¹Og dette er loven om skyldofferet: Det er høihellig.

¹¶ Na ko te ture tenei mo te whakahere mo te he: he tino tapu tena.

²På det sted hvor brennofferet slaktes, skal skyldofferet slaktes, og dets blod skal sprenges rundt om på alteret.

²Hei te wahi e patua ai te tahunga tinana patua ai e ratou te whakahere mo te he: me tauhiuhi ano e ia ona toto ki te aata a tawhio noa.

³Og alt fettet skal ofres, både halen og fettet som dekker innvollene,

³Me whakahere ano e ia ona ngako katoa; ko te hiawero momona me te ngako e whiwhiwhiwhi ana ki nga whekau,

⁴og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal tas ut sammen med nyrene.

⁴Me nga whatukuhu e rua, me to reira ngako, tera i te hope, me te taupa i te ate, me nga whatukuhu, me tango tera e ia:

⁵Og presten skal brenne det på alteret som ildoffer til Herren; det er et skyldoffer.

⁵A ma te tohunga e tahu ki runga ki te aata, hei whakahere ahi ki a Ihowa: he whakahere mo te he tena.

⁶Alt mannkjønn blandt prestene kan ete det; på et hellig sted skal det etes; det er høihellig.

⁶Ma nga tane katoa i roto i nga tohunga e kai tena: me kai ki te wahi tapu: he mea tapu rawa tena.

⁷Med skyldofferet skal det være likesom med syndofferet; det gjelder én lov for begge; den prest som gjør soning med det, ham skal det tilhøre.

⁷Ko te whakahere hara, ko te whakahere mo te he, rite tonu raua: kotahi ano te ture mo ena; ka riro ma te tohunga nana tena i mea hei whakamarie.

⁸Når en prest ofrer brennoffer for nogen, så skal huden av det brennoffer han har ofret, tilhøre den samme prest.

⁸A, ko te tohunga nana i whakahere te tahunga tinana a tetahi tangata, ma taua tohunga ano te hiako o te tahunga tinana i whakaherea e ia.

⁹Og ethvert matoffer som bakes i ovn, eller som stekes i panne eller på helle, skal tilhøre den prest som ofrer det.

⁹Me te whakahere totokore katoa, nga mea e tunua ana ki te oumu, me nga mea katoa e paraipanatia ana, e meatia ana ranei ki te paraharaha, ma te tohunga ena nana i whakahere.

¹⁰Og ethvert matoffer som er blandet med olje, eller som er tørt, skal høre alle Arons sønner til, den ene som den andre.

¹⁰Ko nga whakahere totokore katoa ia i konatunatua ki te hinu, nga mea maroke ranei, ma nga tama katoa a Arona; kia rite te wahi ma tetahi, ma tetahi.

¹¹Og dette er loven om takkofferet som ofres til Herren:

¹¹¶ A ko te ture tenei mo te patunga mo te pai e tapaea ana ki a Ihowa.

¹²Dersom nogen ofrer det til lovprisning, så skal han foruten slaktofferet som bæres frem til lovprisning, ofre usyrede kaker med olje i og usyrede brødleiver smurt med olje, og fint mel knadd til kaker med olje i.

¹²Ki te whakaherea hei whakawhetai, na, me tapae tahi me te patunga whakawhetai nga keke rewenakore i konatunatua ki te hinu, me etahi mea angiangi ano hoki, hei nga mea rewenakore i pania ki te hinu, me etahi keke paraoa pai i konatunatua ki te h inu, a tunua iho.

¹³Dette er den offergave han skal bære frem foruten det slaktoffer som bæres frem til takk og lovprisning, og dessuten syrede kaker.

¹³Me tapae ano e ia, hei tapiri mo nga keke, etahi taro rewena hei whakahere mana, i runga ano i te patunga whakawhetai o ana whakahere mo te pai.

¹⁴Av dette offer skal han bære frem én kake av hvert slag som gave til Herren; det skal tilhøre presten som sprenger takkofferets blod på alteret.

