¹En læresalme av Etan, esrahitten.

¹¶ He Makiri na Etana Eterahi. Ka waiatatia e ahau nga mahi tohu a Ihowa ake ake: ka whakapuakina e toku mangai tou pono ki nga whakatupuranga katoa.

²Om Herrens nådegjerninger vil jeg synge til evig tid; fra slekt til slekt vil jeg kunngjøre din trofasthet med min munn.

²I mea hoki ahau, Ka hanga ake te mahi tohu mo ake tonu atu: ka whakapumautia e koe tou pono ki nga tino rangi ra ano.

³For jeg sier: Miskunnhet bygges op til evig tid, i himmelen grunnfester du din trofasthet.

³Kua whakarite kawenata ahau ki taku i whiriwhiri ai: kua oati ki taku pononga ki a Rawiri;

⁴[Du sier:] Jeg har gjort en pakt med min utvalgte, jeg har svoret David, min tjener:

⁴Ka pumau i ahau ou uri ake ake: ka hanga tou torona ki nga whakatupuranga katoa. (Hera.

⁵Til evig tid vil jeg grunnfeste ditt avkom, og jeg vil bygge din trone fra slekt til slekt. Sela.

⁵¶ Ka whakamoemiti ano nga rangi, e Ihowa, ki au mahi whakamiharo; ki tou pono hoki i roto i te whakaminenga o te hunga tapu.

⁶Og himlene priser din underfulle gjerning, Herre, og din trofasthet prises i de helliges forsamling.

⁶Ko wai oti i nga rangi hei rite mo Ihowa? Ko wai i roto i nga tama a te hunga nunui e rite ana ki a Ihowa?

⁷For hvem i det høie er å ligne med Herren? Hvem er Herren lik blandt Guds sønner,

⁷He Atua whakamataku rawa i roto i te whakaminenga o te hunga tapu, e wehingia ana i runga ake i a ratou katoa i tetahi taha, i tetahi taha ona?

⁸en Gud, såre forferdelig i de helliges hemmelige råd og fryktelig for alle dem som er omkring ham?

⁸E Ihowa, e te Atua o nga mano, ko wai te mea kaha hei rite mou, e IHA? Hei rite ranei mo tou pono i tetahi taha ou, i tetahi taha?

⁹Herre, hærskarenes Gud, hvem er sterk som du, Herre? Og din trofasthet er rundt omkring dig.

⁹Ko koe te kingi o te huamo o te moana: ka oho ona ngaru, ko koe hei whakamarino.

¹⁰Du er den som hersker over havets overmot; når dets bølger reiser sig, lar du dem legge sig.

¹⁰Mongamonga noa i a koe a Rahapa ano he tangata i patua: marara ana i a koe, i tou ringa kaha ou hoariri.

¹¹Du har sønderknust Rahab* som en ihjelslått; med din styrkes arm har du spredt dine fiender. / {* SLM 87, 4.}

¹¹Nau nga rangi, nau te whenua: te ao me ona mea e hua ana i runga, nau ena i pumau ai.

¹²Dig hører himlene til, dig også jorden; jorderike og alt det som fyller det - du har grunnfestet dem;

¹²Ko te raki me te tonga nau ena i hanga: ka hari a Taporo raua ko Heremona ki tou ingoa.

¹³nord og syd - du har skapt dem; Tabor og Hermon jubler over ditt navn.

¹³He takakau marohirohi tou: he pakari tou ringa, rewa tonu tou matau ki runga.

¹⁴Du har en arm med velde; sterk er din hånd, ophøiet er din høire hånd.

¹⁴Ko te tika me te whakawa te turanga o tou torona: e haere ana te mahi tohu me te pono i mua i tou aroaro.

¹⁵Rettferd og rett er din trones grunnvoll; nåde og sannhet går frem for ditt åsyn.

¹⁵¶ Ka hari te iwi e mohio ana ki te tangi whakahari: e haere ana ratou, e Ihowa, i te marama o tou mata.

¹⁶Salig er det folk som kjenner til jubel*; Herre, i ditt åsyns lys skal de vandre. / {* nemlig over Herren, sin konge.}

¹⁶E hari ana ratou ki tou ingoa i te roa o te ra: a ma tou tika ka kake ai ratou.

