¹Og Samuels ord kom til hele Israel, og Israel drog ut for å stride mot filistrene; de leiret sig ved Eben-Eser, og filistrene leiret sig i Afek.

¹Huan, Samuel thu bel Israel mite tengteng lakah a thangkhetaa. Huan, Israel mite Philistia mite dou dingin a kuankhia ua, Ebenezar kiangah panmun a bawl ua; huan, Philistia miten Aphek ah panmun a bawl uh.

²Og filistrene stilte sig i fylking mot Israel, og striden bredte sig ut, og Israel blev slått av filistrene; og filistrene felte på slagmarken omkring fire tusen mann.

²Huan, Philistia mite Israel mite nadal dingin a na kizalh ua: huan, a hong kisual uleh Philistia mite maah Israel mite a zahlakta ua, kidouna mun a sepaih sangli hiam tak a that uh.

³Og da folket kom til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren idag latt oss bli slått av filistrene? La oss hente Herrens pakts-ark til oss fra Silo, så den kan komme hit iblandt oss og frelse oss av våre fienders hånd.

³Huan, mipite a giahmun ua a vapai uleh Israel upaten, bangziakin ahia tunia Toupan Philistia mite ma a hon zahlaksak mahmah? I kiang ua oma I melmate khut akipan hon hondam dingin Silo akipan Toupa thukhunna bawm I vala ding uh, a chi ua.

⁴Så sendte folket bud til Silo, og de hentet derfra Herrens, hærskarenes Guds pakts-ark, hans som troner på kjerubene; og begge Elis sønner, Hofni og Pinehas, var med og fulgte Guds pakts-ark.

⁴Huchiin mipiten Silo ah mi a sawl ua, huai akipan Cherubim tunga tu, sepaihte TOUPA thukhunna bawm a vala ua: huan. Pathian thukhunna bawm a lakna uah Eli tapate nih Hophni leh Pinehas a tel tei ua.

⁵Med det samme Herrens pakts-ark kom til leiren, satte hele Israel i et stort fryderop, så jorden rystet.

⁵Huchiin TOUPA thukunna bawm a giahmun uh a hongtunin, Israel mi tengteng ngaihtak in a kikou zuazua mai ua, lei nangawn leng a thawn ging juajua mai hi.

⁶Og da filistrene hørte lyden av fryderopet, sa de: Hvad er dette for et stort fryderop i hebreernes leir? Og de fikk vite at Herrens ark var kommet til leiren.

⁶Huan Philistia miten a kikou husa uh a zak un, Hebrute giahmun a kikou husa gingta zuazua mai bangchidan ahia leh? a chi ua. Huan, a giahmun uah TOUPA bawm a hongtung ahi chih a theita uh.

⁷Da blev filistrene redde; for de tenkte: Gud er kommet til leiren. Og de sa: Ve oss! Sådant har ikke hendt før.

⁷Huan, Philistia miten a kihte ua, giahmun ah Pathian a hong ahi, a chi ua. I tung a gik hi! tumalam in huchibang lah a om ngei ngal kei a,

⁸Ve oss! Hvem skal fri oss av disse veldige guders hånd? Dette er de guder som slo Egypten med alle slags plager i ørkenen.

⁸I tung a gik hi! Huai Pathian khut hattak akipan kuain ahia hon hondam ding? Huai Pathian ahi, Aigupta mite gamdaia hi chi chiha hihlum.

⁹Ta mot til eder og vær menn, I filistrer, forat I ikke skal komme til å træle for hebreerne, likesom de har trælet for eder! Vær menn og strid!

⁹Aw, nou Philistia mite aw, nou sikha ua a om bang ua nou Hebrute sikhaa na omlouhna ding un hattak in om unla, ki pasal sak un; kipasalsak unla sual jel un, a chi ua.

¹⁰Da gikk filistrene til strid, og Israel blev slått, og de flyktet hver til sitt telt, og der blev et meget stort mannefall - det falt tretti tusen mann av Israels fotfolk.

¹⁰Huchiin Philistia miten sual zel ua, Israel mite a zahlaksak ua, a puanin lam chiat uah a tai vek miamah uh: a nak thah mahmah ua, Israelte lakah sepaih sing thum a si uhi.

¹¹Og Guds ark blev tatt, og begge Elis sønner, Hofni og Pinehas, mistet livet.

¹¹Huan, Pathian bawm a laksak ua, huan, Eli tapa nih, Hophni leh Phinehas te leng a that uh.

