¹Da kalte kong Salomo Israels eldste og alle stammehøvdingene, overhodene for Israels barns familier, sammen til sig i Jerusalem for å føre Herrens pakts-ark op fra Davids stad, det er Sion.

¹Huchiin Solomonin Israel upate, a nam intekpen tengtengte Israel suante inkuan intekpente, Jerusalem khuaa kumpipa Solomon kiangah David khopi Zion akipan Toupa thukhunna bawm jawng tou dingin a kaikhawm vek a.

²Og alle Israels menn samlet sig hos kong Salomo på festen* i måneden etanim, det er den syvende måned. / {* løvsalenes høitid.}

²Huan, Israel mi tengteng Ethanim kha, (kha sagihnaah) ankuang luinaah kumpipa Solomon kiangah a kikaikhawm vek uhi.

³Da nu alle Israels eldste var kommet, løftet prestene arken op.

³Huan, Israel upate tengteng a hong ua, siamputen bawm a jawng uh.

⁴Og de bar Herrens ark op og sammenkomstens telt og alle de hellige redskaper som var i teltet; det var prestene og levittene som bar dem op.

⁴Huan, Toupa bawm leh, kihoupihna puanin leh puanina tuiumbelsuan siangthou tengteng a jawng tou uh; huaite siampute leh Levi chiten a jawng tou ua.

⁵Og kong Salomo stod foran arken og med ham hele Israels menighet, som hadde samlet sig hos ham, og de ofret småfe og storfe i slik mengde at de ikke kunde telles eller regnes.

⁵Huan, kumpipa Solomon leh Israelte kikaikhawm tengteng a kianga hongkikhawmte bawm maah a om khawm ua, belam leh bawngtal a tam jiaka sim sen vual louh leh a zah theih seng vual louhin akithoih uhi.

⁶Prestene bar Herrens pakts-ark inn på dens plass i husets kor, i det Aller-helligste, under kjerubenes vinger.

⁶Huchiin siamputen Toupa thukhunna bawm a omna dingah a la lut ua, in sunga biakna mun, mun, siangthoupen ah, cherubte kha nuaiah.

⁷For kjerubene bredte sine vinger ut over det sted hvor arken stod, så at kjerubene ovenfra dekket både over arken og dens stenger.

⁷Cherubten bawm omna tung jawnah akha uh ajak gige ngal ua, cherubten bawm leh a jawnna chiangtawnte a huap vek hi.

⁸Stengene var så lange at deres ender kunde sees fra det Hellige foran koret, men ikke utenfor. Og der har de vært til denne dag.

⁸Huan, a jawnna chiangtawn a sau mahmaha, ajawnna chiangtawn mongte biakna mun ma, mun siangthou akipanin a muh theiha; Ahihhangin inpo lamah jaw a dawk kei: tutan huai laiah a om nilouh hi.

⁹Det var ikke noget i arken uten de to stentavler som Moses hadde lagt ned der ved Horeb, dengang Herren gjorde pakt med Israels barn da de drog ut av Egyptens land.

⁹Aigupta gam akipan apawt ua TOUPAN Israel suante kianga thu a khun laia Mosiin Horeb tanga suangpek nih a koihte kia loujaw huai bawm sungah bangmah dang a om kei hi.

¹⁰Så skjedde det at da prestene gikk ut av helligdommen, da fylte skyen Herrens hus.

¹⁰Huan, hichi ahi a, siampute mun siangthou akipan a hongpawt khiak tak un TOUPA in meipiin a hongdim meumou maia,

¹¹Og for skyens skyld kunde prestene ikke bli stående og gjøre tjeneste; for Herrens herlighet fylte Herrens hus.

¹¹huchiin meipi jiakin siampute nasemin a om theikei zou uh: Toupa thupinain Toupa in lah a dimsak vek ngal a.

¹²Da sa Salomo: Herren har sagt at han vil bo i mulmet.

¹²Huchiin Solomonin thu a gen a: TOUPAN, mial bikbek ah ka om ding, achi hima.

¹³Bygget har jeg et hus til bolig for dig, et sted hvor du kan bo til evig tid.

¹³Na tenna dingin, khantawna na omna ding ka honnalamsak pet mah hi, achia.

¹⁴Så vendte kongen sig om og velsignet hele Israels menighet, mens hele Israels menighet stod.

