¹Men Selofhads døtre - han var sønn av Hefer, Gileads sønn, som igjen var sønn av Makir, Manasses sønn, av Manasses, Josefs sønns ætt, og hans døtre hette Mahla, Noa og Hogla og Milka og Tirsa -

¹¶ Na ka haere mai nga tamahine a Teropehara tama a Hewhere, he tama hoki ia na Kirera, tama a Makiri, tama a Manahi; no nga hapu o Manahi, tama a Hohepa: a ko nga ingoa enei o ana tamahine; ko Mahara, ko Noa, ko Hokora, ko Mirika, ko Tirita.

²de gikk frem for Moses og Eleasar, presten, og høvdingene og hele menigheten ved inngangen til sammenkomstens telt og sa:

²A ka tu ratou ki te aroaro o Mohi, ki te aroaro hoki o Ereatara tohunga, ki te aroaro ano o nga rangatira, o te whakaminenga katoa hoki, ki te whatitoka o te tapenakara o te whakaminenga, a ka mea,

³Vår far døde i ørkenen, og han var ikke med i den flokk som satte sig op mot Herren - i Korahs flokk - men han døde for sin egen synds skyld*, og han hadde ingen sønner. / {* 4MO 14, 29.}

³I mate to matou papa ki te koraha, kahore hoki ia i roto i te hui o te hunga i huihui ki te whawhai ki a Ihowa i roto i te hui a Koraha: engari i mate ia i runga i tona hara ake, kahore ano hoki ana tama.

⁴Hvorfor skal vår fars navn gå ut av hans ætt, fordi om han ingen sønn hadde? Gi oss eiendom blandt vår fars brødre!

⁴He aha i whakakorea ai te ingoa o to matou papa i roto i tona hapu, i a ia kahore nei i whai tama? Homai he wahi ki a matou i roto i nga teina o to matu papa.

⁵Og Moses førte deres sak frem for Herrens åsyn.

⁵Na ka kawea ta ratou korero e Mohi ki te aroaro o Ihowa.

⁶Da sa Herren til Moses:

⁶A ka korero a Ihowa ki a Mohi, ka mea,

⁷Selofhads døtre har rett i det de sier; du skal gi dem eiendom til arv blandt deres fars brødre og la deres fars arv gå over til dem.

⁷He tika nga korero a nga tamahine a Teropehara: me hoatu tetahi wahi ki a ratou hei kainga tupu i roto i nga teina o to ratou papa: me whakariro ki a ratou te kainga tupu o to ratou papa.

⁸Og til Israels barn skal du tale således: Når en mann dør, og han ingen sønn har, da skal I la hans arv gå over til hans datter.

⁸Me korero ano hoki e koe ki nga tama a Iharaira, me ki atu, Ki te mate te tangata, a kahore ana tama, na me whakariro tona kainga tupu ki tana tamahine.

⁹Og dersom han ingen datter har, så skal I gi hans brødre hans arv.

⁹A ki te kahore ana tamahine, na, me hoatu tona kainga tupu ki ona tuakana, teina ranei.

¹⁰Og dersom han ingen brødre har, så skal I gi hans fars brødre hans arv.

¹⁰A ki te kahore ona tuakana, teina ranei, na, me hoatu tona kainga tupu ki te tuakana, teina ranei o tona papa.

¹¹Men dersom hans far ingen brødre har, så skal I gi hans arv til den nærmeste frende i ætten; han skal arve den. Dette skal være gjeldende rett blandt Israels barn, således som Herren har befalt Moses.

¹¹A ki te kahore he tuakana, teina ranei o tona papa, na, me hoatu tona kainga tupu ki tona whanaunga o tona hapu e tata ana ki a ia, a ka riro a reira i a ia: me waiho hoki tena hei tikanga whakaritenga ma nga tama a Iharaira; ko ta Ihowa hoki i whakahau ai ki a Mohi.

¹²Siden sa Herren til Moses: Stig op på Abarim-fjellet her og se utover landet som jeg har gitt Israels barn!