¹⁷I ditt navn skal de fryde sig hele dagen, og ved din rettferdighet blir de ophøiet.

¹⁷Ko koe hoki te kororia o to ratou kaha: ma tau manako ano ka ara ai to matou haona.

¹⁸For du er deres styrkes pryd, og ved din godhet ophøier du vårt horn.

¹⁸Na Ihowa hoki to matou whakangungu rakau: a na te Mea Tapu o Iharaira to tatou kingi.

¹⁹For Herren er vårt skjold, og Israels Hellige vår konge.

¹⁹¶ I korero moemoea koe i reira ki tau Mea Tapu, i mea, Kua hoatu e ahau he kaha ki runga ki tetahi marohirohi; kua whakanuia e ahau tetahi i whiriwhiria i roto i te iwi.

²⁰Dengang* talte du i et syn til dine fromme** og sa: Jeg har nedlagt hjelp hos en helt, jeg har ophøiet en ung mann av folket. / {* SLM 89, 4. 5.} / {** Guds folk.}

²⁰Kua kitea e ahau taku pononga, a Rawiri: kua whakawahia ia e ahau ki taku hinu tapu:

²¹Jeg har funnet David, min tjener, jeg har salvet ham med min hellige olje.

²¹Ka u atu toku ringa hei awhina mona: ma toku takakau ano ia e whakakaha.

²²Min hånd skal alltid være med ham, og min arm skal gi ham styrke.

²²E kore te hoariri e whai wahi ki a ia: e kore ano hoki te tama a te kino e tukino i a ia.

²³Fienden skal ikke plage ham, og den urettferdige skal ikke undertrykke ham.

²³Maku e tukituki ona hoariri ki tona aroaro: ka whiua e ahau te hunga e kino ana ki a ia.

²⁴Men jeg vil sønderknuse hans motstandere for hans åsyn og slå dem som hater ham.

²⁴Otira ka mau ki a ia toku pono me taku mahi tohu: a ma toku ingoa ka ara ai tona haona.

²⁵Og min trofasthet og min miskunnhet skal være med ham, og i mitt navn skal hans horn ophøies.

²⁵Maku ano tona ringa ka pa ai ki te moana: tona matau ki nga awa.

²⁶Og jeg vil la ham legge sin hånd på havet og sin høire hånd på elvene.

²⁶Ka karanga ia ki ahau, Ko koe toku Papa, toku Atua, te kohatu o toku whakaoranga.

²⁷Han skal rope til mig: Du er min far, min Gud og min frelses klippe.

²⁷Ka waiho ano ia hei matamua maku ki runga ake i nga kingi o te whenua.

²⁸Og jeg vil gjøre ham til den førstefødte, til den høieste blandt kongene på jorden.

²⁸Ka rongoatia e ahau taku mahi tohu mona ake tonu atu: ka mau tonu taku kawenata ki a ia.

²⁹Jeg vil bevare min miskunnhet mot ham til evig tid, og min pakt skal stå fast for ham.

²⁹Ka meinga hoki e ahau ona uri kia mau tonu ake ake, tona torona ano ko nga ra o te rangi.

³⁰Og jeg vil la hans avkom bli til evig tid og hans trone som himmelens dager.

³⁰Ki te whakarerea e ana tamariki taku ture, a kahore e haere i aku whakaritenga;

³¹Dersom hans barn forlater min lov og ikke vandrer i mine bud,

³¹Ki te takahi ratou i aku tikanga; a kahore e pupuri i aku whakahau;

³²dersom de krenker mine forskrifter og ikke holder mine befalinger,

³²Katahi ka whaia ta ratou mahi tutu e taku rakau, o ratou kino e te whiu.

³³da vil jeg hjemsøke deres synd med ris og deres misgjerning med plager.

³³Otira e kore e tangohia rawatia e ahau taku mahi tohu i a ia, e tuku ranei i toku pono kia he.

³⁴Men min miskunnhet vil jeg ikke ta fra ham, og min trofasthet skal ikke svikte;

³⁴E kore taku kawenata e takahia e ahau, e kore ano e whakarereketia te mea i puta i oku ngutu.

³⁵jeg vil ikke bryte min pakt og ikke forandre hvad som gikk ut fra mine leber.