¹⁴Huan, kumpipa a kinungheia, Israelte kikaikhawm tengteng a vualjawla: huchiin Israelte kikaikhawm tengteng a ding dedup uh.

¹⁵Han sa: Lovet være Herren, Israels Gud, som med sin munn talte med David, min far, og med sin hånd har opfylt det han lovte da han sa:

¹⁵Huan, aman, Toupa, Israelte Pathian, ka pa David kianga amah kam mahmaha,

¹⁶Fra den dag jeg førte mitt folk Israel ut av Egypten, har jeg ikke utvalgt nogen by blandt alle Israels stammer, så der skulde bygges et hus til bolig for mitt navn; men jeg utvalgte David til å råde over mitt folk Israel.

¹⁶Aigupta gam akipan ka mi Israelte ka pi khiak ni akipanin Israelte nam laka koilai khua leng ka min omna ding in lamna ding ka natel ngei keia, ahihhangin ka mi Israelte heutu dingin David ka tel ahi, chia nagenpa, amah khut mahmaha honpichingsakpa phatin om hen.

¹⁷Og David, min far, hadde i sinne å bygge et hus for Herrens, Israels Guds navn.

¹⁷Ka pa Davidin Israelte Pathian, Toupa min dinga in lam a lungsimin a na tum seka.

¹⁸Men Herren sa til David, min far: At du har hatt i sinne å bygge et hus for mitt navn, det har du gjort vel i;

¹⁸Himahleh TOUPAN ka pa David kiangah, na lungsimin ka min dingin in lam na tum seka, hichibang lungsim na naput na hih hoih hi:

¹⁹men du skal ikke bygge huset; din sønn som skal utgå av dine lender, han skal bygge huset for mitt navn.

¹⁹Himahleh nang jaw in na lam kei ding: na tapa, na khala hongpawt khe dingin ka min dingin in a lam zo ding, a nachi hi.

²⁰Og Herren opfylte det ord han hadde talt, og jeg er trådt i min far Davids sted og har tatt sete på Israels trone, således som Herren hadde sagt, og jeg har bygget huset for Herrens, Israels Guds navn.

²⁰Huan, TOUPAN a thu gen a honhihkipa; Toupa nana chiamsa bang ngeiin ka pa David mun ka honluahin, Israel laltutphah ah ka hongtu taa, Israelte Pathian, Toupa min ading in lah ka na lamta ngeia.

²¹Og der har jeg stelt til et rum for arken, hvori Herrens pakt er, den pakt som han gjorde med våre fedre da han førte dem ut av Egyptens land.

²¹Huaiah bawm omna ding mun ka na sepa, huailai ah Aigupta gam akipana a pikhiak laia I pute uh kianga a nakhun, Toupa thukhun a oma, a chi a.

²²Så trådte Salomo frem foran Herrens alter midt for hele Israels menighet og bredte ut sine hender mot himmelen

²²Huan, Solomon bel TOUPA maitam ma, Israel hongkikhawmte tengteng muhin a dinga, van lam sawkin a khut a jaka,

²³og sa: Herre, Israels Gud! Det er ikke nogen Gud som du, hverken i himmelen der oppe eller på jorden her nede, du som holder din pakt og bevarer din miskunnhet mot dine tjenere, når de vandrer for ditt åsyn av alt sitt hjerte,

²³Aw TOUPA. Israel Pathian, na sikha lungtang tengteng ua na mitmuha om sekte kianga thukhun tangtuna hehpihna hihlang sek, na sikha ka pa David kianga thuchiam tangtunpa, tunglam ah leh nuai lam lei ah nang bang mahmah Pathian dang a om kei:

²⁴du som har holdt det du lovte din tjener David, min far; du lovte det med din munn, og med din hånd har du opfylt det, som det viser sig idag.

²⁴Ahi, nang na kamin thu na gena, na khutin na honlohchingsaktaa, tuinia a hongomta ngei bangin.

²⁵Så hold nu og, Herre, Israels Gud, det du lovte din tjener David, min far, da du sa: Det skal aldri fattes en mann av din ætt til å sitte på Israels trone for mitt åsyn, så sant dine barn akter på sin vei og vandrer for mitt åsyn, som du har vandret for mitt åsyn.

