¹Til sangmesteren, efter Mutlabbén*; en salme av David. / {* betydningen ukjent.}

¹¶ Ki te tino kaiwhakatangi. Muturapena. He himene na Rawiri. Ka whakapaua toku ngakau ki te whakamoemiti ki a Ihowa, ka korerotia e ahau au mahi whakamiharo katoa.

²Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.

²Ka koa ahau, ka whakamanamana ki a koe, ka himene atu ki tou ingoa, e te Runga Rawa.

³Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,

³I te hokinga whakamuri o oku hoariri, tutuki ana ratou, ngaro iho i tou aroaro.

⁴fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.

⁴Nau hoki i whakatika aku korero me toku whakawa; i runga koe i te torona e noho ana, e whakarite tika ana.

⁵For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.

⁵Kua whakatupehupehu koe ki nga tauiwi, huna ana e koe te tangata kino, horoia atu ana to ratou ingoa ake ake.

⁶Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.

⁶Ko te hoariri, mutu pu ratou, he ngaromanga oti tonu iho: a ko nga pa i huna e koe, ngaro whakarere to ratou whakamaharatanga.

⁷Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.

⁷Ko Ihowa ia noho tonu hei kingi ake, ake: kua whakapaia e ia tona torona mo te whakawa.

⁸Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,

⁸A e whakarite ia mo te ao i runga i te tika, ka whakatakoto tikanga mo nga iwi i runga i te pono.

⁹og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.

⁹Hei pa teko ano a Ihowa mo te tangata e tukinotia ana, hei pa teko i nga wa o te he.

¹⁰Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.

¹⁰A ka whakawhirinaki ki a koe te hunga e matau ana ki tou ingoa: no te mea e kore e whakarerea e koe, e Ihowa, te hunga e rapu ana i a koe.

¹¹Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!

¹¹¶ Himene ki a Ihowa e noho nei i Hiona: whakapuakina i waenganui i nga iwi ana mahi.

¹²Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

¹²Ka whakataki toto ia, ka mahara ia ki a ratou: kahore e wareware i a ia te karanga a te hunga iti.

¹³For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.

¹³Tohungia ahau, e Ihowa; titiro ki toku mate i te hunga e kino ana ki ahau, e te kaiwhakaara i ahau i nga tatau o te mate:

¹⁴Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,

¹⁴Kia whakakitea katoatia ai e ahau ou whakamoemiti i nga tatau o te tamahine o Hiona: ka hari ahau ki tau whakaoranga.

¹⁵forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.

¹⁵Kua tapoko nga tauiwi ki te rua i keria e ratou: kua mau to ratou waewae i roto i te kupenga i huna e ratou.

¹⁶Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.

¹⁶Kua matauria a Ihowa ki te whakawa e whakaritea ana e ia: he mahanga mo te tangata kino te mahi a ona ringa. (Hikaiono. Hera.

¹⁷Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon*. Sela. / {* kanskje et musikalsk uttrykk.}

¹⁷Ka hoki nga tangata kino ki te reinga, ara nga iwi katoa e wareware ana ki te Atua.

¹⁸De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud.

¹⁸E kore hoki e warewarea tonutia te tangata rawakore: e kore e taka tonu ta te hunga iti i tumanako atu ai.

¹⁹For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.

¹⁹E ara, e Ihowa, kei riro i ta te tangata: kia whakawakia nga tauiwi i tou aroaro.

²⁰Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!

²⁰E Ihowa, meinga ratou kia wehi: kia matau nga tauiwi he tangata nei ano ratou. (Hera.

²¹La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.