¹⁴A me tapae tetahi o tena, ara o te whakahere katoa, hei whakahere hapahapai ki a Ihowa, a ma te tohunga tena, ma te kaitauhiuhi o te toto o nga whakahere mo te pai.

¹⁵Kjøttet av et takkoffer som bæres frem til lovprisning, skal etes på den dag det ofres; intet av det skal bli liggende til om morgenen.

¹⁵Na ko te kikokiko o ana whakahere mo te pai, ara whakawhetai, me kai i te ra ano i tapaea ai; kei whakatoea tetahi wahi mo te ata.

¹⁶Dersom nogens slaktoffer er et lovet offer eller et frivillig offer, skal det etes på den dag det ofres; men det som levnes, kan etes den næste dag.

¹⁶Ki te mea ia he kupu taurangi te patunga o tana whakahere, he whakahere noa ake ranei, me kai i te ra ano i whakaherea ai e ia tana patunga: a i te aonga ake me kai te toenga:

¹⁷Men hvad som enda blir tilovers av slaktofferets kjøtt, skal på den tredje dag brennes op med ild.

¹⁷Ko te wahi ia o te kokokiko o te patunga i toe ki te ra tuatoru, me tahu ki te ahi.

¹⁸Om nogen på den tredje dag eter av takkofferets kjøtt, da har Herren ikke velbehag i offeret; det skal ikke regnes den som ofret det, til gode, det skal være en vederstyggelighet, og den som eter av det, gjør en misgjerning som han kommer til å bøte for.

¹⁸Na, ki te kainga he kikokiko o te patunga o ana whakahere mo te pai i te toru o nga ra, e kore e manakohia, e kore ano e kiia na te kaiwhakahere: ka waiho hei me whakarihariha, a ka waha tona kino e te tangata nana i kai.

¹⁹Kjøtt* som kommer nær noget urent, skal ikke etes, det skal brennes op med ild; ellers kan alle som er rene, ete av kjøttet. / {* nemlig av takkofferet.}

¹⁹E kore ano hoki e kainga te kikokiko i pa ki te mea poke; me tahu ki te ahi: ko te kokokiko ia me kai e nga tangata pokekore katoa:

²⁰Men den som eter kjøtt av Herrens takkoffer mens det er noget urent på ham, han skal utryddes av sitt folk.

²⁰Ki te kainga ia e tetahi te kikokiko o te patunga mo te pai a Ihowa, me te mau ano tona poke, ka hatepea atu tena wairua i roto i tona iwi.

²¹Og når nogen rører ved noget urent, enten det er et menneskes urenhet eller et urent dyr eller noget annet urent og vederstyggelig, og så eter av kjøttet av Herrens takkoffer, da skal han utryddes av sitt folk.

²¹Me te tangata ano i pa ki te mea poke, ki te poke tangata, ki te kararehe poke ranei, ki tetahi poke whakarihariha ranei, a ka kai i te kiko o te patunga mo te pai a Ihowa, ka hatepea atu taua wairua i roto i tona iwi.

²²Og Herren talte til Moses og sa:

²²I korero ano a Ihowa ki a Mohi, i mea,

²³Tal til Israels barn og si: I skal ikke ete fett av okse eller får eller gjet.

²³Korero ki nga tama a Iharaira, mea atu, Kei kainga tetahi ngako, o te kau, o te hipi, o te koati.

²⁴Fettet av et selvdødt dyr eller av et sønderrevet dyr kan brukes til alle slags arbeid; men ete det må I ikke;

²⁴Me te ngako o te mea mate maori, me te ngako o te mea i haea e te kirehe, ka waiho mo nga tini meatanga ke atu: e kore rawa ia e kainga.

²⁵for hver den som eter fettet av noget dyr som det ofres ildoffer av til Herren, han skal utryddes av sitt folk.

²⁵A ko te tangata e kai ana i te ngako o nga kararehe, e meinga nei hei whakahere ahi ma Ihowa, ina, ka hatepea atu i roto i tona iwi taua wairua nana nei i kai.