¹²Da løp en mann av Benjamin fra slagmarken og kom samme dag til Silo med sønderrevne klær og med jord på sitt hode.

¹²Sepaih laka Benjamin suan, mi khat a taia, a puan khawng kikek nengnungin leh a lua lei kai niaunuau in huai ni mahmahin Silo a vatung a.

¹³Da han kom frem, da satt Eli på sin stol ved siden av veien og så bortefter, for hans hjerte var fullt av angst for Guds ark. Da nu mannen kom til byen med buskapet, da satte hele byen i et jammerskrik.

¹³Huan, a tunin ngaiin, Eliin in lampi geia a tutna a tu khawmin a na en nilouh a, Pathian bawm jiakin a lungsimin a linglinga. Huan, miin in khua a tun touh leh, tanchin a hon gen leh a khua in a kikou vengvung uh.

¹⁴Eli hørte skriket og sa: Hvad er dette for en larm? Da skyndte mannen sig og kom og fortalte det til Eli.

¹⁴Huan, Eliin a kikou husa uh a jak in, Tua mi ging vengvung bangchidan ahia? a chi a. Huan, mi kintakin a vahoh a, Eli a vahilh hi.

¹⁵Eli var da åtte og nitti år gammel, og hans øine var stive - han kunde ikke se.

¹⁵Eli bel kum sawmkua leh kum giat a upa ahia, a mit a mialtaa, khua a mu thei nawn kei.

¹⁶Da nu mannen sa til Eli: Det er jeg som er kommet fra slagmarken, jeg flyktet fra slagmarken idag, så spurte han: Hvorledes er det gått, min sønn?

¹⁶Huan, miin Eli kiangah, Sepaih lak akipana hong kahi, tuniin Sepaih lak akipan a hong tai ka hi, a chi a. Huan, aman, ka tapa, bangchibangin thil a om a oi? a chi a.

¹⁷Den som kom med buskapet, svarte: Israel er flyktet for filistrene, og det har vært et stort mannefall blandt folket; dine to sønner, Hofni og Pinehas, har og mistet livet, og Guds ark er tatt.

¹⁷Huan, tanchin hon tun pa'n a dawng a, Israel mite Philistia mite maah a taikek ua, huan, mipi lakah kithahna thupitak a om laia, huan, na tapata nih Hophni leh Phinehas leng a si uhi, huan Pathian bawm leng a laksakta uhi, a chi a.

¹⁸Med det samme han nevnte Guds ark, falt Eli baklengs ned av stolen ved siden av porten, brakk nakkebenet og døde; for mannen var gammel og tung. Han hadde dømt Israel i firti år.

¹⁸Huan, hichi ahi a, huchia Pathian bawm thu a gen takin kongkhak bula tutphah akipan a thalpuka, a ngawng a kitana, a sita hi: amah a tektaa a kikhouh takei hi. Israel tunga kum sawmli vaihawm khin ahi.

¹⁹Hans sønnekone, Pinehas' hustru, var fruktsommelig og nær ved å føde, og da hun hørte buskapet om at Guds ark var tatt, og at hennes svigerfar og hennes mann var død, seg hun i kne og fødte; for veene kom brått over henne.

¹⁹Huan, a mounu, Phinehas jiin nau a paia, aneih hun mahmahta a: Pathian bawm a lak uh chih thu a jaka, a pu leh a pasal a si uh chih a jakin a kulsuka, nau a nei ta a, a nain lah a hon pha nawnta ngala.

²⁰I hennes dødsstund sa de kvinner som stod hos henne: Vær ved godt mot; du har født en sønn! Men hun svarte ikke og aktet ikke derpå.

²⁰Huan, a si dekdeka a kianga ding numeiten a kiangah, lauken, pasal na neita hi, a chi ua. Himahleh a dawng het keia, a limsak sam kei hi.

²¹Hun kalte gutten Ikabod* og sa: Bortveket er herligheten fra Israel - fordi Guds ark var tatt, og for hennes svigerfars og hennes manns skyld. / {* d.e. ingen herlighet.}

²¹Huan, Thupinain Israel a pawtsanta, chiin nau min ding in Ikabod a sa hi. Pathian bawm lah a laksakta ua, a pu leh a pasal lah a sita ngal ua.Thupinain Israelte a pawtsanta, Pathian bawm lah a laksakta ngal ua, a chi a.

²²Hun sa: Bortveket er herligheten fra Israel; for Guds ark er tatt.

²²Thupinain Israelte a pawtsanta, Pathian bawm lah a laksakta ngal ua, a chi a.