1Rehabeam drog til Sikem; for hele Israel var kommet til Sikem for å gjøre ham til konge.
1Huan, Rehoboam bel Sekem khua ah a hoh a; Israel te tengteng Sekem khua ah kumpipa dia bawl dingin ahoh khintangal ua.
2Da Jeroboam, Nebats sønn, hørte det - han var da i Egypten; han var flyktet dit for kong Salomo - da vendte han tilbake fra Egypten.
2huan, hichi ahi a, Nebat tapa Jeroboam in huaithu ana zak in (kumpipa Solomon kiang akipan a taimang na Aigupta gama omlai ahingal a) Aigupta gam akipan Jeroboam ahong pai nawn a
3Og de sendte bud efter ham; så kom Jeroboam og hele Israel og talte til Rehabeam og sa:
3Mi asawl ua, avasam ua; huchiin Jeroboam leh Israelte tengteng ahong pai ua. Rehoboam kiangah,
4Din far gjorde vårt åk tungt; men lett nu du den hårde tjeneste og det tunge åk som din far la på oss! Så vil vi tjene dig.
4Na pan ka hakkol uh agik sak mahmah seka; huaijiakin napan honzat gim na leh a hakkol giktak ka tung ua a koih hon suk jang sak inla, huchiin na naa ka sem diing uh, chiin a gen ua.
5Han svarte dem: Gå bort og vent i tre dager og kom så hit til mig igjen! Så gikk folket bort.
5Huan, aman akiang uah Nithum khit chiang in hong pai non jaw un, a chi a. Huchiin mipite kihem khia uhi.
6Og kong Rehabeam rådførte sig med de gamle, som hadde gjort tjeneste hos hans far Salomo, mens han ennu levde, og han sa: Hvad råder I mig til å svare dette folk?
6Huan, kumpipa Rehoboam in, Hiai mipite dawnna diing thupha bang ahia non hilh diing uh? chiin, apa Solomon damlai a akianga omsek upate a dong a.
7De svarte ham: Hvis du vil vise dig vennlig mot dette folk og er nådig mot dem og gir dem gode ord, så vil de være dine tjenere for alle tider.
7Huan, amau akiangah, Hiai mipite na hehpiha na kipahsaka, a kiang ua thu hoih tata nagen leh khantawnin na mite ahi diing uh, chiin agen uhi.
8Men han aktet ikke på det råd som de gamle hadde gitt ham, men rådførte sig med de unge, som var vokset op sammen med ham, og som nu var i hans tjeneste.
8Himahleh, hoihsakpih apom kei a, amah khanvualpih tangvalte akiang a omsekte a dong zosop hi.
9Han spurte dem: Hvad råder I til at vi skal svare dette folk som har sagt til mig: Lett det åk din far la på oss?
9Akiang uah, Hiai mipite ka kiang a, Napan ka tung ua hakkol akoih hon hih zangsak in chia gen mite ka dawn dan diing hoih bang ahia non hilh diing uh? a chi a
10Og de unge, som var vokset op sammen med ham, svarte ham: Så skal du si til dette folk som sa til dig: Din far gjorde vårt åk tungt, men gjør du det lettere for oss - så skal du tale til dem: Min lillefinger er tykkere enn min fars lender;
10Huan, a khanvualpih tangvalten a kiangah hiai mipite napan a hakkol uh ahih gik thei mahmah a, nang jaw hon hih zangsak jaw in na kiangah chimite kiangah hichiin chi inla, hichiin akiang uah gen in, kapa kawng sang in akhut zung a gol jaw
11har nu min far lagt et tungt åk på eder, så vil jeg gjøre eders åk ennu tyngre; har min far tuktet eder med sveper, så vil jeg tukte eder med skorpioner.
11Kapan hakkol diktak a honna posak a ken ahihleh na hakkol uh behlap lai sin kaka: kapan khetna in nou ahon sawi jel a, ken ahihleh aikam a hon sawi sin kaka chiin agen ua.
12Så kom Jeroboam og alt folket til Rehabeam den tredje dag, således som kongen hadde sagt: Kom til mig igjen om tre dager!
12Huchiin Jeroboam leh mipite tengteng kumpipan nithum khit chiang in hong non un, chia ahilh bang in anithum ni in Rehoboam kiangah ava hoh ua
13Da gav kongen dem et hårdt svar; kong Rehabearn aktet ikke på de gamles råd,
13Kumpipan amau gum takin a dawng a, kumpipa Rehoboamin upate phatsak apom kei a;
14men svarte dem som de unge hadde rådet til: Har min far gjort eders åk tungt, så vil jeg gjøre det ennu tyngre; har min far tuktet eder med sveper, så vil jeg tukte eder med skorpioner.
14Tangvalte phatsak pih bangin, kapan na hakkol uh anahihgik a, ken huai behlap diing kahi; kapan khetnain nou a honna sawi a, ken jaw aikama nou hon sawi ding kahi, a chi a.
15Kongen hørte ikke på folket; for Gud styrte det så forat Herrens ord skulde bli opfylt, det som han hadde talt til Jeroboam, Nebats sønn, ved Akia fra Silo.
15Huchiin kumpipan mite thugen a apom ta kei a huai bel Pathian jiak ahi, TOUPAN Silo mi Ahija zang a, Nibat tapa Jeroboam kiangah a tnhu gen sa akipsak theih na diing in
16Da nu hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: Hvad del har vi i David? Vi har ingen lodd i Isais sønn. Til dine telt, Israel, hver og en! Se nu selv til ditt hus, David! Så drog hele Israel hjem igjen.
16Huan, kumpipan athu uh a pom kei uh chih Israelte tengteng in atheih un mipiten, David ah tantuan bang ahia I neih uh? Jesai tapa ah gouluah ding inei sam kei uh: Israel mite aw, na puan in lam chiat uah pai un: David, nainnkuansung ngaihtuah mai in, chiin kumpipa a dong uhi. huchiin Israelte tengteng apuan in lam uah apai ta uh
17Bare over de Israels barn som bodde i Judas byer, blev Rehabeam konge.
17Israel suan, Juda gam khua a omte bel atung uah Rehoboam alal a
18Da sendte kong Rehabeam Hadoram avsted, han som hadde opsyn med pliktarbeidet, men Israels barn stenet ham, så han døde, og kong Rehabeam selv måtte i all hast springe op i sin vogn og flyktet til Jerusalem.
18Huchiin kumpipa Rehoboamin nasem dia achih teitei te heutu Hadoram asawl a; amah huai Israelte tengteng suang in ana deng ua, asita hi. huan kumpipa Rehoboam Jerusalem khua a tai tum in a kangtalai ah atuang pah a.Huchiin Israelte David inkote tungah ahong hel ta ua, tutan in.
19Således falt Israel fra Davids hus, og så har det vært til denne dag.
19Huchiin Israelte David inkote tungah ahong hel ta ua, tutan in.