i a ia te wairua o te tangata matekai, kia moti ai hoki he wai mo te tangata matewai.

⁷Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.

⁷He kino hoki nga hanga a te kaiponu: e whakatakotoria ana e ia he whakaaro kino, he korero teka e he ai te hunga iti, ahakoa e tika ana ano nga korero a te rawakore.

⁸Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.

⁸He ohaoha ia nga tikanga a te ohaoha; a ka u ia ki nga mahi ohaoha.

⁹I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!

⁹¶ Whakatika e nga wahine e noho pai ana, whakarongo ki toku reo: e nga tamahine whakaarokore, kia whai taringa ki aku kupu.

¹⁰Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.

¹⁰He maha nga ra i tua atu i te tau e raruraru ai koutou, e nga wahine maharakore: no te mea ka kore te whakinga waina, e kore hoki e tae mai te kohikohinga.

¹¹Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!

¹¹E wiri, e nga wahine e noho humarie ana; pokaikaha noa iho, e te hunga maharakore; whakarerea nga kakahu, noho tahanga, whitikiria he kakahu taratara ki o koutou hope.

¹²De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.

¹²Ka papaki ratou ki nga uma mo nga mara ataahua, mo te waina hua.

¹³På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.

¹³Ka puta ake te tataramoa me te tumatakuru ki te oneone o taku iwi, ina, ki runga ki nga whare koa katoa o te pa hari:

¹⁴For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug* og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap - / {* Ofel-haugen i Jerusalem; 2KR 27, 3. NEH 3, 26 fg.}

¹⁴No te mea ka mahue te whare kingi, ka whakarerea te pa tokomaha: ko te puke me te pourewa ka waiho hei ana a ake ake, hei mea e koa ai nga kaihe mohoao, hei wahi kai ma nga kahui;

¹⁵inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.

¹⁵Kia ringihia mai ra ano i runga te wairua ki a tatou, kia meinga ra ano te koraha hei mara whai hua, kia kiia ano te mara whai hua he ngahere.

¹⁶Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.

¹⁶Ko reira te whakawa noho ai ki te koraha, a hei kainga te mara hua mo te tika.

¹⁷Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.

¹⁷A ko te mahi a te tika he rongo mau; ko te whakaotinga o te tika he ata noho, he ngakau u a ake ake.

¹⁸Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.

¹⁸Ka noho hoki taku iwi ki te nohoanga o te rongo mau, ki nga kainga e u ai te ngakau, ki nga okiokinga humarie.

¹⁹Men det skal hagle når skogen* styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned. / {* fiendens veldige hær.}

¹⁹Ka tarere iho ia te whatu i te hinganga o te ngahere; a ka whakahoroa rawatia te pa ki raro.

²⁰Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!

²⁰Ano te hari o koutou, o te hunga e whakato ana ki te taha o nga wai katoa, e tuku atu ana i nga waewae o te kau, o te kaihe.