¹Manasse var tolv år gammel da han blev konge, og han regjerte fem og femti år i Jerusalem; hans mor hette Hefsiba.

¹Manasi A lal pattungin kum sawm leh kum niha upa ahia; Jerusalem ah kum sawmnga leh kum nga a lal: a nu min Hephzi-bi ahi.

²Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, efter de vederstyggelige skikker hos de hedningefolk Herren hadde drevet bort for Israels barn.

²Huan, TOUPAN Israel suante maa a delhkhiaksa namten thil kihhuai tak a hih sekte uh bang, TOUPA mitmuhin thil hoih lou pipite a hihsek a.

³Han bygget op igjen de offerhauger som hans far Esekias hadde ødelagt, og reiste altere for Ba'al og gjorde et Astarte-billede, likesom Israels konge Akab hadde gjort, og han tilbad hele himmelens hær og dyrket den.

³A pa Hezekiain a hihsiatsa mun sangte a dingsak nawna; Israel kumpipa Ahab hih bangin Baal maitamte a dingsaka, Asera te a bawla, vana om tengteng a biaa, a na uh a sem.

⁴Og han bygget altere i Herrens hus, enda Herren hadde sagt: I Jerusalem vil jeg la mitt navn bo.

⁴TOUPAN Jerusalem ah ka min ka omsak ding, a chihna TOUPA inah maitamte a bawla.

⁵For hele himmelens hær bygget han altere i begge forgårdene til Herrens hus.

⁵TOUPA in huang sung intual nih ah vana om tengteng adin maitam a bawl.

⁶Han lot sin sønn gå gjennem ilden og gav sig av med å spå av skyene og å tyde varsler og fikk sig dødningemanere og sannsigere; han gjorde meget som var ondt i Herrens øine, så han vakte hans harme.

⁶Huan, a tapa meiah a lutsaka, aisan te bang a chinga, bum te bang a hiha, dawi aisansiam jawlte leh bumsiamte a guaiguai hi: TOUPA mitmuhin thil hoih lou thupi mahmah a hehsak dingin a hih nak sek hi.

⁷Og han satte det Astarte-billede han hadde gjort, i det hus hvorom Herren hadde sagt til David og hans sønn Salomo: I dette hus og i Jerusalem, som jeg har utvalgt blandt alle Israels stammer, vil jeg la mitt navn bo til evig tid,

⁷Huan, TOUPAN David leh a tapa Solomon kianga, Hiai in leh Jerusalem khua, Israel chi tengteng laka ka telah ka min khantawnin ka omsak ding;

⁸og jeg vil ikke mere la Israel vandre hjemløs bort fra det land jeg gav deres fedre, så sant de bare gir akt på å gjøre alt det jeg har pålagt dem, efter hele den lov min tjener Moses gav dem.

⁸Thu ka piak tengteng leh ka sikha Mosiin dan a piak bang tengteng a pom peuh mah uleh a pi leh pu te uh ka piaksa gam akipan Israelte khete leng ka kalsuan khe sak nawn sam kei ding, ana chih khitsa inah Asera lim a bawl a koiha.

⁹Men de vilde ikke høre, og Manasse forførte dem, så de gjorde ennu mere ondt enn de hedningefolk som Herren hadde utryddet for Israels barn.

⁹Himahleh apom nuamkei ua; Toupan Israel suante maa a delhkhiaksa namte hih sang thama thupizaw thil hihkhial ding in Manasiin mite a khemkhem a:

¹⁰Da talte Herren ved sine tjenere profetene og sa:

¹⁰Huan, Toupan a sikha jawlneite zangin thu a gena;

¹¹Fordi Judas konge Manasse har gjort disse vederstyggelige ting - gjort det som er verre enn alt det amorittene som var før ham gjorde, og tilmed har forført Juda til synd med sine motbydelige avguder,

¹¹Juda kumpipa Manasiin hiai thil kihhuai takte a hih a, aman Amorte sang thamin a hih khial thupi hi, Judate a milimtea thil hihkhelhsak jiakin:

¹²derfor sier Herren, Israels Gud, så: Se, jeg fører ulykke over Jerusalem og Juda, så det skal ringe for begge ørene på hver den som hører om det.

¹²Toupa, Israel Pathian in hi chi in achi: Ngai dih ua, Jerusalem leh Juda tungah a za peuhmahte bil langnih in khengzou khop thil hoih lou ka hontungsak sin hi.