³⁵Kotahi aku oatitanga i toku tapu; e kore ahau e teka ki a Rawiri.

³⁶Ett har jeg svoret ved min hellighet, sannelig, for David vil jeg ikke lyve:

³⁶Ka mau tonu tona uri ake ake; a ka rite tona torona ki te ra i toku aroaro.

³⁷Hans avkom skal bli til evig tid, og hans trone som solen for mitt åsyn.

³⁷Ka rite tona pumau ki to te marama ake ake: hei kaiwhakaatu pono ano i runga i te rangi. (Hera.

³⁸Som månen skal den stå evindelig, og vidnet i det høie er trofast. Sela.

³⁸¶ Na kua panga nei koe, kua whakarihariha, kua riri ki tau i whakawahi ai.

³⁹Og du har forkastet og forsmådd, du er blitt harm på din salvede.

³⁹Kua weriweri koe ki te kawenata ki tau pononga: kua whakanoaia e koe tona karauna, taka noa ki te whenua.

⁴⁰Du har rystet av dig pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone ned i støvet.

⁴⁰Kua pakaruhia e koe ona taiepa katoa; whakamotitia iho e koe ona pa kaha.

⁴¹Du har revet ned alle hans murer, du har lagt hans festninger i grus.

⁴¹E pahua ana i a ia nga tangata katoa e tika ana i te ara: he tawainga ia na ona hoa tata.

⁴²Alle de som går forbi på veien, har plyndret ham; han er blitt til hån for sine naboer.

⁴²Kua whakarewaina e koe te ringa matau o ona hoa whawhai: kua meinga e koe kia hari ona hoa whawhai katoa.

⁴³Du har ophøiet hans motstanderes høire hånd, du har gledet alle hans fiender.

⁴³Ae, e ngore ana i a koe te mata o tana hoari: kihai ano koe i tautoko i a ia ki te tatauranga.

⁴⁴Og du lot hans skarpe sverd vike og lot ham ikke holde stand i striden.

⁴⁴Kua whakamutua e koe tona kororia, kua maka tona torona ki raro ki te whenua.

⁴⁵Du har gjort ende på hans glans og kastet hans trone i støvet.

⁴⁵Kua poroa e koe nga ra o tona taitamarikitanga: kua hipokina ia e koe ki te whakama. (Hera.

⁴⁶Du har forkortet hans ungdoms dager, du har dekket ham med skam. Sela.

⁴⁶Kia pehea te roa, e Ihowa, e whakangaro ai koe i a koe, ake tonu atu? Kia pehea te roa e toro ana tou riri ano he ahi?

⁴⁷Hvor lenge, Herre, vil du skjule dig evindelig? Hvor lenge skal din harme brenne som ild?

⁴⁷Kia mahara ki te poto rawa o toku taima: he aha i hanga ai e koe nga tangata katoa hei kore noa iho?

⁴⁸Kom dog i hu hvor kort mitt liv er, hvor forgjengelige du har skapt alle menneskenes barn!

⁴⁸Ko wai tena tangata e ora nei, a e kore e kite i te mate? E mawhiti koia i a ia tona wairua i te kaha o te reinga? (Hera.

⁴⁹Hvem er den mann som lever og ikke ser døden, som frir sin sjel fra dødsrikets vold? Sela.

⁴⁹E te Ariki, kei hea au arohatanga o mua i oatitia ai e koe ki a Rawiri i runga i tou pono?

⁵⁰Hvor er, Herre, dine forrige nådegjerninger, som du tilsvor David i din trofasthet?

⁵⁰Maharatia, e te Ariki, te tawai ki au pononga; e mau nei ki toku uma te tawai a nga iwi nunui katoa:

⁵¹Kom i hu, Herre, dine tjeneres vanære, at jeg må bære alle de mange folk i mitt skjød,

⁵¹Te tawai a ou hoariri, e Ihowa, ta ratou tawai nei ki nga hikoinga o tau i whakawahi ai.

⁵²at dine fiender håner, Herre, at de håner din salvedes fotspor!

⁵²Kia whakapaingia a Ihowa ake ake. Amine, ae Amine.

⁵³Lovet være Herren til evig tid! Amen, amen.