²⁶Og blod skal I ikke ete, hverken av fugl eller fe, hvor I så bor.

²⁶Kaua ano te toto e kainga, o te manu, o te kararehe ranei, i o koutou nohoanga katoa.

²⁷Enhver som nogensinne eter blod, han skal utryddes av sitt folk.

²⁷Ki te kai tetahi i te toto, ka hatepea atu taua wairua i roto i tona iwi.

²⁸Og Herren talte til Moses og sa:

²⁸I korero ano a Ihowa ki a Mohi, i mea,

²⁹Tal til Israels barn og si: Den som ofrer sitt takke-slaktoffer til Herren, han skal bære frem for Herren sin offergave av sitt takke-slaktoffer.

²⁹Ki atu ki nga tama a Iharaira, mea, atu, Ki te tapae tetahi i tana patunga mo te pai ki a Ihowa, me kawe tana whakahere ki a Ihowa, he wahi no tana patunga mo te pai:

³⁰Med egne hender skal han bære frem Herrens ildoffer; både fettet og brystet skal han bære frem, og brystet skal svinges for Herrens åsyn.

³⁰Ma ona ringa ake e kawe nga whakahere ahi ma Ihowa; ko te ngako me te uma, me kawe tena e ia kia poipoia ai te uma hei whakahere poipoi ki te aroaro o Ihowa.

³¹Og presten skal brenne fettet på alteret; men brystet skal høre Aron og hans sønner til.

³¹A me tahu te ngako e te tohunga ki runga ki te aata; ko te uma ia ma Arona ratou ko ana tama.

³²Og det høire lår skal I gi presten som gave av eders takkoffer.

³²Ko te huha matau o a koutou patunga mo te pai me hoatu ki te tohunga, hei whakahere hapahapai.

³³Den av Arons sønner som ofrer takkoffer-blodet og fettet, han skal ha det høire lår som sin del;

³³Me waiho te huha matau hei wahi ma te tama a Arona, mana nei e tapae te toto me te ngako o nga whakahere mo te pai.

³⁴for svinge-brystet og løfte-låret har jeg tatt fra Israels barn av deres takke-slaktoffer og gitt til Aron, presten, og til hans sønner som en evig rettighet de kan kreve av Israels barn.

³⁴Kua tongohia nei hoki e ahau i nga tama a Iharaira te uma poipoi me te peke hapahapai, i roto i a ratou patunga mo te pai, a kua hoatu ki te tohunga ki a Arona ratou ko ana tama, i roto i te wahi a nga tama a Iharaira; he tikanga tuturu tenei.

³⁵Dette er Arons del og hans sønners del av Herrens ildoffer, som gis dem på den dag de føres frem for å tjene Herren som prester,

³⁵¶ No te whakawahinga tenei o Arona, no te whakawahinga hoki o ana tama, no nga whakahere ahi a Ihowa, o te ra i meinga ai ratou e ia kia whakatata ki a Ihowa, ki te mahi tohunga;

³⁶den del som Herren befalte skulde gis dem av Israels barn på den dag de salves, en evig rettighet, fra slekt til slekt.

³⁶Ko nga mea i whakahaua mai e Ihowa kia homai ki a ratou e nga tama a Iharaira i te ra i whakawahia ai ratou e ia. Hei tikanga mau tonu tenei i o ratou whakatupuranga.

³⁷Dette er loven om brennofferet, om matofferet og om syndofferet og om skyldofferet og om innvielsesofferet og om takkofferet,

³⁷Ko te ture tenei mo te tahunga tinana, mo te whakahere totokore, mo te whakahere hara, mo te whakahere mo te he, mo nga whakatohungatanga, mo nga patunga mo te pai;

³⁸den som Herren gav Moses på Sinai berg den dag han bød Israels barn å ofre Herren sine offer i Sinai ørken.

³⁸Ko ta Ihowa hoki i whakahau nei i Maunga Hinai ki a Mohi, i te ra i whakahaua ai e ia nga tama a Iharaira kia tapaea a ratou whakahere ki a Ihowa, i te koraha o Hinai.