²⁵Huchiin aw TOUPA, Israelte Pathian, na sikha ka pa David kianga, na suante ka mitmuha na om banga ka mitmuha om sam dinga a omdan ua a pilvang peuhmah uleh ka mitmuh ah Israelte laltutphaha tu ding na tatlak kei ding, chia na nachiam tangtunin.

²⁶Så la nu, Israels Gud, de ord bli sannhet som du har talt til din tjener David, min far.

²⁶Huchiin aw Israelte Pathian, na sikha ka pa David kianga thu na nagensa hehpih takin tungsak ngeiin.

²⁷Men bor da Gud virkelig på jorden? Se, himlene og himlenes himler rummer dig ikke; hvor meget mindre da dette hus som jeg har bygget!

²⁷Himahleh Pathian lei ah a om petmah dia eita maw? Ngaiin, van leh vante vanah leng ta lou na hi a; hiai ka in lam ah nak tak tuak keina tel chia!

²⁸Men du vil allikevel vende dig til din tjeners bønn og til hans ydmyke begjæring, Herre min Gud, og høre på det rop og den bønn som din tjener bærer frem for ditt åsyn idag,

²⁸Himahleh aw TOUPA ka Pathian, tunia na sikhain a hon sapna thumnaa a thusam ngaikhiaksak in, na sikha thumna leh ngetna hon limsak in:

²⁹så dine øine må være oplatt mot dette hus natt og dag - det sted hvorom du har sagt: Mitt navn skal bo der - så du hører på den bønn som din tjener beder, vendt mot dette sted.

²⁹Hiai mun lam ngaa na sikhain thuma a thusam ding ngaikhiaa, nang, huailaiah ka min a om ding, na chihna mun ngeia in lama sun leh jana na mit na lensak gige sek theihna dingin.

³⁰Du vil høre på din tjeners og ditt folk Israels ydmyke begjæring, som de bærer frem, vendt mot dette sted; du vil høre den på det sted hvor du bor, i himmelen; du vil høre og tilgi.

³⁰Huan, na sikha leh nami Israelten hiai mun lam ngaa a thum chiang un a ngetnate uh na nangaihkhiak sak jelin; ahi, na tenna mun van ah na nangai khia inla; huan, na ngaikhiain ngaidamin.

³¹Når nogen synder mot sin næste, og de krever en ed av ham og lar ham sverge, og han så kommer inn og sverger foran ditt alter i dette hus,

³¹Mi kuapeuhin avengte tungah thil hihkhialin, kichiamsak hial hongki phamoh leh, hiai ina namaitam maah hong kichiam henla,

³²så vil du høre i himmelen og gripe inn og hjelpe dine tjenere til deres rett, så du dømmer den skyldige skyldig og lar hans gjerninger komme over hans eget hode, og dømmer den rettferdige rettferdig og lar ham få efter sin rettferdighet.

³²Nang van ah na ngaikhia inla, gamtang inla, mi gilou pen amah lu tungah mah a omdan ngaa mohsak dingin mi diktat pen a diktatna bangbanga lohsaka siamtangsakin na sikhate vaihawmsak in.

³³Når ditt folk Israel blir slått av fienden fordi de synder mot dig, men de så vender om til dig og bekjenner ditt navn og beder til dig og bønnfaller dig om nåde i dette hus,

³³Na mi Israelten na tunga thil a hihkhelh jiak ua melmate laka a navualleh ua nang lam a hongngat nawn ua, na min a phat ua, hiai ina thuma thil a hon nget uleh,

³⁴så vil du høre det i himmelen og forlate ditt folk Israels synd og føre dem tilbake til det land du har gitt deres fedre.

³⁴Nang van ah na nangaihkhiaksak inla, na mi Israelte khelhna ngaidam inla, a pute uh gam na piakah pi nawn in.

³⁵Når himmelen lukkes, så det ikke kommer regn, fordi de synder mot dig, og de så beder, vendt mot dette sted, og bekjenner ditt navn og vender om fra sin synd, fordi du ydmyker dem,

³⁵Na tunga thil a hihkhelh jiak ua van a bina, vuahte khawng a hongzuk louh hun chiangin, hiai mun lam ngaa a thum ua, na min a phat ua, amau na bawl gentheih jiaka a khelhnate uh a kisik uleh,

³⁶så vil du høre det i himmelen og forlate dine tjeneres og ditt folk Israels synd, fordi du lærer dem den gode vei de skal vandre, og du vil la det regne over ditt land, som du har gitt ditt folk til arv.

