1Da sa Elisa: Hør Herrens ord! Så sier Herren: Imorgen ved denne tid skal et mål fint mel være å få for en sekel og likeså to mål bygg for en sekel i Samarias port.
1Huan, Elisain, Toupa thu na naja un; Toupan hichiin a chi: jingchiang hichih hun ding khawngin Samari kulh kongpi bulah tangbuang nel chih tehna khat sekel khatin a khawng ding ua, barli-buh tehna nih sekel khatin, chiin, a gen a.
2Men den høvedsmann hvis hånd kongen støttet sig på, svarte den Guds mann: Om så Herren gjorde luker på himmelen, hvorledes skulde slikt kunne hende? Han svarte: Du skal få se det med egne øine, men ikke få ete derav.
2huan, sepaih heutu kumpipan a khut a hong ngaihpan Pathian mi a dawnga, Ngaiin, Toupan vanah tohlet hongsin veh e! Huchibang ahi thei mahmah ding hia? A chi a. Huan, aman, ngaiin, na mit in zaw na mu na ding a, nek a hihleh na ne sin kei hi, achi a.
3Foran byporten var det fire spedalske menn; de sa til hverandre: Hvorfor skal vi bli sittende her til vi dør?
3Huan, kulh lutna kongpi bulah phak li a om ua; amau, bang ding a sih ngak lel a tu nilouh ihi ua?
4Sier vi: Vi vil gå inn i byen, så er det hungersnød i byen, og vi må dø der, og blir vi sittende her, må vi også dø; så kom nu og la oss gå over til syrernes leir! Lar de oss leve, så lever vi, og dreper de oss, sa dør vi.
4Kho sungah lut mai ni, chi sin le hang, khosung a kial ua, I va si mai sin ngal ua; Huan, hiai ah tu nilouh sin le hang, I si thouthou sin ngal ua, huchiin kisa dih ua, Suria sepaihte kiang lamah iva lut peuhmah mai ding uh; a hon hoi uh leh I hing dia; a hon thah uh leh si ihi maike, chi in a kihou ua.
5Så stod de op i aftenskumringen for å gå inn i syrernes leir; og da de kom til utkanten av syrernes leir, fantes det ikke en mann der.
5Huchiin Suriate giah mun a hoh diingin khomui in a kuan ua; Huan, Suria giah mun tuah masak ava tun un, ngaiin, kuamah ana omkei ua.
6For Herren hadde latt syrernes leir høre lyd av vogner og hester, lyden av en stor hær; da sa de til hverandre: Du skal se Israels konge har leid hetittenes konger og Egyptens konger mot oss til å overfalle oss.
6Toupan Suria sepaihte kangtalai husate, sakol husate sepaih tampi husate ana zasak a; huchiin, Ngai un, Israel kumpipan Hit kumpipate, Aigupta kumpipate ei hong sual singa guai eive, chiin a kihou ua.
7Og de brøt op i aftenskumringen og flyktet; de forlot sine telt og sine hester og asener, hele leiren som den stod der, og flyktet for å berge livet.
7Huchiin a thou ua.. khomuiin a taikekta uh, a puan inte uh, a sakolte uh, a sabengtungte uh leh a giahmun a omngei ngeiin a taisan ua, a taikek gawpta uhi.
8Da nu de spedalske kom til utkanten av leiren, gikk de inn i et telt og åt og drakk, og de tok sølv og gull og klær der og gikk bort og skjulte det; derefter vendte de tilbake og gikk inn i et annet telt og tok hvad der var, og gikk bort og skjulte det.
8Huan, huai mi phakte giahmun tuahmasak a vatun uleh puanin khatah a va lut ua, a ne un a dawn ua, huai a dangka sikte, dangkaengte, puansilhte a la ua, a vasel ua; huan, a nungkiik nawn ua, puanin dangah a lut nawn ua, huai a long a la ua, a vasel uh.
9Men så sa de til hverandre: Det er ikke rett det vi gjør; idag kan vi bære frem et gledelig budskap; tier vi stille og venter til morgenen gryr, så faller det skyld på oss; så kom nu og la oss gå inn og melde det i kongens hus!
9Adenchiangin, I hih dek hetkei; tuni tanchin kipahhuai tun ni ahi a, ei I dai dide ua; khovak I ngak leh zaw gawtna I tuak ding uh; huchiin kisa un, kumpipa inkote I vahilh ding ua, chiin a kihou ua.
10Så kom de og ropte til vakten ved byporten og fortalte det og sa: Vi kom til syrernes leir; det var ikke en mann å se eller lyden av et menneske å høre, men hestene og asenene stod bundet, og teltene var som de pleier å være.
