¹Herren er blitt konge, folkene bever, han som troner over kjeruber, jorden ryster.

¹¶ Ko Ihowa te Kingi; kia wiri nga iwi: e noho ana ia i waenganui i nga kerupima; kia ngaueue te whenua.

²Herren er stor i Sion, og ophøiet er han over alle folkene.

²He nui a Ihowa i Hiona: kei runga ake ia i nga iwi katoa.

³De skal prise ditt navn, det store og forferdelige; hellig er han.

³Kia whakamoemiti ratou ki tou ingoa nui, whakamataku; he tapu ia.

⁴Og i sin styrke elsker kongen rettferd; du har grunnfestet rettvishet, du har gjort rett og rettferdighet i Jakob.

⁴E matenui ana hoki te kaha o te kingi ki te whakawa tika; ko koe hei whakapumau i te pono: he whakawa tika, he hekore tau mahi i roto i a Hakopa.

⁵Ophøi Herren vår Gud, og kast eder ned for hans føtters skammel! Hellig er han.

⁵Whakanuia a Ihowa, to tatou Atua: koropiko ki tona turanga waewae; he tapu ia.

⁶Moses og Aron var blandt hans prester, og Samuel blandt dem som påkalte hans navn; de ropte til Herren, og han svarte dem.

⁶¶ Ko Mohi raua ko Arona i roto i ana tohunga, me Hamuera i roto i te hunga e karanga ana ki tona ingoa: i karanga ratou ki a Ihowa, a whakahoki kupu ana mai ia ki a ratou.

⁷I en skystøtte talte han til dem; de holdt hans vidnesbyrd og den lov han gav dem.

⁷I korero ia ki a ratou i roto i te pou kapua: i pupuri ratou i ana whakaaturanga, i te tikanga i whakatakotoria e ia ki a ratou.

⁸Herre vår Gud, du svarte dem; du var dem en Gud som tilgav dem, men også en hevner over deres gjerninger.

⁸E Ihowa, e to matou Atua, i whakahoki kupu koe ki a ratou: he Atua tohu koe i a ratou, otiia i rapu utu ano koe mo a ratou mahi.

⁹Ophøi Herren vår Gud, og kast eder ned for hans hellige berg! For hellig er Herren vår Gud.

⁹Whakanuia a Ihowa, to tatou Atua, koropiko atu i tona maunga tapu: he tapu hoki a Ihowa, to tatou Atua.