¹I Judas konge Joas', Akasjas sønns tre og tyvende år blev Joakas, Jehus sønn, konge over Israel i Samaria, og han regjerte i sytten år.

¹Juda Kumpipa Ahazia tapa Joas kum sawmnih leh kum thum a lal kumin Jehu tapa Jehoahaz Israelte tungah Samari khua ah a lal pana, kum sawm leh kum sagih a lal hi.

²Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, og fulgte Jeroboam, Nebats sønn, i hans synder, som han hadde fått Israel til å gjøre; dem vek han ikke fra.

²Huan, Toupa mitmuhin thil hoihlou mahmah a hih seka, Israelte thil hihkhial saka a hih Nebat tapa Jeroboam khelhnate aman leng a ching teia, a paisan nawn kei hi.

³Da optendtes Herrens vrede mot Israel, og han gav dem i den syriske konge Hasaels og hans sønn Benhadads hånd hele tiden.

³Huan, Toupa bel Israelte tungah a heh mahmah a, huchiin Suria kumpipa hazael khutah leh, Hazael tapa Benhadad khutah a pe pek hi.

⁴Men Joakas bønnfalt Herren, og Herren hørte ham, fordi han så Israels trengsel; for syrernes konge trengte dem.

⁴Huan, Jehoahazin Toupa kiangah nget chihtakin a ngena, huan, Toupan a thu a ngaihkhiak saka; Israel simmoha a om ua, Suria kumpipan amau a simmoh dan lah a mu kikel ngala.

⁵Og Herren gav Israel en frelser, så de slapp ut av syrernes herredømme, og Israels barn bodde i sine hjem som før.

⁵(Huchiin Toupan Israelte hondampa a piaa, huchiin Suriate nuaia a om uh a pawt khia uh, Israel suante tuma lam bangin amau in lam ah a om kinken uhi.

⁶Allikevel vek de ikke fra Jeroboams huses synder, som han hadde fått Israel til å gjøre; i dem vandret de; ja, endog Astarte-billedet blev stående i Samaria.

⁶Ahihhangin Israelte thil hihkhialsaka a hih Jeroboam inkote khelhnate a paisankei ua, a ching lailai zosop ua; huan, Samari khuaah Asera leng a om lailai bawn. )

⁷[Herren bønnhørte Joakas] for han hadde ikke levnet Joakas flere folk enn femti hestfolk og ti vogner og ti tusen fotfolk; for kongen i Syria hadde ødelagt dem og tresket dem til støv.

⁷Jehoahaz bel a mite laka sakol tung tuang mi sawmnga leh, kangtalai sawm leh, sepaih singkhat chih louh a neih a phal sak ngak keia; Suria kumpipan a hih mang veka, leivui chil jan bang maiin a bawl ahi.

⁸Hvad som ellers er å fortelle om Joakas, om alt det han gjorde, og om hans store gjerninger, det er opskrevet i Israels kongers krønike.

⁸Huchiin Jehoahaz tanchin dangte, a thilhih tengtengte, a thil hihtheihdante Israel kumpipate lal lai thu gelhna bu-ah a tuang ahi kei maw?

⁹Og Joakas la sig til hvile hos sine fedre, og han blev begravet i Samaria; og hans sønn Joas blev konge i hans sted.

⁹Huan, Jehoahaz bel a pi leh pute kiangah a ihmutaa; huan, Samari khuaah a vui ua; huan, a tapa Jehoas a sikin a lalta hi.

¹⁰I Judas konge Joas' syv og trettiende år blev Joakas' sønn Joas konge over Israel i Samaria, og han regjerte i seksten år.

¹⁰Juda kumpipa Joas kum sawm thum leh kum sagih a lal kumin Jehoahaz tapa Jehoas bel Israelte tungah Samari khuaah a lal pana, kum sawm leh kum guk a lal.

¹¹Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine; han vek ikke fra nogen av Jeroboams, Nebats sønns synder, som han hadde fått Israel til å gjøre; dem vandret han i.

¹¹Huan, Toupa mitmuhin thil hoih lou pipi a hihseka; Israelte thil hihkhiaksaka a hih Nebat tapa Jeroboam khelhna tengtengte paisan keia, a ching lailai zosop hi.

¹²Hvad som ellers er å fortelle om Joas, om alt det han gjorde, og om hans store gjerninger, hvorledes han stred mot Judas konge Amasja, det er opskrevet i Israels kongers krønike.

¹²Huchiin Jehoas tanchin dangte, a thilhih tengteng, Juda kumpipa Amazia a sual laia a thilhih theihdante Israel kumpipate lal lai thu gelhna bu-ah a tuang a hikei maw?

¹³Og Joas la sig til hvile hos sine fedre, og Jeroboam satte sig på hans trone. Joas blev begravet i Samaria hos Israels konger.

¹³Huan, Jehoas a pi leh pute kiangah a ihmutaa; huan Jeroboam a laltutphah tungah a tua huan, Jehoas bel Samari Khuaah Israel kumpipate lakah a vui uhi.