³⁶Nang van ah na nangaikhia inla, na sikhate leh na mi Israelte khelhna ngaidam inla, apaina ding uh lampi hoih lah na kawkmuh sin ngala, huan, na mite a goutan dingun na piak na ah vuah honzusak in.

³⁷Når det kommer hungersnød i landet, når det kommer pest, når det kommer brand og rust på kornet, gresshopper og gnagere*, når deres fiender trenger inn i deres land og kringsetter deres byer, når det kommer nogen plage eller nogen sykdom - / {* et slags gresshopper.}

³⁷Ka gam ua kial khawng a hongkiaka, hi khawng a honglena, keuna hiam, muatna hiam, khaukhup hiam, lung hiam a hongoma, a melmate un a kongpi kim uate a homun ua, hi bangpeuh, chinatna bangpeuh a hongtun leh,

³⁸hver gang da noget menneske eller hele ditt folk Israel bærer frem nogen bønn eller ydmyk begjæring, fordi de hver for sig kjenner sig rammet i sin samvittighet, og de så breder ut sine hender mot dette hus,

³⁸Na mi Israel tengteng laka amau lungtanga hi oma theia, hiai in lam ngaa khut a honjak peuhmah ua thumna leh ngetna honlat peuhpeuh uh:

³⁹så vil du høre det i himmelen, der hvor du bor, og du vil tilgi og gripe inn og gi hver mann efter alle hans gjerninger, fordi du kjenner hans hjerte - for du alene kjenner alle menneskebarns hjerte -

³⁹Na omna van ah na ngaikhia inla, ngaidam inla, gamtang inla, nang amau lungtang theipa, mi chih a omdan bangbang un loh ching sakin; (nang jaw, nangmah kia mihing ta tengteng lungtang theipa lah na hingala: )

⁴⁰så de må frykte dig alle de dager de lever i det land du har gitt våre fedre.

⁴⁰Ka pute uh na piakgama a om laiteng uh amau nang honkihtakdan a siam theihna dingun.

⁴¹Også om en fremmed, en som ikke er av ditt folk Israel, men kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld

⁴¹Na mi Israelte hi lou nam dang, na min jiaka gam gamla pia kipana hongpaite tungtang thu leng;

⁴²- for de vil få høre om ditt store navn og om din sterke hånd og om din utrakte arm - kommer og beder, vendt mot dette hus,

⁴²(Na min thupi mahmah te, na khut hat mahmah te, na ban na jak thu te a naza chiat sin ngal ua; ) huaiten hiai in lam ngaa a hongthum chiang un,

⁴³så vil du høre det i himmelen, der hvor du bor, og gjøre alt som den fremmede roper til dig om, så alle jordens folk må lære å kjenne ditt navn og frykte dig likesom ditt folk Israel og forstå at det er ditt navn som det nevnes med dette hus som jeg har bygget.

⁴³Nang na omna vanah na nangaikhia inla, nam dangin a honnget bang nana hihsak in, na mi Israelte bangmaha nam chihin na min a theih ua, laudan a honsiam ua, hiai ka in lamin na min pu ahi chih a hon theihtheihna dingun.

⁴⁴Når ditt folk drar ut i krig mot sin fiende på den vei du sender dem, og de så beder til Herren, vendt mot den stad du har utvalgt, og det hus jeg har bygget for ditt navn,

⁴⁴Na miten a melma te uh nasawlna lamlam ah na sual u henla, na khopi tel lam nga leh, na mindinga ka inlam lamngaa Toupa kianga a thum uleh,

⁴⁵så vil du i himmelen høre deres bønn og ydmyke begjæring og hjelpe dem til deres rett.

⁴⁵A thumna u leh ngetna uh nang van ah nangaikhia inla, athu uah gamtang in.