¹³Jeg vil utstrekke samme målesnor over Jerusalem som over Samaria og bruke samme vektlodd som mot Akabs hus, og jeg vil tørke bort Jerusalem, likesom en tørker av et fat og når det er avtørket, snur op ned på det.

¹³Samari tehna khau leh Ahab inko ulum khai Jerusalem tungah ka khung ding a: huan, min a kuang a nula, a kilumlet sak bang mai in Jerusalem ka nul ding hi.

¹⁴Og jeg vil støte fra mig levningen av min arv og overgi dem i deres fienders hånd, og de skal bli til bytte og rov for alle sine fiender,

¹⁴Huan, ka goutan om sun te ka pai khe ding a, a mel ma te uh khut ah ka pe ding:

¹⁵fordi de har gjort hvad ondt er i mine øine, og egget mig til vrede fra den dag deres fedre gikk ut av Egypten og like til denne dag.

¹⁵Huchi in a pi-le-pu te uh Aigupta gama a hong pawt nung uh tuni pha a ka mit muh a thil hoih lou pipi ahih ua, hon heh sak jiakun a melma te uh tengteng mat ding leh gallak ding ahi ding uh, chi in a chi a.

¹⁶Manasse utøste også uskyldig blod i så stor mengde at han fylte Jerusalem dermed fra ende til ende, foruten den synd at han forførte Juda til å synde og gjøre hvad ondt var i Herrens øine.

¹⁶Toupa mitmuh a thilhoihlou tak hih a Judate thil hih khial sak a khelhna simlou in Manasi in poikhoihlou sisan nakpi tak in a suah lai a, Jerusalem dung leh vai a dim hi.

¹⁷Hvad som ellers er å fortelle om Manasse og om alt det han gjorde, og om den synd som han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike.

¹⁷Huchi in Manasi tanchin dang te, a thil hih teng teng, a thil hih khelh te Juda kumpipate lal lai thu gelh na bu ah a tuang ahi kei mo?

¹⁸Og Manasse la sig til hvile hos sine fedre og blev begravet i haven til sitt hus, i Ussas have, og hans sønn Amon blev konge i hans sted.

¹⁸Huan, Manasi a pi-le-pute kiangah a ihmu a, Uzza huana amah in chin huan ah a vui ta uh; huchi in atapa Amon a sikin a lal ta hi.

¹⁹Amon var to og tyve år gammel da han blev konge, og han regjerte to år i Jerusalem; hans mor hette Mesullemet; hun var datter av Harus og var fra Jotba.

¹⁹Amon bel a lal pattungin kum sawmnih leh kum nih a upa ahi; Jerusalem ah kum nih a lal a; a nu min Mesulemeth, Jotba khua a Haruz tanu ahi.

²⁰Han gjorde hvad ondt var i Herrens øine, likesom hans far Manasse hadde gjort.

²⁰Huan, a pa Manasi hih bangmah TOUPA mitmuhin thil hoih lou tak ahih sek nak hi.

²¹Han vandret i alle deler på den vei hans far hadde vandret, og dyrket de motbydelige avguder hans far hadde dyrket, og tilbad dem.

²¹A pa lampi tot tengteng a tawn teia, milim na a septe a sema, a be tei hi:

²²Han forlot Herren, sine fedres Gud, og vandret ikke på Herrens vei.

²²Huchiin TOUPA, a pi leh pute Pathian a paisan a, TOUPA lampi a tawn kei.

²³Og Amons tjenere sammensvor sig mot ham og drepte kongen i hans hus.

²³Huan, Amon sikhaten amah a guk sawm ua, kumpipa amah inah a hih lum uhi.

²⁴Men landets folk slo ihjel alle dem som hadde sammensvoret sig mot kong Amon, og så gjorde de hans sønn Josias til konge i hans sted.

²⁴Himahleh huai gama miten kumpipa Amon guk sawmmite tengteng a hihlum thuk vek ua; huchiin huai gama miten a tapa Josia a sikin kumpipa dingin a bawl ta uhi.

²⁵Hvad som ellers er å fortelle om Amon, om det han gjorde, det er opskrevet i Judas kongers krønike.

²⁵Huchiin Amon thilhih tanchin dangte Juda kumpipate lal lai thu gelhna bu ah a tuang ahi kei maw?Huan, Uzza huana amah hanah a vui ua: huan, a tapa Josia a sikin alal pan hi.

²⁶Han blev begravet i sin grav i Ussas have, og hans sønn Josias blev konge i hans sted.

²⁶Huan, Uzza huana amah hanah a vui ua: huan, a tapa Josia a sikin alal pan hi.