¹²¶ I mea ano a Ihowa ki a Mohi, E piki koe ki tenei maunga, ki Aparimi, ka titiro atu ki te whenua ka hoatu nei e ahau ki nga tama a Iharaira.

¹³Og når du har sett det, da skal du og samles til dine fedre likesom din bror Aron blev samlet til sine fedre,

¹³A ka kitea e koe, na ka kohia atu hoki koe ki tou iwi, ka peratia me tou tuakana, me Arona i kohia atu nei:

¹⁴fordi I var. gjenstridige mot mitt ord i ørkenen Sin, dengang menigheten kivedes med mig, og I skulde helliget mig ved å la vann strømme frem for deres øine. Det er Meribas vann ved Kades i ørkenen Sin.

¹⁴Mo korua i whakatoi ki taku kupu i te koraha o Hini, i te ngangautanga a te whakaminenga, a kihai i whakatapu i ahau i to ratou aroaro, i te wai. Ko te wai o Meripa tena i Karehe, i te koraha o Hini.

¹⁵Da talte Moses til Herren og sa:

¹⁵¶ A i korero a Mohi ki a Ihowa, i mea,

¹⁶Herre, du Gud som råder over livsens ånde i alt kjød, vil du ikke sette en mann over menigheten,

¹⁶Kia whakaritea e Ihowa, e te Atua o nga wairua o nga kikokiko katoa, tetahi tangata mo te whakaminenga,

¹⁷som kan gå ut og inn foran dem, og som kan føre dem ut og føre dem inn, så Herrens menighet ikke skal være som får uten hyrde!

¹⁷Hei haere atu i to ratou aroaro, hei haere mai hoki i to ratou aroaro, hei arahi atu hoki i a ratou, hei arahi mai ano i a ratou; kei rite hoki te whakaminenga a Ihowa ki nga hipi kahore nei o ratou hepara.

¹⁸Og Herren sa til Moses: Ta Josva, Nuns sønn. Han er en mann som det er ånd i. Legg din hånd på ham,

¹⁸Na ka mea a Ihowa ki a Mohi, Tangohia mai ki a koe a Hohua tama a Nunu, he tangata kei a ia nei te wairua, ka popoki ai ou ringa ki runga ki a ia:

¹⁹og still ham frem for Eleasar, presten, og for hele menigheten og innsett ham i hans tjeneste for deres øine,

¹⁹Ka whakatu ai hoki i a ia ki te aroaro o Ereatara tohunga, ki te aroaro ano hoki o te whakaminenga katoa, ka whakahau ai i a ia i ta ratou tirohanga.

²⁰og legg noget av din verdighet på ham, så hele Israels barns menighet må lyde ham!

²⁰Me hoatu ano e koe tetahi wahi o tou kororia ki runga ki a ia, kia rongo ai te whakaminenga katoa o nga tama a Iharaira.

²¹Og han skal stå frem for Eleasar, presten, og Eleasar skal for Herrens åsyn søke urims dom for ham; efter hans ord skal de gå ut, og efter hans ord skal de gå inn, han selv med alle Israels barn og hele menigheten.

²¹A ka tu ia ki te aroaro o Ereatara tohunga, ko tera ano hei kaitono whakaaro mana, i ta te Urimi e whakarite ai i te aroaro o Ihowa: ma tana kupu e haere atu ai, ma tana kupu e haere mai ai ratou, i ia, me nga tama katoa a Iharaira, ara te whaka minenga katoa.

²²Så gjorde Moses som Herren hadde befalt ham; han tok Josva og stilte ham frem for Eleasar, presten, og for hele menigheten,

²²Na pena ana a Mohi me ta Ihowa i whakahau ai ki a ia: a tangohia mai ana e ia a Hohua, whakaturia ana ki te aroaro o Ereatara tohunga, ki te aroaro ano o te whakaminenga katoa:

²³og han la sine hender på ham og innsatte ham i hans tjeneste, således som Herren hadde talt ved Moses.

²³A pokia iho e ia ona ringa ki runga ki a ia, me te whakahau ano ki a ia i ta Ihowa i korerotia e Mohi.