¹⁴Da Elisa var falt i den sykdom som han døde av, kom Israels konge Joas ned til ham og bøide sig gråtende over ham og sa: Min far, min far! Israels vogner og ryttere!

¹⁴Huan, Elisa bel a sihpihna ding chinatnain a na chinata a; huchiin Israel kumpipa Jehoas a kiangah a hoh suka, a kaha, pa, pa, Israelte kangtalai leh sakol tung tuang mite heutu, a chi a.

¹⁵Da sa Elisa til ham: Hent en bue og nogen piler! Så hentet han en bue og nogen piler til ham.

¹⁵Huan, Elisain a kiangah, Thalpeu leh thalte honla dih, a chi a; huan, thalpeu leh thalte a honla a.

¹⁶Og han sa til Israels konge: Legg din hånd på buen! Og han la sin hånd på den. Og Elisa la sine hender på kongens hender.

¹⁶Huan, Israelte kumpipa kiangah, Thalpeuh Lenin, a chi a; huchiin a lena. Huan, Elisain kumpipa khut tungah a khut a nga a.

¹⁷Så sa han: Lukk op vinduet mot øst! Og han lukket det op. Da sa Elisa: Skyt! Så skjøt han. Da sa han: En frelsens pil fra Herren, en frelsens pil mot syrerne! Du skal slå syrerne i Afek og gjøre ende på dem.

¹⁷Huan, aman, Suahlam tohlet hong dih, a chi a; huan, a hon honga. Huan, Elisain, kapin, a chi a; huan, a kapa. Huan, aman, Toupa zohna thal, Suriate zohna thal ahi; Aphek khuaah Suriate mang thang vek zou khopin na zou sin hi, a chi a.

¹⁸Så sa han: Ta pilene! Og han tok dem. Da sa han til Israels konge: Slå på jorden! Og han slo tre ganger; så holdt han op.

¹⁸Huan, Thal honla dih. Huan, Israel kumpipa kiangah, Lei sun dih, a chi a; huchiin thum vei a suna, a tawp.

¹⁹Da blev den Guds mann vred på ham og sa: Du burde ha slått fem eller seks ganger; da hadde du slått syrerne og gjort ende på dem; men nu skal du bare slå syrerne tre ganger.

¹⁹Huchiin Pathian mi bel a tungah a heha, Nga vei guk vei na sut ding eive; huchiin Suriate mangthang vek khopin na zou ding. Ahihhangin Suriate thum vei kia zou ding na hi ta ve, a chi a.

²⁰Så døde Elisa, og de begravde ham. Ved årets begynnelse pleide moabittiske herjeflokker å falle inn i landet.

²⁰Huan, Elisa a si a, a vui uh. Huan, kum ahong kiveiin, Moabte pawlten a gam uh a hongsim ua.

²¹Så hendte det mens de var i ferd med å begrave en mann, at de fikk se en herjeflokk; da kastet de mannen ned i Elisas grav, og med det samme mannen rørte ved Elisas ben, blev han levende igjen og reiste sig op på sine føtter.

²¹Huan, mi khat a vui sin lai tak un hichi ahi a, ngaiin, mi pawl khat a mu ua; huchiin huai mi Elisa hanah a khe mawk ua; huan, a luangin Elisa guhte a sukkhak takin, a hong hing nawna, a dingta hi.

²²Kongen i Syria Hasael hadde trengt Israel så lenge Joakas levde.

²²Huan, Suria kumpipa Hazaelin Jehoahaz damsung tengin Israelte a simmoh gige a.

²³Men Herren var dem nådig og forbarmet sig over dem og vendte sig til dem for den pakts skyld som han hadde gjort med Abraham, Isak og Jakob; han vilde ikke ødelegge dem, og han kastet dem ennu ikke bort fra sitt åsyn.

²³Himahleh Toupan Abraham kiang khawng, Jacob kiang khawng a thu a khun jiakin amau a hehpiha, a lainata, a limsaka, amau a hihmang nuam keia, a kianga kipan a paikhe nuam kei thek hi.

²⁴Men da kongen i Syria Hasael var død, og hans sønn Benhadad var blitt konge i hans sted,

²⁴Huan, Suria kumpipa Hazael a si a; a tapa Benhada a sikin a lal hi.Huan, Jehoahaz tapa Jehoasin Hazael tapa Benhadadin a pa Jehoahaz a sima, khua a laksakte a sut nawn, Joasin thum vei a zou a, Israel gam khuate a la nawn hi.

²⁵tok Joas, Joakas' sønn, de byer som Hasael hadde tatt fra hans far Joakas i krigen, tilbake fra Benhadad, Hasaels sønn. Tre ganger slo Joas ham og tok tilbake de byer som hadde hørt Israel til.

²⁵Huan, Jehoahaz tapa Jehoasin Hazael tapa Benhadadin a pa Jehoahaz a sima, khua a laksakte a sut nawn, Joasin thum vei a zou a, Israel gam khuate a la nawn hi.