¹Det var en mann fra Ramata'im-Sofim i Efra'im-fjellene; han hette Elkana og var sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efra'imitt* / {* en levitt boende i Efra'ims stamme.}

¹Ephraim Tang gam Ramathaim-Zophim khua ah mi khat a om a, a min Elkan ahi; huai mi tuh Jeroham tapa ahi a, huai mi tuh Elihu tapa ahi a, huai mi tuh Tohu tapa ahi a, huai mi tuh Ephraim mi Zuph tapa ahi.

²Han hadde to hustruer; den ene hette Hanna og den andre Peninna; og Peninna hadde barn, men Hanna hadde ikke.

²Huan, ji nih a neia, a khat min Hana ahi, a khat min Penina ahi; huan, Peninain tate a neia, Hanain bel ta a neikei hi.

³Denne mann drog år efter år op fra sin by for å tilbede og ofre til Herren, hærskarenes* Gud, i Silo; der var Elis to sønner, Hofni og Pinehas, prester for Herren. / {* NEH 9, 6.}

³Huan, huai mi bel a khua ua kipanin Silo khua ah Sepaihpawlte TOUPA houpih dingin leh kithoih dingin kum tengin a hohtou sek hi. Huailaiah Eli tapate nih, Hophni leh Phineha, TOUPA siampute a om ua.

⁴Og når dagen kom da Elkana bar frem sitt offer, da gav han sin hustru Peninna og alle hennes sønner og hennes døtre hver sitt stykke av offeret;

⁴Huan, Elkan kithoih ni a hongtunin, a ji Penina leh a tapate leh a tanute tengteng tantuan a bawlsaka;

⁵men Hanna gav han et dobbelt stykke, for han elsket Hanna, enda Herren hadde tillukket hennes morsliv,

⁵Hana bel tan nih a bawlsaka: Hana lah a it mahmah ngala, himahleh TOUPAN a sul a bingsak.

⁶og hennes medbeilerske krenket henne også sårt for å egge henne til vrede, fordi Herren hadde lukket for hennes morsliv.

⁶Huan, TOUPAN a sul a binsal jiaka a lungkhamna tohthoh tumin a melmain a nahantoh naka,

⁷Således gjorde han år efter år, så ofte hun drog op til Herrens hus, og således krenket Peninna henne, og hun gråt og vilde ikke ete.

⁷Huan, huchibanga kum tenga a hih jiakin TOUPA ina a hoh touh peuh chiangin a lungkhamna a tokthou naka; huchiin a kapkapa, an leng a nekei.

⁸Da sa Elkana, hennes mann, til henne: Hanna, hvorfor gråter du, og hvorfor eter du ikke? Hvorfor er du så sorgfull? Er jeg ikke mere for dig enn ti sønner?

⁸Huan, a pasal Elkanin a kiangah, Hana, bangachia ahia na kah? Bangachia an nelou na hia? bangachia na lungkham ahia? Tapa sawm sangin leng nanga dingin ka hoihzo ka hia? a chi a.

⁹Da de nu engang hadde ett og drukket i Silo, og mens Eli, presten, satt på sin stol ved dørposten i Herrens tempel, stod Hanna op,

⁹Huchiin, Silo khuaa a nek ua a dawn khit un Hana a dinga, Huan, Siampu Eli bel TOUPA biakin kong khuam bula a tutna ah a tu hi,

¹⁰og i sin hjertesorg bad hun til Herren og gråt sårt.

¹⁰Huan, Hana bel lungsim haksa mahmah in a oma, TOUPA kiangah a thuma, khase mahmahin a kap hi.

¹¹Og hun gjorde et løfte og sa: Herre, hærskarenes Gud! Dersom du vil se til din tjenerinne i hennes nød og komme mig i hu og ikke glemme din tjenerinne, men la din tjenerinne få en sønn, så vil jeg gi ham til Herren for hele hans levetid, og det skal ikke komme rakekniv på hans hode.

¹¹Huan, thu achiama, Sepaihte TOUPA aw, na sikhanu gimna non theihsak hilhiala, non theihgigea, na sikhanu non mangngilh louha, na sikhanu tapa na piak leh, a damsung teng ken leng TOUPA ka pe thuk sam dinga, a lu leng met ahi himhim kei ding, a chi a.

¹²Således bad hun lenge for Herrens åsyn, og Eli gav akt på hennes munn;

¹²Huan, hichi ahi a, TOUPA maa a thum sanlaiin Eliin a muk phun a nachiamteha,

¹³for det var i sitt hjerte Hanna bad; bare hennes leber rørte sig, men hennes røst hørtes ikke. Derfor tenkte Eli at hun var drukken,

¹³Hanain a kungsimin a muk kia a tanga, a aw bel jak ahikei: huaijiakin Eliin zukham a sa hi.

¹⁴og han sa til henne: Hvor lenge vil du te dig som drukken? Se til å bli av med ditt rus!

¹⁴Huchiin Eliin a kiangah, bangtan ahia khama na om nilouh sin? Na uain koih mang dih, a chi a.

¹⁵Da svarte Hanna og sa: Nei, min herre! Jeg er en kvinne som bærer på en tung sorg i sitt hjerte; vin og sterk drikk har jeg ikke drukket, men jeg utøste min sjel for Herrens åsyn.

