¹Til sangmesteren; av David; en salme. Herre, du ransaker mig og kjenner mig.

¹¶ Ki te tino kaiwhakatangi. He Himene na Rawiri. E Ihowa, kua tirotirohia ahau e koe, kua mohiotia ano e koe.

²Enten jeg sitter, eller jeg står op, da vet du det; du forstår min tanke langt fra.

²E matau ana koe ki toku nohoanga iho, ki toku whakatikanga ake; e mohio ana koe ki oku whakaaro i tawhiti.

³Min sti og mitt leie gransker du ut, og du kjenner grant alle mine veier.

³E kitea putia ana e koe toku ara me toku takotoranga iho; e matatau ana hoki koe ki oku ara katoa.

⁴For det er ikke et ord på min tunge - se, Herre, du vet det alt sammen.

⁴Kahore rawa hoki he kupu i toku arero, i toe i a koe te mohio, e Ihowa.

⁵Bakfra og forfra omgir du mig, og du legger din hånd på mig.

⁵Kua hanga a muri, a mua, oku e koe: kua pa ano tou ringa ki ahau.

⁶Å forstå dette er mig for underlig, det er for høit, jeg makter det ikke.

⁶He mea whakamiharo rawa, kei tawhiti atu hoki i ahau, tenei matauranga: kei runga noa atu, e kore e taea e ahau.

⁷Hvor skal jeg gå fra din Ånd, og hvor skal jeg fly fra ditt åsyn?

⁷¶ Me haere ahau ki hea i tou wairua? Me oma ranei ahau ki hea i tou aroaro?

⁸Farer jeg op til himmelen så er du der, og vil jeg rede mitt leie i dødsriket, se, da er du der.

⁸Ki te kake ahau ki te rangi, kei reira koe: ki te wharikitia e ahau toku moenga i roto i te reinga, kei reira ano koe.

⁹Tar jeg morgenrødens vinger, og vil jeg bo ved havets ytterste grense,

⁹Ki te tango ahau ki nga pakau o te ata, a ka noho ki nga topito o te moana;

¹⁰så fører også der din hånd mig, og din høire hånd holder mig fast.

¹⁰Kei reira ano tou ringa hei arahi i ahau, tou matau hei pupuru i ahau.

¹¹Og sier jeg: Mørket skjule mig, og lyset omkring mig bli natt -

¹¹Ki te mea ahau, He pono, tera ahau e hipokina e te pouri, a ko te marama i tetahi taha oku, i tetahi taha, ka meinga he po;

¹²så gjør heller ikke mørket det for mørkt for dig, og natten lyser som dagen, mørket er som lyset.

¹²Ahakoa te pouri kahore e huna mai i a koe, engari ka marama te po ano ko te ao: ki a koe rite tahi te pouri me te marama.

¹³For du har skapt mine nyrer, du virket mig i min mors liv.

¹³I a koe hoki oku whatumanawa: nau hoki ahau i hipoki i roto i te kopu o toku whaea.

¹⁴Jeg priser dig fordi jeg er virket på forferdelig underfull vis; underfulle er dine gjerninger, og min sjel kjenner det såre vel.

¹⁴Ka whakawhetai ahau ki a koe; he mea whakawehi, he mea whakamiharo toku hanganga; he mahi whakamiharo au mahi, mohio rawa ano toku wairua ki tena.

¹⁵Mine ben var ikke skjult for dig da jeg blev virket i lønndom, da jeg blev kunstig virket i jordens dyp*. / {* d.e. i mors liv.}

¹⁵Kihai i huna oku wahi i a koe, i ahau e hanga ngarotia ana, e ata whakairohia ana i nga wahi hohonu rawa o te whenua.

¹⁶Da jeg bare var foster, så dine øine mig, og i din bok blev de alle opskrevet de dager som blev fastsatt da ikke en av dem var kommet.

¹⁶I kite ou kanohi i ahau, kahore ano kia ahua noa: i tuhituhia katoatia ano hoki oku wahi ki tau pukapuka, i nga rangi i whakaahua ai, i te mea kahore ano tetahi i oti noa.

¹⁷Hvor vektige dine tanker er for mig, Gud, hvor store deres summer!

¹⁷¶ Kia pehea mai hoki te matenui o ou whakaaro ki ahau, e te Atua; koia ano te ranea, ina huihuia!

¹⁸Vil jeg telle dem, så er de flere enn sand; jeg våkner op, og jeg er ennu hos dig.

¹⁸Ki te taua e ahau, maha atu i te onepu: ka oho ake ahau, kei a koe tonu ahau.

¹⁹Gud, gid du vilde drepe den ugudelige, og I blodtørstige menn, vik fra mig -

¹⁹He pono ka patua e koe, e te Atua, te tangata kino: mawehe koia atu i ahau, e nga tangata toto.

²⁰de som nevner ditt navn til å fremme onde råd, som bruker det til løgn, dine fiender!

²⁰He kino hoki a ratou kupu mou: e whakahua noa ana ou hoariri i tou ingoa.

²¹Skulde jeg ikke hate dem som hater dig, Herre, og avsky dem som reiser sig imot dig?

²¹Kahore ianei ahau, e Ihowa, e kino ki te hunga e kino ana ki a koe? e whakarihariha hoki ki te hunga e whakatika ana ki a koe?

²²Jeg hater dem med et fullkomment hat; de er mine fiender.

²²He tino kino taku kino ki a ratou: waiho iho ratou e ahau hei hoariri moku.

²³Ransak mig, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv mig og kjenn mine mangehånde tanker,

²³Tirohia iho ahau, e te Atua, kia matau hoki koe ki toku ngakau: whakamatautauria ahau, kia matau hoki koe ki oku whakaaro:

²⁴og se om jeg er på fortapelsens vei, og led mig på evighetens vei!

²⁴Kia kite mehemea kei ahau tetahi ara o te kino, ka arahi ai i ahau i te ara pumau.