⁴⁶Når de synder mot dig - for det er ikke noget menneske som ikke synder - og du vredes på dem og gir dem i fiendens vold, og de som tar dem til fange, fører dem bort til fiendens land, fjernt eller nær,

⁴⁶Na tunga thil a hihkhelh uleh, (kuamah mah thil hihkhial lou lah a om ngal kei ua) a tung ua na hehna, melma gam gamla mahmah hiam, nai chik hiama leng sala a pi ua;

⁴⁷men de så tar sig det til hjerte i det land hvor de holdes fanget, og omvender sig og bønnfaller dig om nåde i deres land som holder dem fanget, og sier: Vi har syndet og gjort ille, vi har vært ugudelige,

⁴⁷Sala a pina gam ua a ngaihtuah khiak ua, a kisik ua, Thil i nahihkhial hi, diklou mahmah leh gilpi, mahmahin I nagamta uh, chia sala pi mite gama nang a hon nget ule bel,

⁴⁸og de omvender sig til dig av alt sitt hjerte og av all sin sjel i sine fienders land, blandt dem som har ført dem i fangenskap, og de beder til dig, vendt mot sitt land, som du har gitt deres fedre, og mot den stad du har utvalgt, og det hus jeg har bygget for ditt navn,

⁴⁸A melma amau sala pite gama a lungtang tak u leh a lungsim takua nang lam a hongngat ua, a pute uh na piak gam lam leh, na khopi tel lam leh na min adia ka in lam lam ngaa na kianga a thum uleh;

⁴⁹så vil du i himmelen, der hvor du bor, høre deres bønn og ydmyke begjæring og hjelpe dem til deres rett

⁴⁹A thumna u leh a ngetna uh nang na omna van ah nangaikhia inla, a thu uah gamtang in:

⁵⁰og forlate ditt folk hvad de har syndet mot dig, og alle de misgjerninger de har gjort mot dig, og la dem finne barmhjertighet hos dem som holder dem fanget, så de forbarmer sig over dem;

⁵⁰Huan, na mi na tunga thil hihkhialte leh na laka a natatlekna uah a tatleknate tengteng uh ngaidam inla; sala piten amaute a hehpih theihna ding un hehpihna neihsakin:

⁵¹de er jo ditt folk og din arv, som du førte ut av Egypten, midt ut av jernovnen.

⁵¹Na mi na goutan, Aigupta gam akipana, sik haltuina sunga kipana na pi khiakte lah ahi ngal ua:

⁵²La da dine øine være oplatt for din tjeners ydmyke begjæring og for ditt folk Israels ydmyke begjæring, så du hører på dem, så ofte de roper til dig.

⁵²A honsap peuhpeuh chiang ua na nangaih khiak dinga na sikha ngetna leh, na mi Israel ngetna lama na mit na lensak theihna dingin.

⁵³For du har utskilt dem fra alle jordens folk, så de skal være din arv, således som du sa ved din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypten, Herre, Herre!

⁵³Aw Toupa Pathian, ka pute uh Aigupta gam akipana na pi khiak laia na sikha Mosi zanga na gen bangin na goutan dingin khovel nam chih laka kipan na hihtuam lah ahi ngala, a chi a.

⁵⁴Efterat Salomo hadde frembåret hele denne bønn og ydmyke begjæring for Herren, stod han op fra Herrens alter, hvor han hadde ligget på sine knær med hendene utbredt mot himmelen.

⁵⁴Huan, hichi ahia, Solomonin Toupa kianga a thumna leh ngetna tengteng a gen khitin, Toupa maitam maa khukdina, van lam sawka khut jaka omlai a thou a.

⁵⁵Så trådte han frem og velsignet hele Israels menighet med høi røst og sa:

⁵⁵Huan, a dinga aw ngaihtakin Israel kikhawmte tengteng a vualjawla,

⁵⁶Lovet være Herren, som har gitt sitt folk Israel ro, således som han lovte! Ikke et ord er blitt til intet av alle de gode ord han talte ved sin tjener Moses.

⁵⁶A thuchiam tengteng bang jela a mi Israelte khawlna pepa Toupa phatin om hen: a sikha Mosi zanga a thuchiam hoih tengteng thu khat leng a vuaksuak kei, chiin.

⁵⁷Herren vår Gud være med oss, som han har vært med våre fedre! Han forlate oss ikke og forkaste oss ikke,

⁵⁷TOUPA I Pathian I pute kianga a om bangin I kiang uah om henla; honpaisanin, hondonsaklou kei hen:

⁵⁸men bøie vårt hjerte til sig, så vi vandrer på alle hans veier og holder hans bud og forskrifter og lover, som han gav våre fedre.