10Huchiin kho kongkhak vengmi a va sam ua; Suriate giahmun ah ka va hoh ua, huan, ngaiin, kuamah ana omkei ua, mihing husa himhim leng a omkei, sakolte leh sabengtung kia a na kikhih a, puaninte leng a om ngeingeiin a om uhi, chiin a hilh ua.
11Portvokterne ropte det ut, og det blev meldt helt inn i kongens hus.
11Huan, kongkhak vengmite a sama; huan, amau kumpipa insunga mite a vahilh ua.
12Da stod kongen op om natten og sa til sine menn: Jeg skal si eder hvad syrerne har gjort mot oss; de vet at vi lider hunger, derfor har de draget ut av leiren for å skjule sig på marken og tenker som så: Når de nu drar ut av byen, så griper vi dem levende, og så kan vi komme inn i byen.
12Huan, kumpipa janin a thou a, a sikhate kiangah, Suriate honbawl dan ka hon hilh peuhmah ding. I gilkial dan uh athei ua; huaijiakin, Khopi akipan a hongpawt uleh a hingin I na man ding ua, kho sungah I lut ding ua, chiin gamlaka bu dingin a giahmun uh pawtkhiak san ihi uh, a chi a.
13Men en av hans menn svarte: La nogen av dine folk ta fem av de hester som ennu er tilbake her i byen! Det kan jo ikke gå dem verre enn hele mengden av israelitter som ennu er tilbake her, eller verre enn hele mengden av israelitter som er omkommet. Og la oss så sende dem avsted, så får vi se!
13Huan, a sikha khatin a dawnga, Khopi a sakol om sunte laka nga kuate hiam pi sak dih ve, (ngaiin, Israel mipite, a dam laite tengtengte Israel mipite si banga sehte bangmah ahi himhim uhi; ) huchiin a va sawl peumah ding uh, a chi a.
14Da tok de to vogner med hester for, og kongen sendte dem efter syrernes hær og sa: Dra avsted og se hvordan det har sig!
14Huchiin kangtalai kaia zat sakol nih api ua; huan, kumpipan, Va en dih ua, chiin, Suria sepaihte delh dingin a sawla.
15Så drog de efter dem like til Jordan og fant hele veien full av klær og andre ting som syrerne hadde kastet fra sig da de i angst ilte avsted; og sendebudene vendte tilbake og meldte det til kongen.
15Huan, Jordan lui phain a va delh ua; huan, ngaiin, Suriaten a kin jiak ua a paih uh puansilhte leh vante lam tawnin a om jeljul a. Huan, a mi sawlte a hongkiik nawn ua, kumpipa a honghilh ua.
16Så gikk folket ut og plyndret syrernes leir; da blev et mål fint mel å få for en sekel og likeså to mål bygg for en sekel, efter Herrens ord.
16Huan, mipi a pawt khia ua, Suriate giahmun a valok ek uh. Huchiin Toupa thu bang ngeiin tangbuang nel te tehna khat sekel khatin a khawng ua, barlibuh tehna nih sekel khatin.
17Kongen hadde satt den høvedsmann hvis hånd han støttet sig på, til å ha opsyn med porten; men folket trådte ham ned i porten, så han døde, således som den Guds mann hadde sagt - som han hadde sagt dengang kongen kom ned til ham.
17Huan, kumpipan sepaih heutu a khut a hong ngaihpa kulh kongpi vengpain a sep a; huan, mipiten a kulh kongpi bulah a chilta ua, Pathian miin a kianga kumpipa a hongpai suk laia a nagen bangin a sita hi.
18For da den Guds mann sa til kongen: Imorgen ved denne tid skal to mål bygg være å få for en sekel og likeså et mål fint mel for en sekel i Samarias port,
18Hichi ahi a, Pathian miin kumpipa kianga, Jingchiang hichih hun ding khawngin Samari kulh kongpi bulah barlibuh tehna nih sekel khatin a khawng ding ua, tangbuang nelte tehna khat sekel khatin, a chiha,
19da svarte høvedsmannen den Guds mann: Om så Herren gjorde luker på himmelen, hvorledes skulde det kunne gå således til? Han svarte: Du skal få se det med egne øine, men ikke få ete derav.
19Huan, sepaih houtuin Pathian mi a dawna, ngaiin, Toupan vanah tohlet a hong sin hi! Huchibang ahi thei mahmah dia hia? Chia, aman, Ngaiin, namitin jaw na mu ngei dinga, nek a hihleh na ne sin kei hi, chia a gen;Huchibang takin a tungah a hongtungta hi; mipiin kulh kongpi bulah a chil ua, a sita hi.
20Og således gikk det ham; folket trådte ham ned i porten, så han døde.
20Huchibang takin a tungah a hongtungta hi; mipiin kulh kongpi bulah a chil ua, a sita hi.