¹Til sangmesteren; av David; en salme, en sang.

¹¶ Ki te tino kaiwhakatangi. He himene, he waiata na Rawiri. Kia ara te Atua, kia marara ona hoariri: kia whati hoki i tona aroaro te hunga e kino ana ki a ia.

²Gud reiser sig, hans fiender spredes, og de som hater ham, flyr for hans åsyn.

²Aia atu ratou, peratia me te paowa e aia ana: kia rite ki te ware pi e rewa ana i te kapura te ngaromanga o te hunga kino i te aroaro o te Atua.

³Likesom røk drives bort, så driver du dem bort; likesom voks smelter for ild, forgår de ugudelige for Guds åsyn.

³Kia koa ia te hunga tika; kia hari i te aroaro o te Atua: ae ra, kia tino hari pu ratou.

⁴Og de rettferdige gleder sig, de jubler for Guds åsyn og fryder sig med glede.

⁴Waiata ki te Atua, himenetia tona ingoa; opehia ake he huanui mo tana hariata i nga koraha; tona ingoa ko IHA; kia hari hoki ki tona aroaro.

⁵Syng for Gud, lovsyng hans navn, gjør vei for ham som farer frem på de øde marker, Herren er hans navn, og juble for hans åsyn!

⁵Hei matua mo nga pani, hei kaiwhakarite mo nga pouaru, te Atua i tona nohoanga tapu.

⁶Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige bolig.

⁶E whakanohoia ana e te Atua te mokemoke ki te whare; e whakaputaina ana e ia nga herehere ki te ora: ko te hunga tutu ia e noho i te wahi waikore.

⁷Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.

⁷¶ E te Atua, i tou haerenga atu i mua i tau iwi: i tou haerenga i te koraha; (Hera.

⁸Gud, da du drog ut foran ditt folk, da du skred frem gjennem ørkenen, sela,

⁸I wiri te whenua, i tuturu iho ano nga rangi i te aroaro o te Atua; me taua Hinai ano i te aroaro o te Atua, o te Atua o Iharaira.

⁹da bevet jorden, og himlene dryppet for Guds åsyn, Sinai der borte, for Guds, Israels Guds åsyn.

⁹I taia mai, e koe, e te Atua, he ua nui; a i tou kainga e ruwha ana ka whakaukia e koe.

¹⁰Et rikelig regn spredte du, Gud; din arv, den utmattede, styrket du.

¹⁰I noho tau whakaminenga ki reira: na tou pai, e te Atua, i mea kai ai koe ma nga rawakore.

¹¹Ditt folk bosatte sig i landet*; du laget det ved din godhet i stand for den elendige, Gud! / {* Kana'an.}

¹¹Ka homai e Ihowa te kupu: he ope nui nga wahine whakapuaki.

¹²Herren gir seierssang; stor er skaren av kvinner med gledesbudskap.

¹²Whati rawa nga kingi o nga taua: a ko te wahine i noho i te whare, kei te tuwha i nga parakete.

¹³Hærenes konger flyr, de flyr, og hun som sitter hjemme, deler bytte.

¹³I a koutou ka takoto noa i nga takotoranga hipi, he rite ki nga pakau o te kukupa kua paparuatia nei ki te hiriwa, ona hou ki te koura whero.

¹⁴Når I hviler mellem kveene, er det som en dues vinger, som er dekket med sølv, og hvis vingefjær har gullets grønnlige glans*. / {* d.e. når I nyter fredens ro, da er eders lodd strålende og herlig.}

¹⁴I te whakamararatanga a te Kaha Rawa i nga kingi i reira, koia ano kei te hukarere o Taramono te ma.

¹⁵Når den Allmektige spreder konger der*, da sner det på Salmon**. / {* i Kana'an.} / {** d.e. da blir det mørke lyst, likesom når det mørke fjell, Salmon, blir hvitt av sne, d.s.s. da omskapes ulykke til lykke.}

¹⁵¶ He maunga Atua a Maunga Pahana; he maunga tiketike a Maunga Pahana.

¹⁶Et Guds fjell* er Basans fjell, et fjell med mange tinder er Basans fjell**. / {* d.e. et stort, mektig, høit fjell.} / {** d.e. verdensrikene, som Basans fjell er et billede på, er såre mektige.}

¹⁶He aha koutou ka titiro titaha ai, e nga maunga tiketike, ki te maunga i hiahiatia nei e te Atua kia nohoia e ia? ae, ka nohoia e Ihowa ake ake.

¹⁷Hvorfor ser I skjevt, I fjell med de mange tinder, til det fjell som Gud finner behag i å bo på? Herren skal også bo der evindelig.

¹⁷Ko nga hariata a te Atua, e rua tekau mano, mano mano iho; kei roto i a ratou te Ariki, me te mea ko Hinai, ko te wahi tapu.