⁵⁸Huchiin a lampi tengteng tawn ding leh, I pute a na piak khitsa banga athupiakte, a thusehte, a vaihawmte pom dinga I lungtangte amah lama a ngatsak theihna dingin.

⁵⁹Og måtte denne min bønn som jeg i ydmykhet har frembåret for Herrens åsyn, være nær Herren vår Gud dag og natt, så han hjelper sin tjener og sitt folk Israel til deres rett, efter som det trenges hver dag,

⁵⁹A sikha thu ah leh, a mi Israelte thu ah a ni omdan bang jela a gamtat theihna dingin hiai ka thu gen, TOUPA maa ngetna ka tutte sun leh jan TOUPA I Pathian maah om gige hen:

⁶⁰sa alle jordens folk må kjenne at Herren er Gud, han og ingen annen,

⁶⁰Toupa Pathian ahi a, kuamah dang a om kei uh chih khovela nam chihin a natheih theihna ding un.

⁶¹Og eders hjerte må være helt med Herren vår Gud, så I vandrer efter hans lover og holder hans bud, som I gjør idag.

⁶¹Huchiin a thuseh banga om ding leh a thupiakte jui dingin TOUPA I Pathian lamah na lungtangte uh hoih kim hen, tuni bangin.

⁶²Og kongen og hele Israel med ham ofret slaktoffer for Herrens åsyn.

⁶²Huan, kumpipa leh Israelte tengtengin TOUPA maah kithoihna a lan ua.

⁶³To og tyve tusen stykker storfe og hundre og tyve tusen stykker småfe var det takkoffer som Salomo bar frem for Herren. Således var det kongen og alle Israels barn innvidde Herrens hus.

⁶³Huan, Solomonin TOUPA dinga alat kilepna thillat kithoihna dingin bawngtal sing nih leh sang nih leh, belam nuai khat leh singnih a lan hi. Huchibangin kumpipa leh Israel suante tengtengin TOUPA in a lanta uhi.

⁶⁴Samme dag helliget kongen den midterste del av forgården som var foran Herrens hus; for der bar han frem brennofferet og matofferet og fettstykkene av takkofferne, fordi kobberalteret som stod for Herrens åsyn, var for lite til å rumme brennofferet og matofferet og fettstykkene av takkofferne.

⁶⁴Huai ni mahin kumpipan TOUPA inka jawna intual huang sung laitak a hih siangthou a; huaiah Toupa ma a dal maitam halmanga thillatte, tangbuang thillatte, kilepna thillat sathaute koihna dinga a neu luat jiakin halmanga thilatte, tangbuang thilatte, kilepna thillat sathaute lah a lan ngala.

⁶⁵Således feiret Salomo dengang festen*, og hele Israel med ham, en stor mengde folk som var kommet sammen like fra Hamat-veien og til Egyptens bekk; i syv dager og atter syv dager - tilsammen fjorten dager - feiret de festen for Herrens, vår Guds åsyn. / {* 1KG 8, 2.}

⁶⁵Huchiin, huai tungin Solomon leh Israel te tengteng, mipi kikhawm khawm tampi, Hamath kho lutna a kipan Aigupta gam lui pha a mite Toupa I Pathian maah ni sagih leh ni sagih, ni sawm leh ni li sung tak ankuang a lui khawm uhi.Ani giat niin mipite a kikhensak a, huan, kumpi a vualjawl ua, huchiin Toupan a sikha David leh a mi Israel te tunga a hoihna huchi lawmlawm a a latsak jiakin lungsim nuamsa leh kipak mahmah in a inlam uah a paita uhi.

⁶⁶Den åttende dag lot han folket fare, og de bad farvel med kongen og drog hjem igjen, glade og vel til mote over alt det gode Herren hadde gjort mot sin tjener David og mot sitt folk Israel.

⁶⁶Ani giat niin mipite a kikhensak a, huan, kumpi a vualjawl ua, huchiin Toupan a sikha David leh a mi Israel te tunga a hoihna huchi lawmlawm a a latsak jiakin lungsim nuamsa leh kipak mahmah in a inlam uah a paita uhi.