¹Og Herren svarte Job ut av stormen og sa:

¹¶ Korero mai ano a Ihowa ki a Hopa, i mea,

²Omgjord dine lender som en mann! Jeg vil spørre dig, og du skal lære mig.

²E tohe ana ranei ki te Kaha Rawa te tangata whakatohutohu? Ma te tangata e whakatupehupehu ana ki te Atua, mana e korero mai.

³Vil du endog gjøre min rettferdighet til intet? Vil du dømme mig skyldig, så du får rett?

³Ano ra ko Hopa ki a Ihowa; i mea ia,

⁴Har du slik en arm som Gud, og kan du tordne med en røst som hans?

⁴Nana, ehara noa iho ahau. Ko te aha taku e whakahoki atu ai ki a koe? Ka kopania toku ringa ki toku mangai.

⁵Pryd dig med majestet og høihet og klæ dig i glans og herlighet!

⁵Kua kotahi taku koreotanga, a e kore ahau e whakahoki kupu atu; a tuarua rawa, otira kahore atu aku.

⁶La din vrede strømme frem og se på alle overmodige og ydmyk dem!

⁶¶ Katahi ka whakahokia mai e Ihowa ki a Hopa i roto i te tukauati, ka mea,

⁷Se på alle overmodige og bøi dem og tred de ugudelige ned der de står!

⁷Tena ra, whakatane, whitikiria tou hope, a ka ui atu ahau ki a koe, mau ano e whakaatu mai ki ahau.

⁸Skjul dem alle i støvet, bind deres ansikter fast i mørket!

⁸Me whakakahore ano ranei e koe taku whakawa? Me whakahe ki ahau kia whakatikaia ai tau?

⁹Da skal også jeg prise dig, fordi din høire hånd kan hjelpe dig.

⁹He ringa pera ranei tou i to te Atua? He reo whatitiri ranei tou, he pera i tona?

¹⁰Se på Behemot*, som jeg har skapt like så vel som dig; den eter gress som en okse. / {* flodhesten.}

¹⁰Tena ra, rakai i a koe inaianei ki te rangatiratanga, ki te kororia; tatai i a koe ki te honore, ki te mana.

¹¹Se hvad kraft den har i sine lender, og hvad styrke den har i sine bukmuskler!

¹¹Ringihia atu te puhaketanga o tou riri; tirohia atu nga mea whakakake katoa, whakaititia iho.

¹²Den strekker sin hale som en seder; senene i dens lår er sammenslynget.

¹²Titiro atu ki nga mea whakakake katoa, whakapikoa iho; takahia iho ano hoki te hunga kino i te wahi e tu na ratou.

¹³Dens ben er som kobberrør, dens knokler som jernstenger.

¹³Huihuia atu ratou, huna ki te puehu, herea o ratou mata ki te wahi ngaro.

¹⁴Den er den ypperste av Guds skapninger; av sin skaper fikk den sitt sverd*. / {* d.e. dens tenner.}

¹⁴Na ko reira ahau whakaae ai ki a koe, ma tou ringa matau ano koe e whakaora.

¹⁵Fjellene bærer fôr for den, og alle ville dyr leker der.

¹⁵¶ Na whakaaroa a Pehemoto, he mea hanga ngatahi korua naku; e kai ra i te tarutaru, ano he kau.

¹⁶Under lotusbusker hviler den, i ly av rør og siv.

¹⁶Nana, ko tona kaha kei tona hope, ko tona pakaritanga kei nga uaua o tona kopu.

¹⁷Lotusbusker gir den tak og skygge, piletrærne ved bekken omgir den.

¹⁷Ko tona hiawero, ano he hita e tawhiria ana e ia: powhiwhiwhi tonu nga uaua o tona huha.

¹⁸Selv om strømmen går stri blir den ikke redd; den er trygg om så en Jordan fosser frem mot dens gap.

¹⁸Ko ona wheua, ano he korere parahi; ko ona rara, he poro rino.

¹⁹Kan nogen fange den så den ser det? Kan nogen dra en snare gjennem dens nese?

¹⁹Ko ia te tino mea nui o nga ara o te Atua: ko tona kaihanga anake hei whakapa i tana hoari ki a ia.

²⁰Kan du dra Leviatan* op med en krok og trykke dens tunge ned med et snøre? / {* krokodillen.}

²⁰He pono ko nga maunga hei homai kai mana; kei reira ano e takaro ana nga kirehe katoa o te parae.

²¹Kan du sette en sivline i dens nese og gjennembore dens kjeve med en krok?

²¹Ko tona takotoranga ko raro i nga rakau kouru nui, i te rake kakaho, i te repo.

²²Vil den rette mange ydmyke bønner til dig eller tale blide ord til dig?

²²Hei taupoki mona te whakamarumaru o nga rakau kouru nui, kei tetahi taha ona, kei tetahi taha, nga wirou o te awa.

²³Vil den gjøre en pakt med dig, så du kan få den til din træl for all tid?

²³Nana, ki te aki mai te waipuke, e kore ia e tuiri; u tonu tona whakaaro, ahakoa kokiri noa mai a Horano ki tona mangai.

²⁴Kan du leke med den som med en fugl og binde den fast for dine små piker?

²⁴E hopukia ranei ia e tetahi i a ia e mataara ana, e poka ranei i tona ihu ki te rore, puta noa?

²⁵Kan et lag av fiskere kjøpslå om den, stykke den ut mellem kjøbmennene?

²⁶Kan du fylle dens hud med spyd og dens hode med harpuner?

²⁷Prøv å legge hånd på den! Den strid skal du komme til å minnes og ikke gjøre det igjen!

²⁸Nei, den som våger slikt, hans håp blir sveket; allerede ved synet av den styrter han til jorden.