¹⁸Guds vogner er to ganger ti tusen, tusen og atter tusen; Herren er iblandt dem, Sinai er i helligdommen*. / {* likesom på Sinai, da loven blev gitt, er Herren i helligdommen, d.e. på Sion, omgitt av himmelske hærskarer.}

¹⁸Kua kake koe ki runga, kua whakaraua e koe te whakarau: kua riro i a koe he ohaoha mo te tangata; ae, mo te hunga tutu ano, kia noho ai a Ihowa, te Atua ki a ratou.

¹⁹Du fór op i det høie, bortførte fanger, tok gaver blandt menneskene, også blandt de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud!

¹⁹Kia whakapaingia te Ariki, e whakawaha nei i ta tatou pikaunga i tenei ra, i tenei ra, te Atua o to tatou whakaoranga. (Hera.

²⁰Lovet være Herren dag efter dag! Legger man byrde på oss, så er Gud vår frelser. Sela.

²⁰Ko to tatou Atua te Atua o te whakaoranga: na Ihowa ano, na te Ariki, nga putanga ake i te mate.

²¹Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.

²¹Ka maru ia i te Atua te matenga o ona hoariri: me te tumuaki huruhuru o te tangata e haere tonu ana i ana kino.

²²Ja, Gud knuser sine fienders hode, den hårrike isse på ham som vandrer i sin syndeskyld.

²²¶ I mea te Ariki, Ka whakahokia mai e ahau i Pahana, ka whakahokia mai e ahau taku iwi i nga rire o te moana:

²³Herren sier: Fra Basan vil jeg hente tilbake, jeg vil hente tilbake fra havets dyp,

²³Kia toua ai tou waewae ki te toto, kia whiwhi ai te arero o au kuri ki tana wahi o ou hoariri.

²⁴forat din fot må stampe i blod, dine hunders tunge få sin del av fiendene.

²⁴I kite ratou, e te Atua, i ou haerenga, i nga haerenga o toku Atua, o toku Kingi, i te wahi tapu.

²⁵De ser dine seierstog, Gud, min Guds, min konges, seierstog inn i helligdommen.

²⁵Ko nga kaiwaiata i haere i mua, i muri ko nga kaiwhakatangi, i waenganui o nga kotiro e patupatu ana i nga timipera.

²⁶Foran går sangere, bakefter harpespillere midt imellem jomfruer som slår på pauke.

²⁶Whakapaingia te Atua i roto i nga whakaminenga, te Ariki hoki, e nga mea i puta mai i te matapuna o Iharaira.

²⁷Lov Gud i forsamlingene, lov Herren, I som er av Israels kilde!

²⁷Kei reira a Pineamine, te whakaotinga, to ratou ariki, nga rangatira o Hura, me to ratou ropu, nga rangatira o Hepurona, me nga rangatira o Napatari.

²⁸Der er Benjamin, den yngste, som hersker over dem*, Judas fyrster med sin skare, Sebulons fyrster, Naftalis fyrster. / {* fiendene.}

²⁸Kua oti he kaha mou te whakahau iho e tou Atua: whakaukia, e te Atua, tau i mea ai mo matou.

²⁹Din Gud har tildelt dig styrke; styrk, Gud, det du har gjort for oss!

²⁹Ka maua mai e nga kingi he hakari ki a koe, mo tou temepara i Hiruharama.

³⁰For ditt tempel i Jerusalems skyld* skal konger komme til dig med gaver. / {* d.e. for de gjerningers skyld som utgår fra dig som bor i templet.}

³⁰Riria te kirehe o nga kakaho, te huinga puru, me nga kuao kau a nga iwi, me te takahi i nga pihi hiriwa ki raro: whakamararatia nga iwi e ahuareka ana ki te whainga.

³¹Skjell på dyret i sivet*, på stuteflokken med folke-kalvene**, som kaster sig ned for dig med sølvstykker! Han spreder folkene som har lyst til strid. / {* d.e. Egypten.} / {** d.e. de hedenske konger med sine folk.}

³¹E puta mai nga rangatira i Ihipa: meake hohoro te totoro o nga ringa o Etiopia ki te Atua.

³²Veldige menn skal komme fra Egypten, Etiopia skal i hast utrekke sine hender til Gud.

³²¶ Waiata ki te Atua, e nga rangatiratanga o te whenua: himene ki te Ariki: (Hera.

³³I jordens riker, syng for Gud, lovsyng Herren, sela,

³³Ki a ia, ko tona hariata nei ko nga rangi o nga rangi, nonamata: na, ka puaki tona reo, he reo kaha.

³⁴ham som farer frem i himlenes himler, de eldgamle! Se, han lar sin røst høre, en mektig røst.

³⁴Waiho te kaha i te Atua, kei runga nei i a Iharaira tana mahi rangatira: kei nga kapua hoki tona kaha.

³⁵Gi Gud makt! Over Israel er hans høihet, og hans makt i skyene.

³⁵Ka wehingia koe, e te Atua, i roto i ou wahi tapu: ko te Atua o Iharaira te kaihomai i te kaha, i te mana, ki tona iwi. Whakapaingia te Atua.

³⁶Forferdelig er du, Gud, fra dine helligdommer; Israels Gud, han gir folket makt og styrke. Lovet være Gud!