¹⁵Huan, Hanain, Kham kei veng e, Pu, numei lungsim lungkham mahmah ka hi; uain leng, Zu chik leng ka dawn hetkei, TOUPA maah ka lungsim ka suahkhia ahi zaw.

¹⁶Hold ikke din tjenerinne for en ryggesløs kvinne! For jeg har hele tiden talt av min store sorg og gremmelse.

¹⁶Na sikhanu Belial tanu dingin hon ngoh het ken: lungsim a dimlet ka lungkim louhna leh ka lungkhamna ka gen ahi, chiin a dawng a,

¹⁷Da svarte Eli og sa: Gå bort i fred, og Israels Gud skal gi dig det du har bedt ham om.

¹⁷Huan, Eliin, Lungmuang takin paiin, Israelte Pathianin na thil nget nang honpia heh, chiin a dawnga,

¹⁸Hun sa: La din tjenerinne finne nåde for dine øine! Så gikk kvinnen sin vei, og nu åt hun og så ikke mere så sorgfull ut.

¹⁸Huan, aman, Na sikhanu na mittung hen, a chi a, Huchiin Numei a paitaa, an a nea, lungkham mel a puta kei hi.

¹⁹Morgenen efter stod de tidlig op og tilbad for Herrens åsyn; så vendte de tilbake og kom hjem igjen til Rama. Og Elkana holdt sig til Hanna, sin hustru, og Herren kom henne i hu;

¹⁹Huan, jing piin a thou ua, TOUPA a bia ua, a pai ua, Rama khuaa a in uh a tung nawnta uh: huan, Elkanin a ji Hana a kithuahpiha: huan, TOUPAN amah a thei gige hi.

²⁰og innen året var omme, blev Hanna fruktsommelig og fødte en sønn, og kalte ham Samuel*; for [sa hun] jeg har bedt Herren om ham. / {* for han er utbedt og jeg bønnhørt av Gud.}

²⁰Huchiin huchi ahi a, Hanain nau a paia, huan a hun a hongtunin tapa a neia; TOUPA ka nget ahi, chiin a min dingin Samuel asa hi.

²¹Da så mannen - Elkana - drog op igjen med hele sitt hus for å ofre til Herren det årlige offer og sitt løfteoffer,

²¹Huchiiin, Elkan leh a inkote tengteng TOUPA maa kum tenga a kithoihna uh lan ding leh a thuchiam uh tangtun dingin a hongpai tou ua.

²²drog Hanna ikke med op, men sa til sin mann: Jeg vil vente til gutten er avvent; da vil jeg ta ham med mig, så han kan fremstilles for Herrens åsyn og bli der all sin tid.

²²Hana bel a hoh tou kei; a pasal kiangah, Kei zaw naupang in nawinek a tawp masiah ka hohtou tei kei ding; haui hun chiangin TOUPA maa a kilat theihna dingin ka pi ding, huailaiah a om nilouh ta ding, a chi a.

²³Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør hvad du finner for godt; bli hjemme til du har avvent ham; bare Herren vil holde sitt ord! Så blev kvinnen hjemme, og hun gav sin sønn die til hun hadde avvent ham.

²³Huan, a pasal Elkanin a kiangah, Hoih di na chih jelin hihin; a nawi nek na tawpsak tanin omin; ahihhangin TOUPAN a thu hihkip ngeingei hen, a chi a, Huchiin a nawi nek tawp masiah numei bel a omta a, a tapa nawi a nesak hi.

²⁴Og så snart hun hadde avvent ham, reiste hun op med ham og hadde med sig tre okser og en efa mel og en skinnsekk med vin, og hun bar ham inn i Herrens hus i Silo - han var bare en ganske liten gutt.

²⁴Huan, nawi nek a tawp sakin, tangbuang ephah khat leh uain saidawium khat tawiin bawng thum toh a pi tou a, Silo khuaa TOUPA in ah a paipiha: naupang lah a naupang lai mahmah a.

²⁵Så slaktet de oksen og førte gutten inn til Eli.

²⁵Huan, bawngtal a gou a, naupang Eli kiangah a pia.

²⁶Og hun sa: Hør mig, min herre! Så sant du lever, min herre: Jeg er den kvinne som stod her hos dig og bad til Herren.

²⁶Huan, aman, Pu aw, na hinna lou in ka gen ahi, kei zaw aw Pu, hiailaia na kianga dinga TOUPA kianga thumnu numei ka hi ngeihi.

²⁷Denne gutt var det jeg bad om, og Herren har gitt mig det jeg bad ham om.

²⁷Hiai naupang ngenin ka thum ahi; huan, TOUPAN ka nget a hon peta;Huaijiakin ken keng TOUPA kiangah ka lan ahi: a damsung tenga TOUPA adia lat ahi, a chi a. Huan, huailaiah TOUPA a bia.

²⁸Og nu gir jeg ham tilbake til Herren for all den tid han er til; det var for Herrens skyld jeg bad om ham. Og de tilbad Herren der.

²⁸Huaijiakin ken keng TOUPA kiangah ka lan ahi: a damsung tenga TOUPA adia lat ahi, a chi a. Huan, huailaiah TOUPA a bia.